Bokelskere.no

Frå stogetrammen - skrev Tarjei Vesaas den siste sommeren han levde. Jeg opplever diktet som både vakkert og vemodig - skrevet av en dikter med en uvanlig god innsikt i både menneske og natur.

Frå stogetrammen

Skuggane sig innover sletta
som kjølige rolege venner
etter en steikande dag.

Vår hug er eit tagalt
skuggerike.
Og skuggane sig innover
med sine vennlege gåter
og si dimme bløming.

Dei første skuggespissane
når fram til
føtene våre.

Vi ser opp:
Er du alt der,
min mørke blom.

Tarjei Vesaas

Diktet er hentet fra Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa satt saman av Olav Vesaas - Aschehoug 2003

I forbindelse med diktet skriver Olav Vesaas: «Dette diktet skreiv Tarjei Vesaas den siste sommaren han levde - kladden er datert 10.juni 1969. Han skjøna kva som skulle koma. Likevel slo han to dagar seinare til med eit nytt dikt, eit glad-dikt, sjølv om han såg «svarte krossar i solelden».
Olav Vesaas (f.1935) er sønn av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.

Jeg beklager at jeg roter til diskusjonstråden for Fuglane med to dikt, men fristelsen ble for stor.

Flere bøker jeg skal lese iår

Vakkert!

Jeg går ofte inn i helgen uten å ha en bok jeg leser på. Så også denne. Så da får jeg skrive litt på søndagen i stedet :) I dag startet jeg å lese Det som forsvinner, av Brit Bennett. Jeg husker ikke hvordan jeg kom på at jeg ville lese denne, men antakeligvis har den blitt foreslått som en bok som passer til flere av punktene i årets leseutfordring i regi av The 52 book club reading challenge. Boka handler om identitet og rase, og om familie og tilhørlighet. Jeg har har akkurat startet å lese denne. Så langt, lettlest og interessant. Riktig god uke, alle!

Røykteppe av Thomas Enger og Lier Horst leste jeg nylig, og jeg likte den godt. Jeg har veldig sansen for Thomas Enger. Har prøvd å lese Lier Horst sin krim, men den likte jeg ikke så godt. Kombinasjonen av disse to forfatterne, derimot, er veldig bra.

Og…..han sier faktisk i samtalen at Tusten er et slags selvportrett. Fantastisk.

Nå er det to bøker som ligger strødd der jeg pleier å lese. Den ene er "Filmskaperen" av Daniel Kehlmann, som skriver på tysk, og antakelig ble funnet av meg en av de periodene da jeg trenger noe annet enn krim, og jeg har lest flere. Jeg er bare på side 24 ennå, men kan allerede se at hukommelse eller minner er et tema, så jeg blir med til siste side. Filmskaperen selv er en eldre mann som har glemt eller fortrengt mye, og jeg aner at det kretser rundt dilemma og samvittighet (fordi jeg har lest baksideteksten). Den andre boka er John Irving sin "Den siste stolheisen". Her finnes en mor som kjører slalåm på 1940- tallet, og en fraværende far, besteforeldre og hele slekta som Adam er henvist til når mor er bortreist. Det er ikke det verste livet man kan ha. Det kan minne om "Garps bok" , kanskje? Jeg håper det. God søndag til alle.

Må bekjenne at boken er ferdiglest. Var for vakker til å la ligge. Har søkt opp et intervju i NRK-arkivet med Mette Jansson. Fint bakteppe til boken.

Jeg er ikke noen dreven diktleser, men hennes dikt er så rett på sak og så vakre.

Utrolig fint skrevet om hvordan det er å leve sammen med en med rusproblematikk

En stor historie og mange enkeltskjebner som til sammen blir den store historien om mange fasetter av samfunnskritisk tenkning i Sovjetunionen etter krigen. Det er en stor roman med mange fortellinger og mange hovedpersoner (med mange navn - så litt krevevende er det å henge med). Det starter med Stalins død og møte mellom tre outsidere på en skole i Moskva, men vi hopper både i tid og hvilke karakterer vi følger gjennom romanen. Fellesnevneren er historien om hvordan Sovjetsamfunnets overvåkning og angiveri overfor annerledestenkende var. Lærerikt og tankevekkende, samtidig som det er godt skrevet.

Den nye våren var kjærkommen! :)

Vakkert. Hun skrev dette i forbindelse med sin kjærlighet til Gisle Straume som hun ble kjæreste med i 1984. Hun ble jo enke i 1970.

Endelig, etter å ha gått en lang herlig tur i solsteiken, kunne jeg sette meg til med en kopp kaffe og 703-siders boken min. «Herr Cevdet og sønnene hans» av Orhan Pamuk. Helt utrolig men det er debutboken hans utgitt i Tyrkia 1982. Kom på norsk 2012. Jeg har lest noe av ham tidligere og likt det godt, «Snø» og «Mitt navn er Karmosin» og nå ønsker jeg å lese enda fler av ham.
God helg til alle sammen.

Fin bok. Bare gode mennesker med gode intensjoner. Liker Mattis sine funderinger over naturen og livet. Tror Vesaas selv har sittet mye på en stein, som passer til det, og latt tankene få fritt spillerom.

Dette ble for langdrygt for meg

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Mange innledninger men når vi kom i gang, ga historien virkelig gass.