Bokelskere.no

Hvis det ikke er en heksejakt, så foreslår jeg at dere bare hopper over sitatene. Hun er i sin fulle rett til å skrive dem, vi har ytringsfrihet i dette landet. Ja, det er en politisk tone, og det er helt uproblematisk. Dette er et politisk tema, det er en krig.

Du antyder igjen at uttalelser om krigen reflekterer på norske (og andre jøder) i ditt andre (og forsåvidt tredje) avsnitt i svaret til meg. Som sagt - man skal være ytterst forsiktig med å med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Det er faktisk lov å uttale seg om denne krigen, og det er lov å kritisere Israel hvis det er det man ønsker.

I ditt tredje avsnitt skriver du om nøytralitet og vær varsom plakaten. Dette er retningslinjer for media. Her er vi privatpersoner. Vi trenger ikke å tenke på disse tingene i like stor grad, så lenge vi følger norsk lov - og det gjør vi.

Edit - tillegg:
Det pågår en krig hvor et folk er i ferd med å bli utslettet, og det er så alvorlig at dette burde diskuteres i alle mulige fora. Også her.

passert 300 sider

Historien om legelivet utenfor Paris er trist, mistrøstig og uten håp. Men samtidig er språket og observasjonene så presise, tankevekkende og fantastiske at jeg stadig tar meg i å ville sitere. Fortelleren slår til alle kanter, fattige, rike, geistlige, akademikere, portnerkoner, barn og foreldre, alle blir beskrevet i treffende vendinger. Det er nok ikke tvil om at hjertet og omtanken ligger hos de svake, men det er absolutt ikke en naiv og idylliserende sympati.

«Hva det øvrige angår, kan vi streve så mye vi vil. Vi snubler, glir og drukner oss i alkohol - et utmerket konserveringsmiddel for såvel levende som døde - men vi kommer ingen vei. Det er bevist for lenge siden. Og dette til tross for at vi i hundrevis av år har sett hvordan trekkdyrene våre fødes, pines og dør uten å ha opplevd annet enn å slepe talløse forgjengerens fiasko et stykke videre. Som om vi ikke burde forstått hva det er som egentlig foregikk? Bølge etter bølge av unyttige vesner ruller mot oss fra tidenes osean og dør som et skvulp foran føttene våre, og likevel blir vi stående og håpe på et eller annet...Vi duger ikke engang til å tenke oss døden.»
(295)

Det er en slags apati, en håpløshet, likevel et slags naivt håp som fremstilles som en dumskap og en livsforutsetnng. Som pasientene på turberkoloseklinikken som ikke drømmer om å bli friske, men å bli syke nok til å erklæres uføre. Da er de verdige nok til trygd.

Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?

Dette er ett av de "vanskeligste" skuespillene til Jon Fosse synes jeg - mye å tenke over her - ga det en omtale for 13 år siden og repeterte det nå. Kanskje du forstår litt mer av omtalen min i Reading Randi

Jeg har fått fulgt en del av sendingen. Utrolig flott opplegg, og det egnet seg veldig godt å lytte til dette.

Denne lørdagskvelden har jeg blitt medlem i Audible igjen, for jeg ble hekta på en serie av Sharon Bolton, og den siste boka, den femte så langt, er ikke oversatt og det tar for lang tid å kjøpe den på nett. Så nå er det tid for tolv timer med "The Pact". Det er langt til James Lee Burke, og fra London til Lousiana, men plutselig hørte jeg poesien hos Bolton også. Det er én grunn, en annen felles modus er å vise det menneskelige i alle som er med. Det er ikke så mange uten riper og brister her. Det er bra det er lydbok, for sist helg var det bøker, og da ble det dårlig med juleforberedelser, og knapt nok tacomiddag. Så ble jeg ferdig, og alle her vet hvordan det er å lukke en bok uten utsikter til en fortsettelse. Men nå blir det altså lydbok i kveld og i morgen. En fin søndag blir det, ikke så kaldt heller.

Jeg har fått tid til noe. Må bare nevne at en jeg kjenner som nesten aldri leser har blitt helt hekta på dette maratonet! :))

Håper du er bedre i dag Readninggirl30.
Denne helgen har jeg dykket ned i skal-leselisten…har funnet på noe genialt som gjør det særs spennende å ta en kikk inn i det sammensuriet, jeg velger meg en bokstav, denne gang L og ser hva som gjemmer seg der…Lewis,Jim: «Hvorfor treet elsker øksen», har fullstendig glemt alt om hvorfor jeg lagret den en gang men siden jeg jo ønsker å være standhaftig så ble den lånt på bibben i går. Faktisk virker den lesverdig og det blir jo artig å se etterhvert hvor det bærer hen.
Ha en hyggelig helg, kanskje med Fosse, 40-timersen…!

Det har bodd mennesker på denne landstripen øst ved Middelhavet i tusenvis av år. Også på 1800-tallet da Palestina lå under Det osmanske riket og den sionistiske immigrasjonen startet.

Ilan Pappe skriver:
«… som et land åpent for endring og modernisering, begynte Palestina å utvikle seg til en nasjon, lenge før sionistbevegelsen kom. (…) Som den rake motsetning til ørken, var Palestina en blomstrende del av Bilal al-Sham (landet i nord), eller datidens Levanten. Samtidig betjente en rik jordbruks-industri, småbyer og historiske byer en befolkning på en halv million, like før sionistene innvandret.
Ved utgangen av 1800-tallet var dette en anselig befolkning, hvorav som ovenfor nevnt, bare en liten prosentandel var jødisk.» (side 23)

Det var altså ikke Pappe, men sionistledere som tok i bruk uttrykket «et land uten folk til et folk uten land». Uttrykket skulle rettferdiggjøre den sionistiske immigrasjonen, og ble videre brukt aktivt i diskusjonene rundt opprettelsen av staten Israel, også av norske politikere og Israel-venner. Ideen om et folketomt Palestina skulle berede grunnen for opprettelsen av den nye jødiske staten. Dette er hva Pappe kaller en myte, og er en av de ti mytene om Israel han slår hull på i sin bok.

Ellers er jeg litt usikker på hvilken bok du sikter til Tralte. «The Innocents Abroad» av Mark Twain? Har du lest den? På siden din har du skrevet at du skal lese den.

Nå har vi heldigvis ytringsfrihet i Norge, og det å diskutere Israel-Palestinakonflikten under sitater (eller en bokomtale eller en diskusjon) fra en bok om Gaza er selvfølgelig helt innafor. Det er skrevet utallige bøker om denne konflikten, og mange av oss har lest en eller flere av dem.

Etter min mening er dette det beste nettstedet for å samtale om bøker. Man må selvfølgelig tåle at det diskuteres om bøker man ikke er interessert i, eller bøker man ikke liker eller ikke liker innholdet i.

Denne helgen har jeg samme form som deg, Readinggirl30. Det blir hjemmehelg helt klart! Jeg leser meg fortsatt igjennom Leksikon om lys og mørke, av Simon Stranger. Ut over det så har jeg ingen planer om å lese noe. God bedring til deg, og god adventshelg til alle!

Så opphetet som det nå er i en annen tråd her inne, kvier jeg meg nesten for å si at jeg fortsatt befinner meg i Midtøsten. Men jeg skal holde meg til litteraturen.

Jeg leser Ti myter om Israel av den israelske historikeren Ilan Pappe (f. 1954). Pappe tar for seg de mest sentrale og seiglivete påstandene om sitt hjemland. Én av dem er at Palestina lå som et folketomt og udyrket område da staten Israel ble opprettet i 1948 og innvandringen av sionister og jøder skjøt fart. En annen er at verdens jøder utgjør ett folk som har en særskilt rett til det de (ikke alle) kaller Det hellige land, gitt dem av Gud. Nå, ved inngangen til Gaza-krigens tredje måned, synes ikke mye hellig. Om en ønsker å forstå det som skjer, er kunnskap viktig - både om fortid og nåtid. Jeg vil anbefale Pappe som en, etter mitt skjønn, pålitelig og grundig kilde. Se også Rosa99’s fyldige omtale på bokens side her på Bokelskere.

Så har jeg spandert på meg to små bøker på tilbud:
En liten detalj av palestinske Adania Shibli. Boken har fått gode omtaler og favner både fortid og nåtid. Etter få sider sitter jeg med en foruroligende følelse.

Fire julefortellinger av Selma Lagerlöf etter anbefaling av Ellen E. Martol. Jeg skal gjøre som deg, Ellen, lese en fortelling hver søndag i advent. Med en liten justering siden jeg kom i gang for sent. Lagerlöf er jeg glad i, og dette er bare til hygge og glede.

God bedring, Readinggirl og god helg til alle.

Du kan prøve goodreads.com. 99 % av det som foregår her inne dreier seg om bøker og omtaler.