Bokelskere.no

Diktsyklus om Illiaden med god rytme og fin flyt

Det er vanskelig å si, men jeg tror at valg av dyr, elgen, kun kom av sult, behovet for mat. Og elgen er et stort dyr med mye kjøtt. Nå skjer det jo det uvanlige at elgkalven fortsetter å holde seg i nærheten av Doppler, det oppstår et bånd mellom dem.

Sekvensen om det store kjønnsorganet ser jeg på som et uttrykk for Doppler sin måte å snakke på, dvs. rett fram, dette er kun en faktaopplysning.

Hva tenker du?

Føtter som avspeiler et liv

I fotpleierommet oppstår en egen form for intimitet. Kunden i fotpleiestolen, den hevbare «tronen», har overlatt sine nakne føtter i den kyndige fotpleierens hender. Blottstilt sine undersåtters skavanker og fortrinn. Sluppet den profesjonelle inn i sin intimsone for en på forhånd avtalt tid, til en avtalt pris. En hverdagslig situasjon og en innbydelse til fortrolighet.

Fotpleieren, bokens jeg-person, er en middelaldrende, omskolert forfatter. En kvinne som slet med å finne sin vei «i årene da du hverken er ung eller gammel», som brøt opp og ble elev på kurset «Fotpleie A på en skole for kroppspleie og kosmetikk som pompøst nok kalte seg akademi». Som jeg har forstått, bygger dette på Katja Oskamps egen historie.

Jeg-personen arbeider i en hudpleiesalong i forstaden Marzahn, i utkanten av Berlin, der tidligere DDR-borgere har flyttet inn. Kundekretsen utgjør et spekter av befolkningen, både i aldre og yrker. Oskamp lar oss bli kjent med sine personer med varme, humor og alvor. I løpet av få sider tegner hun opp personligheter og hele livsløp. Mennesker å bli glad i, selv de som kan synes aldri så håpløse. Og siden de fleste av dem er gamle mennesker, får vi gjennom deres historier også et bilde av Tysklands utvikling etter andre verdenskrig.

Med inngående kunnskaper om fotens anatomi, godt håndlag og kjærlighet behandler vår kvinne føtter av ymse slag, føtter som avspeiler kundenes liv. Og ikke minst er hun omsorgsfull og lyttende. Det er nesten så jeg får lyst til å bestille meg en fotpleietime selv, bli en «nykunde». Så vil det gjenstå å se om jeg blir en stamkunde eller en «strøkunde», en som stikker innom fra tid til annen.

Siden 6-erne sitter langt inne hos meg, blir det et sterkt terningkast 5.

Også eg har lese Isslottet av Vesaas - opptil fleire gonger. Likte den betre og betre….

Denne helga har eg lese ferdig Svar på brev frå Helga av B Birgisson! Det var ei bok som verkeleg gjorde inntrykk på meg - ikkje minst språkleg! Trur eg kjem til å lese den meir enn ein gong - sjølv om den også kunne vere litt krevjande!

Har ikkje hatt så veldig leselyst dei seinare vekene, men eg skal fullføre julegåva mi: Lorden av Renberg! Er litt usikker på kva eg skal sei, men trur eg ventar til eg har fullført…
Har ikkje lese ei einaste bok på fleire veker- ynskjer at leselysta mi skal kome tilbake ….

Jeg leste, som flere her, Isslottet i min ungdom, og gjenleste den for et par år siden. Den gjorde nesten enda mer vondt da. En gripende og allmenngyldig fortelling jeg sterkt kan anbefale.

Det har med min egen historie å gjøre. Jeg er interessert i mange ting, men de lange linjene som skaper oversikt og forklarer hvordan teknologi endrer liv og samfunn, det er litt som å få en åpenbaring. "Bokens folk" kom ut i fjor, og den er ambisiøs nok til å trekke linjene frem til vår tid. Forfatteren er god til å finne treffende eksempler fra historien og se etter hvordan det ellers sto til der og da. Så fortellingen om bokens folk skjer ikke i et vakuum. Vi få et lite innblikk i hva de drev med på den tida. Boka starter med hvordan Jesu ord ble spredd av de første disiplene, og så var vi i gang. Han peker på fortellingens kraft, som jeg ikke trenger å gjøre rede for her. Den, og så behovet for å spre det du selv tror på.

Noen dager etter fødselen til ett av barna mine kom ei venninne på barselbesøk med vin, sjokolade og en bok. Boken var Is-slottet av Tarjei Vesaas. Artig var det å oppdage at Vesaas hadde gitt en av hovedpersonene i boka samme navn som den nyfødte babyen vår. Jeg likte boka, men hadde neppe gitt den til noen i barselgave selv.:)
Denne helga har jeg tenkt å lese Elizabeth Strout sin bok Tell me Everything.i denne boka møtes Olive Kitteridge og Lucy Barton - og det blir det sikkert god litteratur av.

Dikt leses hver dag - og dagens dikt er:

Den neste mil
Du har gått den eine mil med meg
nå går eg den neste mil
med deg, og vi talar
om våre liv, om Virginia Woolf,
Albinoni, tidevatn, gamle
og nye dagar, vennskapskjærleik,
om sår som aldri vil gro
og vi gir kvarandre balsam, vi har
eit rikhaldig reiseapotek, både
tåredroppar og lattersalver.

Åse-Marie Nesse

Jeg kan ikke huske at jeg har lest Is-slottet, men det fikk jeg lyst til å gjøre. Vi har en travel sosial og kulturell helg, så det har ikke blitt så mye tid til lesing foreløpig bortsett fra å lytte til to nye episoder av Doppler. Neste bok ut er den tredje krimmen til Kristina Ohlsson om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg, Skoddehav. Dette blir den tiende boka jeg leser av henne, hun skriver godt. Fortsatt fin helg til alle bokelskere!

Den er interessant som bare det.

Jeg har lest is slottet men det er veldig lenge siden men jeg husker det som en sterk og følsom bok.
Forrige helg var jeg og leverte inn bøker på bibben og der sto det utstilt boka jeg er i gang med nå, den vekket min nysgjerrighet! Det er «Røde sirener. En ukrainsk familiehistorie.» av Victoria Belim. Jeg hadde aldri hørt om denne men etter å ha lest bak på boka at dette er et varmt portrett av fire generasjoner i en ukrainsk-russisk familie og samtidig en brennaktuell fortelling fra virkeligheten måtte jeg jo låne den og nå etter ca 40 sider er jeg veldig fornøyd med valget. Den kom i 2022 så den handler nok mest om Ukraina før krigen som utspiller seg nå…

Ha en herlig helg alle her på bokelskere.

Jeg har ikke lest noe av Tarjei Vesaas. Nå prøver jeg å lære en hund hvordan man avslutter å løpe etter ball, som jo krever at noen kaster den, og ferdigheten er å vente. Forresten tror jeg Tarjei Vesaas kunne vært en strålende hundeoppdrager, fordi han er så knapp i formen og ikke prater hele tiden. Det er bare å være tålmodig, men "bare å være tålmodig" er også en krevende øvelse. Andre interesser er vanskelig å prioritere, men jeg har klart å holde vanen med å lese etter frokost i helgene. Fortsatt "Bokens folk" av Joel Haldorff, som er en svensk teolog. Til og med Bibelselskapet selger denne boka. Den handler kort sagt om å spre ordet, og hvordan demokratier bygges opp, og hvordan teknologien endrer på hvordan vi gjør dette. Det var en voldsom økning i tempoet på trykkpressen da de begynte med dampmaskiner som motor, i stedet for manuell kraft. Det er en bok for vår tid. God helg til alle om leser dette.

Det hørtes lurt ut. Rekkefølgen er "Mormor og de åtte ungene i skogen", "Marte og Mormor og Mormor og Morten", "En liten takk fra Anton" og "Mormors promenade".

Er du klar for en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske? Les denne!

Jeg leste nylig nesten hele serien for mitt 5 år gamle barnebarn, og vi koste oss like mye begge to. Og barn kan ha både glede og godt av bøker som er fra andre tider.

Ja, det er nok å ta fatt. Det er Doppler selv, sykling og melk, og hvordan han ellers er og oppfører seg, og så er det vennskapet med elgen, døden og ikke minst det å være FLINK.
Hva vil Loe med dette da?. Er det bare helt absurd hele greien, eller er ting satt på spissen? Jeg vet litt om forfatteren Erlend Loe fra før som mange andre, og jeg har fått med meg det som er blitt sagt om Doppler både her og der, så man kan lett lese ting inn i teksten ut i fra denne kunnskapen, men jeg prøver helst å unngå det, og se hva jeg får ut av å lese (lytte til) denne teksten. Det er en artig leseopplevelse så langt. I tillegg står det tydelig om boken (i introduksjonen/vaskeseddelen) at der er en alvorlig undertone og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Det kan nok stemme med tanke på at han bryter ut av sitt vante liv som vellykket familiefar med livet ute i skogen. Hvorfor han bor i skogen, er sikkert ikke klart for oss lesere enda. Er han en fyr som har fått nok? Stopp verden jeg vil av? "Jeg har vært flink og mistet livet", mener Doppler. Erlend Loe bruker ofte virkemiddel som overdrivelse og humor i bøkene sine, og hovudpersonane er gjerne litt rare. Jeg aner ikke hvordan dette skal gå videre 😊

En problemstilling som tas opp (del 2) er forholdet mellom de store ting i verdenssammenheng (om å ta stilling) og våre private utfordringer i livet - meget interessant. Det er i forbindelse med oppussingen av badet i huset at han føler seg utfordret til å ta stilling i forhold til krigen i Irak. Det er forstyrrende at det skjer ting i verden som bagatelliser ting han holder på med (oppussing av badet), tenker Doppler. Ting blir snudd på hodet (ironi) for den "gamle" Doppler tenker partene burde vente med bombingen til de var ferdig med badet. Bombene suser over Eufrat eller Tigris mens de har på TV-en (uten lyd). Hvis han ikke tar oppussingen alvorlig, så kan hele prosjektet falle, og kanskje også ekteskapet. Det var mangt Doppler slipper å tenke på når han ligger i lyngen i skogen. Loe setter ting i perspektiv her. Interessant å tenke på, hva gjør vi selv? Sitter vi å koser oss med Tacoen mens bombene faller i Gaza?

Da har jeg også lyttet meg igjennom de neste episodene av Doppler. Inntrykket er (som det var tidligere) at dette er en rar bok. Jeg syntes den var morsommere første gangen, mens jeg nå fortsatt opplever at boka har mye å si. Loe bruker Doppler til å beskrive hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer, og tar tak i meningsløsheten med det at livet for de fleste av oss er forutbestemt. Vi bygger opp livene våre og går i en bestemt retning. Det er ikke så stort rom for annerledeshet. Doppler har brutt med dette.