Bokelskere.no

Denne boken virker interessant og har satt den på min ønskeliste. Hva er det kan bringe ut ondskapen hos oss ? Ytre ting / indre ting ?

Bokomtale Amazon:
Hva er det med ondskap som vi finner så overbevisende? Fra vår besettelse av seriemordere til vold i popkulturen, virker vi uunngåelig tiltrukket av historiene om monstrøse handlinger og de avvikende menneskene som begår dem.

Men ondt, dr. Julia Shaw hevder, er alt relativt, forankret i våre sinn og våre unike kulturer. Det man kan betrakte som normalt, som sex før ekteskapet, å spise kjøtt eller å være bankmann, synes andre er avskyelig. Og hvis det onde bare er i betrakterens øye, kan det sies å eksistere i det hele tatt?

I Evil bruker Shaw casestudier og eksempler fra akademia og populærkultur og anekdoter fra hverdagen for å bryte ned kompleks informasjon og konsepter som ondskapens nevrovitenskap, blodtørstpsykologien og dårlig oppførsel på arbeidsplassen. Dette er en omfattende utforskning av et fascinerende, mørkt overbevisende emne.

Selv takk. Da du la ut omtale av boken fikk du meg til se etter flere forfattere innen emne. Noe jeg ikke ville ha gjort sånt uten videre. En hjerneforsker & filosofer ser emne fra sitt ståsted. Det er interessant. Pluss jeg fant nye interessante forfattere.

I februar 1923 satt to bergenske studenter på en hybel i Kristiania og klødde seg i hodet. Bekymringen deres var den samme som alle studenter alltid har slitt med: penger.

Den ene, Nordahl Grieg, skulle senere bli en berømt forfatter, men i 1923 hadde han bare gitt ut en diktsamling, og det ble man heller ikke den gang rik av. Så hvordan skulle han og tjommien Nils Lie skaffe seg penger til livets opphold?

100 år etter de fattige studentenes idé om en påskeroman, har historien om dem blitt hentet fram med jevne mellomrom – ofte av journalister som lurer på om det er en sammenheng mellom påskeromanen til Grieg og Lie, og den norske påskekrim-tradisjonen.

Tidenes PR-triks - Harald Grieg, Nordahl Griegs storebror, ble etter hvert en ledende skikkelse i norsk bokbransje. I 1923 var han direktør i forlaget Gyldendal. Han var altså den som kunne avgjøre om påskeromanen «Bergenstoget ranet i nat» faktisk ville bli utgitt.

Harald Grieg gikk med på å gi ut enda en av brorens bøker, på én betingelse: Slutten var absolutt forkastelig og måtte endres! At ikke de unge mennene som ranet toget, angret seg og kom på bedre tanker til slutt, var direkte uanstendig, mente storebror Grieg.

Storebror Harald hadde nemlig lagt en storslagen PR-plan: Det skulle være reklame for boka øverst på første side i alle Oslo-avisene, med kjempestore bokstaver.

I Øverst sto det nemlig, med store bokstaver: «BERGENSTOGET PLYNDRET I NAT!» Med liten skrift ved siden av sto det: «Pris 2 kroner, Gyldendal».**

Hele artikkelen kan leses : Påskekrimmen som lurte landet
To fattige studenter på jakt etter raske penger endte opp med å skrive Norges første påskekrim.

Boken - Bergenstoget plyndret i natt! - er å få kjøpt i bokhandelen. Jeg var på Norli og har bestilt ett eksemplar. Boken som startet en krimtradisjon forbundet med påsken. Noe andre land ikke har - bare Norge.

Kom over en artikkel fra Nrk & Edvard Hoem. «Jeg velger mig April!» lyder første strofe av det kjente diktet av nasjonaldikteren Bjørnstjerne Bjørnson.

Det gjorde han ikkje.

Somling
– Bjørnson hadde humor, men ikkje sjølvironi, skoggler Edvard Hoem.

Romsdalingen brukte ni år på biografien om diktarhøvdingen Bjørnson.

Den 36 år gamle Bjørnson hadde fått tilbod om å skrive om ein månad i den danske kalenderen Souvenir for 1869.

– Han hadde mykje føre seg på denne tida, så han hadde vel somla, seier Hoem.

På denne tida var Bjørnson og familien i eit slags eksil i København.

– Da han hadde fått bestemt seg for å vere med i kalenderen, så fekk han kontrabeskjed: Det var berre éin månad som var ledig, fortel Hoem.

Og det var april. Så Bjørnson skreiv:

VALG

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
- dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
- i den blir somren til!

– Men det var ikkje noko val der, humrar Edvard Hoem.

Velkommen til ny lesehelg. Når det gjelder bøker er der alltid nye muligheter - bokform, ebook, lydbok + variasjoner innen hver sjanger. Tilbudet på markedet er ærlig talt overdådig, så man finner alltid noe av interesse. Ute er det overskyet & yr. Temperaturen har krøpet opp på 9 med lett bris fra nordvest.

Denne helgen vil jeg avslutte boken jeg begynte på forrige helg. "Uskyldig dømt : min reise gjennom det amerikanske Gulag".

Nå kikker jeg på andre bøker --> I am Ozzy (inspirert av en Bokelsker).

Jeg ønsker også å lese : Vi var mange : kvinneaktivister fra 70-tallet forteller (jeg var også ung på 70-tallet og fikk med meg mange diskusjoner som opptok oss unge på den tiden - engasjerende diskusjoner).

PS! Jeg har utvidet lesehelgen til å gjelde påsken også. Med den rette boken i hendene / på øret får man en herlig påskelesing.

Trenger du oppmuntring eller nedtelling til Ole Lukkøye skal komme. Hører på humoristiske låter og flirer godt. For Swingin' Lovers Only av Allan Sherman

Månedens bok (Ark) - Påskekrim
Søren Sveistrups bestselger Kastanjemannen har blitt kalt «Nordic noir på sitt beste.». Den er utgitt i over 50 land og ble også en Netflix-suksess. Med en skremmende seriemorder, uhyggelige spor og et nervepirrende mysterium er dette thrilleren som holder deg våken hele natta! NOK 119 (innbundet)

I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er drept og etterlatt på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av. Over henne henger en liten kastanjemann.

Den unge etterforskeren Naia Thulin settes på saken. Som makker får hun den utbrente etterforskeren Mark Hess. Han er nettopp blitt sendt hjem fra Europols hovedkvarter i Haag. Snart oppdager de at den lille kastanjemannen har et fingeravtrykk fra en jente, som politiet tror er blitt drept. Sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. En mann har tilstått drapet på jenta, og saken regnes for oppklart.

Kort tid etter blir enda en kvinne funnet drept. På stedet finner politiet en ny kastanjemann, som også har fingeravtrykk fra den savnede jenta. Thulin og Hess leter nå etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Drapene skaper angst over hele landet.

Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.

De siste bøkene du ref. til "annen sakprosa" handler om silkeveien. Det er også interessant å vite hvilke veier førte til silkehandel.

Ref. du nevner har nettopp lagt til. Man oppdager mer info om emne underveis og får man lest seg opp fra eksterne kilder og deres bokomtale + deres innsikt i emne. Kanskje vekke andres interesser for emne.

PS! Boken kjøpte jeg fra Amazon.com (har nettopp fått den inn dørene). Man må altså til utlandet noen ganger for å kjøpe bøker av norske forfattere. Skulle trodd at nettbutikkene som ellers formidler engelske bøker på sine sider ville hatt denne i sitt sortiment.

Tror bokomtalen av Valerie Garver fra IUScholarWorks Journals vil gi deg bedre svar og innsikt i emne enn meg. Jeg har ikke studert historie, bare har generell interesse i emne. Du vil nok lese/se teksten i et annet perspektiv enn meg.

Min interesse for boken var i forbindelse med Bente P. Skogsaas utgivelse av brikkevevde bånd fra Oseberggraven. Hun har utgitt 3 bøker fra sin studie av fragmentene i båndene fra graven. Ved hjelp av høytoppløselige fotografier (inkludert brikkene) kunne hun konstruere mønstrene i båndene. Fragmentene er i dårligere forfatning nå enn da Osebergfunnet ble gravet fram. Professor Marianne Veldeler har vært medhjelper under Bente P. Skogsaas' studiet.

Forresten kan det være - Et Gaza-liv - familien, flukten og det tapte landet ?

Søkte på Litteraturhuset - Trond Bakkevig navn kom opp vedrørende Palestina. Datert 9. feb. 2025. Eventuelt kan du sende dem en email (post@litteraturhuset.no)

Ante ikke at Bookbites = digital bibliotek. Hadde trodde de ville valgt et norsk ord også.

Tror ikke det. Men vent - hva med biblioteket folkens ? Låner noen av dere lydbøker på biblioteket? Går ut fra at det er digitalt ?

Jeg kan ikke hjelpe deg der, men vet at det er flere her som lytter på lydbøker.

Personlig foretrekker jeg bøker fordi da forblir jeg konsentrert. Jeg lånte disketter for flere år tilbake og lyttet til det lille utvalget biblioteket hadde, da måtte jeg holde på med noe fysisk. Tror ikke det har endret seg.

Så til de som lytter til lydbøker - hva gjør dere mens dere lytter ?

Takk Tine, boken er satt på min ønskeliste. Liker dikt & haiku dikt. Humoristiske dikt & dikt som sparker bakover/oppover/sidelengs + dikt for sjelen min, er også innenfor min radar.

Godt er det at du føler deg bedre. Har oppdaget en ny krimforfatter (for meg) da jeg var på Norli og sjekket boktilbudet deres. "Bøker av Michael Katz Krefeld er på tilbud (innbundet - NOK 99)". Det er noe for påsken.

I 1904 ble en stor gravhaug undersøkt på Oseberg i Vestfold. Blant funnene i graven var det mer enn 80 fragmenter av vakre billedtepper overstrødd med figurative motiver. De skildrer myriader av fint formede dyr, mennesker, vogner og hus.

Bildet kan inneholde: virveldyr, tekstil, organisme, kreativ kunst, kunst.
Berserkene, beskrevet som Odins krigere, kledde seg i bjørnefell, bet i skjoldet sitt og gikk hylende til angrep. Illustrasjon: Stig Saxegaard
Vi kan se kampscener, krigere i dyreham og hengte menn så vel som høytidelige prosesjoner. En del av symbolikken i disse bildene kan knyttes til vikingtidens krigerideologi og mytene som omgir den.

Fortid og samtid, magi og politikk er vevd sammen til kraftfulle historier. De unike billedvevene fra Oseberg gir oss et glimt av vikingtidens verdensbilde som ikke finnes andre steder.

Professor Marianne Vedeler har undersøkt de gåtefulle og dårlig bevarte tekstilrestene for å prøve å tolke dem på nytt.

En av Norges fremste filmprodusenter, Storm Films, fulgte henne i jakten, og resultatet kan du se i en fem minutters kortfilm på denne siden.

VÍKINGR – Viking Age exhibition
exquisite objects

Analysen av silke er et fascinerende tema for forskning i seg selv, men her, med fokus på 800- og 900-tallet, ser Marianne Vedeler nærmere på handelsrutene og organiseringen av produksjon, handel og forbruk av silke under vikingtiden.Kulturhistorisk museum

Fra og med en presentasjon av silkefunnene i Oseberg-begravelsen, det rikeste vikinggravfunnet som noen gang er oppdaget, diskuteres de andre silkefunnene fra høystatusgraver i Skandinavia sammen med en introduksjon til teknikkene som brukes for å produsere råsilke og stoffer. Senere kapitler konsentrerer seg om handel og utveksling, med tanke på silkegjenstandenes rolle både som handelsgjenstander og dyrebare gaver, og i lys av myntfunn. De viktigste handelsrutene for silke til Skandinavia langs de russiske elvene, og sammenlignbare russiske funn er beskrevet og produksjon og regulering av silke i Persia, tidlige islamske produksjonsområder og det bysantinske riket diskutert. Det siste kapittelet tar for seg silke som en samfunnsaktør i ulike sammenhenger i vikingsamfunn sammenlignet med det kristne vesten.

Innholdsfortegnelse:
Introduksjon: Silk in the Viking Age
1. Silk from the ship burial at Oseberg, Norway
2. Silk in Viking graves
3. A short introduction to techniques
4. Exchanging silk
5. The long journey to Scandinavia
6. Persian and early Islamic silk production
7. Silk in Miklagard: Production and regulations in and around The Great City of Constantinople
8. The meaning of silk

Vikingene fraktet silke langs farefulle veier i dagens Ukraina og Russland
Norske vikinger kjøpte silke fra Persia

Annen sakprosa lesing om silke:
Silkeveiene : en ny verdenshistorie av Peter Frankopan
Silkeveiens skygge av Colin Thubron

IUScholarWorks Journals,
Reviewed by:
Valerie Garver, vgarver@niu.edu
Vikingene unnlater nesten aldri å fange den populære fantasien. Deres brede kulturelle tilstedeværelse kan hjelpe middelalderfolk i klasserommet der de kan fungere for å opprettholde studentenes interesse for vanskelige spørsmål om metode og kilder. Alle som underviser om vikingene vil finne mange lærerike saker i Marianne Vedelers Silke for vikingene. Denne korte og godt illustrerte boken fremhever gjenstander som koblet vikingtidens skandinaver til Middelhavet, den islamske verden og Sentral-Asia. Ved å undersøke en av de dyreste luksusvarene i tidlig middelalder, er hun også i stand til å demonstrere måter den skandinaviske eliten fra det niende og tiende århundre deltok i en bredere tidlig middelaldersk nordvest-europeisk aristokratisk kultur. Hun understreker dermed måten vikingtiden var preget av utbredt handel og kontakter med andre kulturer, noe som kompliserer det populære bildet av vikingen som usofistikert raider. Dette synet henter fra nyere stipend, men beriker det også med undersøkelse av individuelle materielle gjenstander. Silke for vikingene vil fortjent finne mange lesere blant de som er interessert i middelalderens tekstilhistorie og i den historiske rekonstruksjonen av tøy og klær, men tidlige middelaldermenn har mye å tjene på dette slanke volumet også.

Vedeler søker å kontekstualisere silkegjenstandene som finnes i skandinaviske graver fra det niende og tiende århundre. Selv om hun erkjenner at mange av disse tekstilene krever ytterligere teknisk analyse, fokuserer hun i stedet på handel, produksjon og forbruk av silke, med unntak av kinesisk silke på grunn av dens sjeldenhet i tidlig middelalder Scandinanvia. Utgravningen i 1904 av den spektakulære Oseberg-skipsbegravelsen fra det niende århundre viste mange silke og Vedeler bruker denne ideen til å åpne boken sin med stor effekt. Graven inneholdt en rekke silkeartikler, inkludert luksuriøs mønstret silke fra Sentral-Asia, Byzantium og Persia; brikkevevde silkebånd laget lokalt av importerte silketråder; og broderifragmenter av muligens enten angelsaksisk eller skandinavisk produksjon. Den lille størrelsen på disse gjenstandene og det faktum at noe av silkeduken overlever i med vilje kuttede strimler antyder at de tjente til å dekorere klær. De forskjellige opprinnelsesstedene for silken og gjenbruk av tråder fra silkeduk eller bruk av importert silketråd av relativt lav kvalitet for broderi peker på utvalget og variasjon av handelssteder og varer. Disse stykkene forbinder kvinnene i Oseberg-begravelsen med fjerne kulturer mens de avslører hvordan elitekvinner noen ganger brukte importert silke for å pryde seg selv og lage dekorative tekstiler. I sitt andre kapittel vender Vedeler seg til andre vikingtidsgraver som inneholder silkegjenstander. vil være kjent for lesere som de fra gravene ved bosetningen Birka i dagens Sverige som Agnes Geijer studerte mye. Likevel presenterer Vedeler også en mengde funn fra Norge, Finland, Danmark, Sverige og det tyske stedet Haithabu eller Hedeby som inneholder noen mindre kjente gjenstander og kontekster. Dette kapittelet inkluderer et kart over skandinaviske steder fra tidlig middelalder med silkegjenstander (25) og en nyttig tabell over disse tekstilene (46-47). Disse silkene støtter inntrykket av Oseberg-begravelsen om at velstående kvinner sydde silkestrimler til noen av plaggene sine og at de brukte brikkevevde bånd som hodeplagg og som utsmykning for dekorative tekstiler. Langt mer uvanlig er silkebroderier, som Vedeler bemerker er den sjeldneste typen silke som finnes i vikingtidens Skandinavia.

Vedeler bruker resten av boken på å kontekstualisere elementene hun diskuterte i sine to første kapitler ved å undersøke spørsmål om produksjon, handel og utveksling. Kapittel 3 gir en kort oversikt over silkefremstillingsteknikker, som dekker både fabrikasjon av tråd og vevd silkeduk utenfor Skandinavia. I tillegg gir Vedeler informasjon om tre teknikker som brukes i vikingtidens Skandinavia: brikkeveving, broderi og utforming av gull- og sølvtråd ved å pakke lameller (ekstremt tynne metallstrimler) rundt en silkekjerne. Hennes fjerde kapittel gir en oversikt over noen av måtene silke handlet hender på i det niende og tiende århundre både innenfor det abbasidiske kalifatet og det bysantinske riket og utover i Skandinavia. Denne utvekslingen av silke skjedde gjennom både gaver og handel, og Vedeler argumenterer med rette for at antall ganger silke kan ha skiftet hender før de nådde tidlige middelalderske skandinaver bare tjente til å øke dens økonomiske og kulturelle verdi. Det påfølgende kapittelet om "Den lange reisen til Skandinavia" påpeker hvor lite forskere noen ganger kan oppdage om de eksakte mekanismene for handel og distribusjon av silke i fravær for Skandinavia av den typen tekster som overlever for eksempel fra det niende og tiende århundre. Karolingiske eller angelsaksiske verdener.

I mange henseender er de mest innovative kapitlene i Silk for the Vikings de som undersøker silkeproduksjon og handel i den persiske, islamske og bysantinske verdenen med sikte på å forstå tydeligere hvordan skandinaver skaffet silke og måtene vikinger på. verdsatt silke annerledes enn de i øst. Vedeler gir en oversikt over produksjonsstedene, forskriftene og spesialitetene til disse silkeproduserende kulturene i kapittel 6 og 7, samt deres opprinnelige bruk av silke. Mest hjelpsomt vurderer hun måtene bysantinsk silke kan ha nådd Skandinavia på via mennene som tjenestegjorde i Varangian-vakten til de bysantinske keiserne på det tiende århundre, samt gjennom handel med russerne som fikk tillatelse til å kjøpe fem ganger mer silke enn det som var normalt tillatt som følge av handelsavtaler i 911 og 944. Denne komparative betraktningen av middelhavs- og islamske kulturer lar Vedeler avslutte boken sin med en diskusjon om holdninger til silke der hun er i stand til å kontrastere skandinavisk bruk og verdi av silke med kulturen silken kom fra. Her bemerker hun at høy respekt for alle silkegjenstander betydde at selv silke av laveste kvalitet ble ansett som en luksusgjenstand i Skandinavia, mens individer i det bysantinske riket og det abbasidiske kalifatet differensierte seg mellom silketyper, og reserverte bare de aller fineste og dyreste silkene for bysantinsk keiser for eksempel. Hun tilbyr også sammenligninger med Vest-Europa, hvor tidlig middelaldersilke har overlevd i noen kirkelige skattkammer. Hennes vurdering av bruken av silke i denne delen av Europa er ekstremt kort, men hun påpeker med rette sentrale forskjeller og likheter. I tillegg til den nevnte forskjellen i overlevelse av tekster, bemerker hun at vesteuropeisk silke overlever i et bredere spekter av sammenhenger enn vikingtidens, noe som kompliserer sammenligning. Ikke desto mindre bemerker hun at silke fungerte som et symbol på makt og status over hele Nordvest-Europa, og demonstrerte skandinavisk deltakelse i en bred aristokratisk kultur som koblet skandinaver, frankere og angelsaksere med de fjerne landene som produserte silke.

Silke for vikingene lykkes i sitt mål om å kontekstualisere silken som finnes i vikingtidsgraver og bruke disse gjenstandene til å kommentere bredere om tidlig middelaldersk skandinavisk kultur som helhet. Bokens korthet er en av dens beste funksjoner, for den fungerer som en kortfattet introduksjon til mange problemstillinger som påvirker studiet av tidlig middelalderske tekstiler, men den kan by på problemer for ekspertlesere. Spesialister ønsker kanskje at Vedeler hadde fordypet seg dypere i mange av emnene hennes, men hun gir tilstrekkelige referanser til annet stipend til at man kan følge opp de fleste av emnene hennes. Kjekke fargekart og nyttige tabeller og diagrammer vises gjennom kapitlene. Boken er vakkert illustrert med mange fargefotografier, inkludert noen utmerkede detaljerte visninger av visse silker, men disse bildene er sannsynligvis det som gjør dette korte bindet like kostbart som det er. Noen ganger inneholder Vedelers prosa rare fasevendinger og uvanlige stavemåter som følge av at engelsk ikke er morsmålet hennes, men i det hele tatt er boken svært lesbar. Generelle lesere med interesse for tekstiler vil nyte boken, og forskere vil sette pris på kvaliteten på Vedelers forskning. I tillegg til sin undersøkelse av et viktig aspekt ved tidlig middelaldersk skandinavisk kultur, utvider "Silk for the Vikings" nåværende forståelse av tekstiler i den tidlige middelalderverdenen, samtidig som den foreslår veier for forskning og sammenligning.

Bente P. Skogsaas fordypelse i båndene fra Osebergfunnet startet over 10 år siden. Etter at hun fikk anledning til å studere flere av fragmentene ved Kulturhistorisk Museum ved Universitet i Oslo. Hennes fordypelse i 34D (vakreste av dem alle) vokste hennes ambisjon om å skape en forskningsbasert rekonstruksjon. Det endte opp i en mastergrad i tradisjonskunst og bokutgivelser.

Ingen av båndene var godt bevart. Flere i veldig dårlig forfatning. Om fragmentene ikke alltid kunne gjenskapes i sin helhet, gav det likevel mening å rekonstruere deler av dem. De gir innsikt i et unik spekter av teknikker og komposisjon og kan fortelle noe om en tradisjonsbasert håndverk på 800-tallet i Norge.

Medvirkende til denne rekonstruksjonen : Else-Margrethe Huse (brikkevever), Professor Marianne Vedeler (positiv støtte og tilgang til materialet + høyoppløselige fotoene (George Alexis Pantos), Rita Dahl Aspevik (testvever).

Formålet med studien har vært å gjenskape flest mulige teknikker og komposisjon i 24 brikkevevede båndfragmenter, datert 834-tallet. Båndene kan ha stiluttrykk som stammer fra merovinger tiden.

PS! Denne er den tredje boken i serien Oseberg

1. Oseberg 34D av Bente Skogsaas
2. Oseberg, 9 brikkevevde bånd / tablet woven bands av Bente P. Skogsaas

Utenom:
Leksand, tidlig middelalder brikkebånd av Bente P. Skogsaas

Denne måneden er månedens bok :

Det lille huset ved sjøen av Tracy Rees (NOK 129, innbundet)

Bøker av Michael Katz Krefeld er på tilbud (innbundet - NOK 99)