Bokelskere.no

Jeg er fristet til å henge meg på diskusjonen her. Jeg synes heller ikke at "Blind jakt" er den beste A-gruppe-boka som jeg har lest. Nå har jeg bare lest 4 av dem, men likevel. Problemet mitt er at det poetiske og av og til noe pompøse språket passer godt inn i de andre bøkene, der vi kommer nærmere enkeltpersonenes tanker. Og mens andre bøker dypdykker i én av A-gruppens sjeleliv, for eksempel Kerstin Holm i "Skjulte dyp", virker det i "Blind jakt" som om alle skal ha litt sjelegransking. Dette kan muligens komme av at boka er tidlig i serien og at forfatteren ønsker at vi skal bli bedre kjent med alle medlemmene av etterforskergruppen.

I tillegg er det som du sier en rekke forbrytere å forholde seg til. Vi møter til sammen mer enn 10 levende skurker i ulike konsellasjoner (i tillegg til en haug med døde), som det kan være vanskelig å holde styr på til tider.

Jeg setter stor pris på denne serien, men "Blind jakt" spriket litt både i innhold og språk for meg. Og hva er det med disse tittel-oversettelsene? Blind jakt??? Jeg kunne tenke meg minst 10 andre bedre titler, bl.a. "Orfeus og Evrydike", "Stumme skrik", "Metamorfose" etc. Eller hvorfor ikke originalens tittel direkte oversatt: "Opp til toppen av fjellet"?

Kaster aldri bøker. Det er et prinsipp. De jeg ikke vil ha i bokhylla selger jeg på Vestkanttorget i Oslo. 3 dårlige bøker og vips, så har jeg nok til en kroneis.

Gleder meg til Journal 64! Venter bare på pocket-utgaven. Slike gode krimbøker går på sirkulasjon i familien og da venter jeg like gjerne til den seneste utgaven kan anskaffes for en hundrelapp. :)

Kanskje den mest spennende krimboka jeg har lest. Det er sjelden jeg leser med hjertebank.

Det blir nok aldri komplette forfatterskap, men jeg liker å holde meg til de forfatterne som skriver slik at jeg kjenner meg igjen og de jeg synes skriver godt. Det går i bølger dette med lesing. For tiden leser jeg mindre enn hva jeg gjorde for et par år siden. Nå går det stort sett i krim når jeg er på reise.

Jeg går nok også glipp av mye, men det å skulle lese alt som man "bør" lese er jo i utgangspunktet et umulig prosjekt. Det utkommer ca. 1000 nye skjønnlitterære bøker på norsk hvert år. Av dem mange oversettelser. Og om man tenker seg at man i ivrige perioder leser en bok hver uke, så kommer man altså på etterskudd med 950 bøker i året. Deichmanske bibliotek inneholder mye av det som er lesverdig, til sammen omtrent 1,5 millioner bøker. Man kan miste pusten av mindre. Dersom man har ambisjoner om å få med seg det meste. :)

Jeg holder meg ofte til et fåtall forfattere av gangen, for å bli skikkelig kjent med dem. Og da er det forfattere jeg synes skriver godt. Hver gang jeg skal prøve meg på et nytt forfatterskap må det være en spesiell grunn til det, enten en strålende bokanmeldelse, en anbefaling her på bokelskere eller en uforklarlig nysgjerrighet. Et møte med en ny forfatter er som å åpne en dør til et nytt litterært rom. Det kan gi en pirrende, ja nesten skremmende følelse. Det hender selvsagt at rommet man trer inn i virker fremmed, at man ikke liker inventaret eller at det rett og slett er kjedelig der. Da er det bare å gå ut igjen og å prøve en annen dør.

Ga meg en innsikt i et tema jeg kun kun lest om i media. Denne boken satte ting på plass. Utrolig oversiktelig og troverdig.

Har fortsatt bokklubbutgavene av Mobergs ut- og innvandrere, Rølvågs firebindsverk om samme tema, Vesaas Fuglane, Jensens Ikaros og et tyvetalls andre som ikke er blitt borte i løpet av en altfor stor rekke flyttinger i inn- og utland. Det eneste triste med disse utgavene, er at innbindingen ikke er av de beste. Når jeg tok opp Remarques uforglemmelige Tre kamerater og ønsket å lese den om igjen, falt den rett og slett fra hverandre.

Litt tidlig å si ... jeg reiser mye. Men jeg har veldig lyst!

God idé! Igjen: flott initiativ. Har gode erfaringer med "bloggtreff" i andre sammenhenger. Det pleier som regel å bli usedvanlig hyggelig. Og de herrer Nesse og Renberg bør absolutt innfinne seg. :)

Veldig bra initiativ. Det hadde vært en fordel om det ble lagt ut et mobilnummer for oss som ikke har anledning til å komme kl 18, men som gjerne vil finne "gjengen" litt senere. Alternativt kan man bestemme seg for et vannhull allerede og reservere noen bord der.

Ondt blod var den første boka i serien som ble oversatt til norsk, men det er ikke den første i serien. Det er nr. 2. Av en eller annen grunn ventet Cappelen Damm helt til iår med å utgi Misterioso, boka der A-gruppen blir etablert. I løpet av 8 år ble altså bok nr. 2-10 oversatt og utgitt i Norge. Og nå, 10 år etter at bok nr. 2 ble utgitt, har de oversatt nr. 1. Jaja, den som venter på noe godt ...

Fosnes Hansens "vri" på katastrofen setter ikke forliset i sentrum, men skildrer på en troverdig og fascinerende måte oppveksten og livet til musikerne ombord. Absolutt ingen ting å grue seg for! :)

Det lå en avgrunn mellom henne og denne guttungen, og hun var ikke sikker på om hun egentlig ønsket å bygge en bro. (side 381)

Endelig en god bok igjen. Det har vært langt mellom høydepunktene. 568 sider blir litt mye av og til, men denne boka gled lett ned. Ikke mye handling? Litt langdryg? Nei, synes ikke det. Fulgte Josephine med spenning jeg, fin flyt i språket, god historie. En av mine favoritter faktisk.

Rart ikke flere har kommentert denne. Smart, spennende og velskrevet krim.

Greie refleksjoner omkring mellommenneskelige relasjoner, slev om det dreier seg mye om sex

Nei, denne boka engasjerte meg ikke. Stoppet halveis.

Så lite kjenner man sine nærmeste