Bokelskere.no

Takk for tilliten! Men jeg ser jo at andre har likt den godt, og siden du har boken i hus, kan du jo ta en titt på den.

Takk for advarselen! Jeg har fått den brukt, men kommer ikke til å bruke tid på den.

Ærlig talt, denne ble for kjedelig, - jeg må bare innrømme at jeg nå avbrøt den, hundre sider før jeg var i mål! Og det gjør jeg, som er i overkant interessert i historie og fortellinger om levd liv! Men det er lite liv over denne fiksjonsfortellingen, som Hoem kaller den, - vi kommer aldri under huden på Julie. Hoem har ytterst få kilder til hennes liv, og har ikke klart - eller villet - dikte frem stort mer enn ytre hendelser. Til gjengjeld har han gjort det til fulle, han har benyttet seg av alle tenkelige kilder til å beskrive hennes arbeidsoppgaver og omgivelser, - og for dem som er kjent i Bergen kan jo det ha en viss interesse, men for oss andre blir det for kjedelig i lengden. Det eneste positive, er at han lar henne ha en sterk personlighet med ønske om å være en selvstendig yrkeskvinne, uten mann og barn. Det er lett å tenke seg at en husjomfru var en "attergløyme", og det er sundt å få ristet litt opp i den oppfatningen.

Jeg tenker på det samme når jeg tenker på lesehest og bokorm. Begge er veldig glad i å lese.

Når 5-åringene begynner å spørre om fødsel og død, kan litteraturen være god å ty til. Jeg har gått til anskaffelse av Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby» og «Hvordan snakker man om døden». Har ikke prøvd dem ut på de tiltenkte enda.

Hvordan man lager en baby er så direkte, lettforståelig og humoristisk. Herlig!

Hvordan snakker man om døden når ikke på langt nær opp til førstnevnte. Etter mitt syn altfor voldsom og omfattende, «alt» skal med. Jeg jeg savner varmen, får nærmest en halloween-følelse. Ser den er beregnet for 5 -8-åringer, men jeg kommer til å levere mitt eksemplar tilbake.

Så er spørsmålet, kan noen av dere anbefale en god bok med døden som tema
for denne aldersgruppen (5-6-år). Realistisk og vennlig/naturlig, men ikke «klissete», om dere skjønner hva jeg mener.

Dette er virkelig et historisk roman-storverk - fant plutselig, 4 år på etterskudd, blogg-kladden til min omtale. Den fortjener da sannelig en plass i bloggen. En flott avslutning på serien - likte dette bindet kanskje best av alle - eller føste og siste bindet ble en topp start og en verdig avslutning. Mer i bloggen

En nydelig liten roman om alderdom

Jeg er halvveis inn i boken, og hygger meg over å være i Prousts verden igjen. Må bare prøve å ikke irritere meg over den tidens kvinnesyn, hvor kokkepiker er fritt vilt og damer «holdes». Swann ville vel idag blitt betegnet som en sugardaddy nærmest.

Her på østlandet ser det ut til å bli en flott sensommerhelg med sol og gode temperaturer. Jeg har kommet i gang med Gert Nygårdshaug sin tredje bok i serien om Mino, Afrodites basseng, og jeg gleder meg til å lese videre på den i helgen. Lykke til med helgen (og ukas) leseprosjekter!

Giuliano da Empoli skriver lettfattelig, og lekent på et vis. Selv om tankene han planter i hodet mitt er skremmende, så er romanen underholdende.

Hovedpersonen maler seg selv inn i hjørner, strekker strikken for langt, og tirrer på seg alle de feile folka, noe som stadig vekk får spenningskurven til å peke oppover.

Fin krim med artig språk og en sjarmerende hovedperson

En grenseoverskridende og litt snål roman, som funker

Jeg vil også gjerne nevne denne brevvekslingen mellom Astrid Lindgren og en ung pike, "Brevene dine legger jeg under madrassen", som jeg har skrevet en omtale av her. Det er nok ikke akkurat det du er på jakt etter, den handler mest om den unge piken, men gir også et godt inntrykk av Astrid Lindgren (selv om det er bøkene hennes du er mest interessert i).

Jeg har lest Denna dagen, ett liv, og syntes den var veldig god, men den handler nok mye mer om hennes liv enn om hennes bøker. Jeg har også skrevet en omtale av den.

I den engelske septologien er det den siste halvparten av første bok. Det starter med Verdurins lille klan og musikksallong.

Jeg har forstått det slik at denne er en kun del av første bind i septologien. Jeg har første bind på fransk. Får se om jeg finner ut hvilken del av den det er snakk om :-)

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Kolbein Falkeid (1933-2021)

Kolbein Falkeid skrev diktet i savnet og sorgen etter datterens død.

Disse dagene, dette livet - dikt vi har sammen
I utvalg ved Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter

Tusen takk. Det var veldig interessant. Egentlig ikke så mye om Swann, annet enn at han var en nabo til åpningsdelens jegperson (Proust?). Det fikk meg til å begynne å gjenhøre også starten på verket. Programmet ga et veldig fint innblikk i Prousts litterære håndverk. Og veldig artig å se en ung Renberg og en ung Knausgård.