Norah siterer Æresrelatert kriminalitet av Terje Bjøranger (side 76)
14:16, 23. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
Påføring av skyld og skam virker over tid. Det bryter ned fornærmedes selvbilde og forsvarsevne, og derfor brukes det. Det fungerer. Et utall tradisjonelle arrangerte ekteskap blir "frivillig" inngått etter motivasjon på denne måten. Påføringen av skyld og skam trenger ikke en gang være uttalt - den utsatte har blitt fortalt hvordan ting fungerer, og sett situasjonen til søstre og kusiner, gjerne fra svært lav alder.
Efter någons död
Det var en gång en chock
som lämnade efter sig en lång, blek, skimrande kometsvans.
Den hyser oss. Den gör TV-bilderna suddiga.
Den avsätter sig som kalla droppar på luftledningarna.
Man kan fortfarande hasa fram på skidor i vintersolen
mellan dungar där fjorårslöven hängar kvar.
De liknar blad rivna ur gamla telefonkataloger -
abonnenternas namn uppslukade av kölden.
Det är fortfarande skönt att känna sitt hjärta bulta.
Men ofte känns skuggan verkligare än kroppen.
Samurajen ser obetydlig ut
bredvid sin rustning av svarta drakfjäll.
Tomas Tranströmer (1931-2015)
Tomas Tranströmer - Samlade dikter 1954-1996
Norah siterer Æresrelatert kriminalitet av Terje Bjøranger (side 126)
10:28, 23. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
En jente fra Midtøsten sa det slik: "Hos dere løser dere konflikter med å snakke, hos oss slår vi. Alt annet blir sett på som svakhet."
Riktig god helg!
For å gå til spørsmålet ditt først, om lesing av bøker med tyngre tema. Det varierer veldig hvilken «taktikk» jeg bruker. Noen ganger lager jeg en leseplan, hvor jeg skal lese så og så mange sider hver dag - eller uke. Ofte er jeg mest motivert for det om vinteren, gjerne i starten av et nytt leseår. Etter å ha lest en tyngre bok, leser jeg alltid en lettlest bok uten å ha noe spesielt formål med å lese den - som en slags belønning :) I år har jeg lest ferdig 3 veldig forskjelige bøker som det av ulike grunner har vært vanskelig å komme igjennom. Det var da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, The tree of Yoga, av B.K.S. Iyengar og Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen.
Akkurat nå leser jeg Den hemmelige historien, av Donna Tartt. Dette er hennes debutbok fra 1992. Boka fikk stor internasjonal suksess, og gjorde henne til litterær kultfigur. Boka lå 13 uker på New York Times bestselgerliste og er oversatt til 25 språk. Jeg har lest ca 50 sider, og så langt liker jeg den veldig godt. Språket er av en slik art at det fanger meg inn, og gjør (foreløpig) boka lett å lese - selv om det er en bok jeg har tenkt/trodd vil være en tyngre bok å lese. Vi får se hvordan det går videre :)
Jeg hører også på Nedtegnelser om sorg, av Chimamanda Ngozi Adichie på lydbok. Det er en bok om sorg, etter at forfatterens far dør. Jeg er veldig glad i CNA sine bøker, tekster og foredrag. Hun har en kraftfull stemme, berører veldig aktuelle temaer og skriver veldig bra.
Hei, Jostein. Vet ikke om du husker meg for det er unektelig lenge siden jeg har vært særlig aktiv på disse flotte sidene. Jeg ser innom av og til og noterte bla. dette flotte brevet til din mor. Og; jeg gikk gjennom de bøkene som hun hadde ervervet seg , de 100 som du så spandabelt og flott lar oss se her. Nå har det jeg har å si svært liten betydning , likevel fant jeg det kunne være av en viss verdi for deg å vite at av de 100 titler vi får se, har jeg hele 71 ( syttien) i mine hyller. Og dette er en slags anerkjennesle både av henens valg, og at du finner den verdi som både din mor og forfatterne fortjener. For: èn ting er å ha bøker, en helt annen er å lese dem. Og jeg er nok en smule krevende , man kan med hånden på mitt 80 år gamle hjerte si : Jeg har lest dem hver og en . Noen av Falberget har jeg nok lest, men er ikke eier av dem. Kjekt å værte på "gamle tomter" å se at nettstetdet fremdeles er oppegående. Dermed fikk jeg også en anledning til å ønske deg og andre kjente , en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen (bassebuff ).
Norah siterer Æresrelatert kriminalitet av Terje Bjøranger (side 22)
17:37, 22. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
En allmenn oppfatning av æresrelatert problematikk har vært at "det vil gå over av seg selv", når de etniske gruppene får bodd seg til i Norge. Fenomenet har blitt sett på som et integreringsproblem som vil forsvinne i takt med at minoritetene får utdanning, økonomisk støtte og arbeid. Så feil kan man ta. Problemet lever i beste velgående etter femti år med migrasjon og integreringstiltak, og fremstår for oss i fagfeltet som økende.
TanteMamie siterer Usynlig av Paul Auster (side 11)
17:04, 20. juni 2024* Ingen har det som favoritt.
Sant og si hadde jeg aldri støtt på den slags mennesker før, og fordi de to var så fremmede for meg, så uvante i sin væremåte, var det som de ble stadig mer uvirkelige jo lenger jeg snakket med dem — som om de var innbilte personer som utspant seg i hodet mitt.
Norah siterer Æresrelatert kriminalitet av Terje Bjøranger (side 18)
20:32, 19. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
Å bo i et fritt land, men samtidig leve i en lukket, tilbakestående, primitiv medbrakt kultur, var det samme som å smake på døden hver dag mens du luktet på friheten.
alle med hjertet i boka, for et herlig uttrykk, må innrømme at jeg aldri har hørt det før, det slo meg her og nå om det kanskje er ditt?
Engman er veldig bra! Leste de tre første bøkene hans rimelig raskt nå i år, og skal snart starte på flere :)
Norah siterer Jordmor på jorda av Edvard Hoem (side 166)
16:22, 18. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
Historiene om menneska, dei gode og dei dårlege, kveilar seg i kvarandre, knyter seg saman, bryt seg laus på nytt, forsvinn i halvmørkret, for så å bryte opp ein annan stad, der det ikkje lenger bur menneske som veit kven dei ein gong var.
Fin men tam historie
Har du opplevd noe traumatisk og smertefullt, lagrer du minnet ekstra godt. Kjenner du senere igjen mønstre som likner på noe fra denne hendelsen, iverksettes affekten i kroppen og påvirker alt på innsiden din. Det er som om hele sentralnervesystemet får en kraftig beskjed om at nå må du passe på, for nå er faren her.
I fellesskap ble den kollektive dødsangsten dyrket; redselen for ikke å komme til paradis, frykten for ikke å være god nok, muslimsk nok og rettroende nok. Jeg klarte aldri å presse ut tårer på bestilling og syntes disse samlingene med bønnekranser og bønnerop var uutholdelige.
God søndag :) Denne helgen leser jeg Dna, av Yrsa Sigurdadottir. En krim fra Island, og den første i serien om Freya og Huldar. Så langt, ganske spennende!
Å ofre seg for storfamilien var det som førte slekten videre. Livet var en farefull ferd der alle måtte tenke på familiens beste før sitt eget ve og vel. Det var livslærdom som var blitt gitt videre fra generasjon til generasjon, en medfødt refleks.
Tråkket du feil og brøt reglene, kom skammen. Den ble det familiære limet som hindret oss i å ta egne valg, var selve klisteret som sikret overlevelse og bandt vi-et sammen.
Randi som svar til Torill Revheim :
21:31, 15. juni 2024 Diskusjon: Diskusjonstråd til felleslesing av "Fuglane" av Tarjei Vesaas
Jeg må innrømme at jeg har hatt et anstrengt forhold til Vesaas siden jeg leste ham i skolesammenheng, for det som begynner å bli flere tiår siden. Jeg håpet at denne felleslesningen skulle bidra til å endre mine fordommer og la meg rive med. Det skjedde ikke. Beskrivelsene av de mellommenneskelige relasjonene er vare og fine, som leser får man en godhet for Mattis - men for meg kanskje i enda større grad Hege. Hege som strikker og strikker for å holde liv i dem, som har latt livet gå forbi og blitt grå i sin uselviske kjærlighet og omsorg for broren. Hun fortjener møtet med den romantiske kjærligheten, men fordi det blir sett gjennom det redde og sjalu blikket til Mattis blir det ikke hovedfortellingen. Men for meg blir naturbeskrivelsene og fuglene transportetapper som jeg ikke klarer å la meg engasjere av. Og Mattis - på den ene siden er det fint med en romanfigur med et annerledes blikk, men på den andre siden er han litt irriterende naiv...
(…)
Du måtte vara stark
händer det
att mänskor säjer
till mej
Och jag tänker
på allt som har hänt
- kanske
jag är stark
Ja, det er väl så
Jag är väl stark jag
Starka mänskor böjs inte
De bryts
och brister
-Märta Tikkanen
Århundradets kärlekssaģa, 1978
Sist sett
