Bare hyggelig! Beklager seint svar! Uroens bok har jeg ikke lest, men den skal skaffes om ikke så lenge. Det frister med mer fra denne kanten,både det han har gitt ut i eget navn og et av de andre heteronymene han brukte.
Sterk og medrivende bok om en voksen datter som opplever at moren blir drept og at det er faren som står bak. Boken tar for seg øyeblikket da hun får beskjed og tiden etterpå. Det er forfatteren selv som leser og det er en okei lytteopplevelse. Selv om det er sterk lesing opplever jeg samtidig at det blir veldig repeterende til tider, og litt sånn " så gjorde jeg det og deretter gjorde jeg det." Det opplevdes litt trøttende til tider og tok litt brodden av en ellers sterk beretning,teksten hadde nok tjent på å bli litt mer strammet opp.
Takk, det er alltid fint å se hva som rører seg litt lenger fremme. Selv om jeg strengt tatt burde lese mer av det som allerede står i hyllene.
Ved nærmere øyesyn ser jeg at jeg har lest to romaner av denne forfatteren jeg har likt veldig godt, men siden har han av en eller annen grunn blitt glemt. Nå fikk jeg en fin påminnelse,tusen takk.
[Juleroser har ti års jubileum i år og jeg må si at Herborg Kråkevik gjør en strålende jobb som redaktør for disse. Jeg håper hun går for ti nye år.
Paul Auster, Haruki Murakami, Sara Stridsberg og Jon Fosse er blant bidragsyterne i år. Nydelige illustrasjoner og en strikkeoppskrift på julekule som er et viktig symbol i årets utgave, da den representerer jordkloden vår.
Heftet anbefales varmt!]1
Så synd denne ikke falt i smak hos deg. Dette var faktisk den aller første boken jeg leste av Sundstøl og som gjorde meg oppmerksom på dette forfatterskapet. Hovedpersonen er i en dyp eksistensiell krise og handler ikke alltid helt rasjonelt. Jeg husker romanen som ganske fragmentert i stilen. Det er alltid fascinerende å se hvor ulikt en kan oppfatte én og samme bok.
Ja,det gjør han definitivt.