Jeg likte.den nynorske best, fra Fonna forlag. Språket er konservativt. Men oversettelsen til Geir Kjetsaa er også fin. "Krig og fred" er sikkert den boka jeg har lest flest ganger.
"Bokens folk" er fortsatt boka jeg leser på dagtid. På nattbordet ligger "Lungeflyteprøven" av Tore Renberg og "Mytteriet på Wager, en beretning om skipbrudd, opprør og mord" som har David Grann som forfatter. Det var veldig lang venteliste på biblioteket på den boka. Alle er gode bøker, og det er litt rart, eller kanskje ikke, at de også er historiske bøker. Bokens folk går nokså raskt fremover til vår tid, mens de to andre handler om spesifikke hendelser og holder seg der, antakelig. Så det. Men jeg har handlet på Bookis også, altså bruktbøker. Jeg ville lese "Stargate" og jeg ville eie "Vinternoveller" som jeg likte godt, begge er skrevet av Ingvild H. Rishøi. På Bookis er det smart å kjøpe flere bøker fra samme selger, visstnok, fordi man sparer porto og andre avgifter. Da får jeg også bøker som jeg ikke nødvendigvis har på ønskelista. Jeg valgte "Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen" av Hilmar Rommetvedt, fordi jeg er interessert i hvordan stadig færre mennesker og institusjoner får mer og mer makt, alt fra våre dagligvarekjeder til Elon Musk. Tenk om vi til slutt blir styrt av den ene prosenten som er verdens rikeste, og har kontroll over alt fra nasjoner til dagligvarer, og i mellomtiden har vi hatt medier og politikere som ikke ser, eller snakker om, dette. Det er derfor vi bør lese/vite mer om det som skjedde før. For dette skjer ikke plutselig, men umerkelig over tid.
Jeg gjør som Piippokatta, og lytter til Doppler. Ut over det så leser jeg videre i bøker jeg har snakket om tidligere. Leseåret 2025 har en litt treig oppstart i så måte, men det går seg nok til. Ønsker alle en fin helg!
Korte og lange noveller med et preg av skrekk og eventyr
Jeg er med :)
Klart det - eg er med 😁
Så flott at du får sjanse til å dypdykke litt i HCA, jeg har bestilt en biografi beregnet på barn på biblioteket, begynner med den, så får jeg ser om jeg orker mursteinen som også finnes. Jeg kjenner ham kun fra eventyrene, gleder meg til å finne ut mer om ham.
Flere som har lyst å være med å lytte til "Doppler" via Leseklubben? Jeg henger meg på
Nye episoder av Leseklubben kommer 8. januar!
Dette kan jo være POP-UP lesesirkel nr. 2 😁
Takk for supert innspill, dette var gøy å lese :)
Hvordan jorden ble til
I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.
Gammelt eskimosagn
Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup
Den Norske Bokklubben - 1977
Jane Harper er blant mine krimfavoritter, og jeg har visst lest denne også. Denne jula skulle jeg lese mest mulig, men tiden, tiden blir borte mellom hver tanke. Så "Bokens folk" av Joel Halldorf har jeg kommet halvveis i, hvis jeg ikke teller sidene med noter. Historien om skrifter, lesing, trykking og spredning av ideer, eller bygging av sivilisasjoner er et av mine favorittemner. Jeg visste ikke at Irland var så langt fremme med å spre Guds ord i Europa, før Luther og Gutenberg. Det var et utall munker som reiste rundt, og de var katolikker da. De hadde håndskrevne tekster, og spredde ordet, som noen sier nå. Kirken var ofte lokalt forankret på den tiden, og det var mulig å ta med bikkja i kirka. For vitenskapene, ensrettingen og byråkratiet var en følge av trykkekunsten, som kom med Gutenberg. Nå har jeg kommet frem til avlatsbrevet, som en trykker i Barcelona leverte 142 950 av til et lokalt kloster rundt år 1500, og Gutenberg leverte sitt første ark i 1492. Både katolikkene og protestantene så nytten av løse typer og faste tekster, siden det gikk unna med produksjonen, og alle tekstene ble like. Kineserne hadde funnet opp de løse typene og papir som kunne legges oppå hverandre og bli en bok, men de trykket ikke for allmennheten. Det er jo også interessant. Så det var starten. Gleder meg til å lese videre, men det er andre oppgaver som må gjøres først. God leseuke til alle som leser.
Enda så rasande vi kunne bli på kvarandre, tenkte eg på slike diskusjonar med eit slags vemod, der eg lå og halvsov på sofaen, dei minte om ei tid som var borte, og som eg ofte tok meg i å sakne. Berre orda vi brukte; klassekamp, klassefiende og klassebevisstheit, demokratisk sentralisme, proletariatets diktatur, historisk materialisme. Vi brukte desse begrepa med den største sjølvfølge, og vi kunne naturlegvis ikkje forestille oss at vi, eller rettare sagt eg og alle andre på min alder, berre åtte, ti år seinare, aldri i livet ville ha funne på å uttale dei same orda utan å vere ironiske. Eller at dei få år etter det igjen skulle gli ut av språket og så og seie bli borte. Nesten som gamle menn med hatt. Som skrivemaskiner, korrekturlakk, videospelarar, opptakskassettar eller skvettlappen på bilar, tenkte eg, idet Therese kom inn på stua.
... eg kjente på ei takksemd som på ein eller annan måte sette meg i kontakt med ein søskenkjærleik eg ikkje hadde følt på mange år, og like før vi skulle til å avslutte arbeidsdagen, kom eg til å tenke på ein forskningsrapport eg hadde lese for ein del år sidan, og som eg såg for meg at han ville bli glad av å høre om; det handla om hjerterytmen til kroppsarbeidarar. Det var velkjent at hjerta til folk som song i kor, begynte å slå i takt mens dei song, men denne forskningsrapporten viste at det same skjedde med folk som arbeidde fysisk saman; etter ei stund begynte rett og slett hjertet til kvar enkelt å slå i takt med resten av arbeidarkollektivet.
Godt nytt år!
Jeg leste/hørte færre bøker enn året før pga av øyetrøbbel, men har sett desto fler (til dels) kjedelige serier.
For tiden fordyper jeg meg i Bente Imerslunds bok om finske folkegrupper. Jeg tror interessen startet med Britt Karin Larsens serie om folk på Finnskogen, deretter har bøkene til Mikael Niemi og andre gjort meg mer nysgjerrig. Nå venter jeg på del 2 av Ingeborg Arvolas Sanger fra Ishavet, Vestersand som forteller om kvener (og samer og nordmenn) i Finnmark.
Lydboken er Skygger av Sara Strömberg. Hun legger handlingen lenger sør (i Åre-traktene), men det er kaldt, snø og øde skogsveier og det trives jeg med nå. Godt skrevet krim! Jeg er glad for at jeg har del 2 i serien klar.
Godt nytt år!
Jeg har lest færre bøker i år enn i fjor, 84 bøker mot 93…men er godt fornøyd.
Den jeg holder på med nå er på 646 sider, så det tar jo litt tid og til tider et snirklete og omstendig språk kan jeg ikke lese fort, men hva gjør vel det! Jeg leser en særs god bok som er skrevet i 1860. Det er så levende skildringer… Boka er «Møllen ved Floss» av George Eliot. (Mary Ann Evans). Dette blir en favoritt!
Ha en fin helg med kulde og snø, god gammeldags januar! Bare å slå «en god gammeldags floke» :D