Bokelskere.no

Men det er ting vi MÅ gjøre, ellers er jeg ikke et menneske, men bare en liten lort.

Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan - og le av resten.

Jo, takk, mennesket vil være seg selv, men vi er grådige, vi vil også være trygge i flokk. Tilhørighet er livets tredje diamant. Fra fødsel til død, danser 1-tallet med flokkene sine: andre mennesker, naturen, gudene.

Den som vet hvorfor han lever, kan utholde et hvilket som helst hvordan. Mening kan vi ikke skrive ut på blå eller rød resept. Mening må mennesket jakte på selv, som Den ensomme rytter. Noen finner den i kjærlighet, noen i arbeid, noen i kunst, noen i naturen, noen hos Gud, noen i politikk. De fleste av oss stjeler litt mening her og litt mening der - til sammen blir det nok til å stå opp om morgenen - og legge seg med et smil, av og til stivt, om kvelden.

Du kan være din egen lege ved å godta deg selv som ufullkommen skapning, i stedet for å lengte etter det glansbilde du en gang var. Du må skifte målestokk og godta livet som et blandet regnskap - det kan likevel bli godt nok.

Her er faenskap i tonnevis på planeten vår. Det må ikke knuge oss ned i mismot. Med vilje og mot kan vi skape en bedre verden. Unge folk: Dere skal arve jorden. Gled dere. Jorden er et praktfullt arvestykke. Den er et smykke som dere må få til å skinne av mer fred, mer rettferdighet, mer naturhelse.

Grådighetens gode fiende heter måtehold. Summen av den personlige dyden måtehold, blir til den politiske dyden rettferdighet. Hovmotets gode fiende heter ydmykhet. Summen av den personlige dyden ydmykhet, blir til den politiske dyden likeverd. Fryktens gode fiende heter tåleevne. Summen av den personlige dyden tålsomhet, blir til den politiske dyden trygghet.

Menn kan noen ganger ha rett. Det finnes noe på latin for denne typen logisk feilslutning. Det kalles et ad hominem-angrep. Når noen ikke kan beskytte seg mot kritikk som rettes mot dem, endrer de tema ved å angripe den som kommer med kritikken.

(...) en smart taler som kjente til alle triksene kunne hypnotisere folkemengden til medgjørlighet eller piske den til underdanighet. (...) En folkemengde lar seg bare imponere av overdrevne følelser. Overdriv, bekreft, ty til repetisjon, og forsøk aldri å bevise noe med argumentasjon.

På Twitter tar vi våre egne beslutninger om hvem som fortjener utslettelse. Vi lager vår egen konsensus, og vi lar oss ikke påvirke av rettssystemet eller av media. Dette gjør oss formidable.

Å fantasere om å drepe noen, men å unnlate å faktisk gjøre det, er utvilsomt en måte å lære moral på.

Selv de mest voldsomme folkemengdene er aldri bare en rå eksplosjon. Det er alltid mønstre, og disse mønstrene er alltid speilbilder av noen bredere forståelsessystemer. Så spørsmålet vi må stille oss - som 'smitte' ikke kan svare på - er hvordan mennesker finner sammen, ofte spontant, ofte uten lederskap, og handler sammen på ideologisk forståelige måter. Hvis du kan svare på det, så kommer du langt i retning av å forstå menneskelig sosialitet. Det er derfor folkemengder ikke er avvik, men så viktige og så fascinerende.

Mye forskning har vist at deltagere i psykologiske eksperimenter er sterkt motivert til å gjøre det de tror at forskerne vil at de skal gjøre.

Alle som hengte ut andre hadde selv kommet fra et skamfullt sted, og det føltes virkelig trangsynt å instinktivt kaste skam oppå skam på den måten, som en klønete murer som forsøker å dekke over sprekker.

Your words become your actions
Your actions become your habits
Your habits become your values
Your values become your destiny

Watch your thoughts, for they become words
Watch your words, because they become actions
Watch your actions, for they become habits
Watch your habits, for they become character
And watch your character, for it becomes your destiny

Hva mer må bo inne i et menneske gjennom livet, helt til døden? Håp! Håp om forbedring av meg, håp om en bedre verden, håp om at noe vidunderlig skal skje. Det er mye faenskap i livet, derfor trenger vi lys.

Den norske folkesjela er raus, når den er trygg. Derfor må folk flest la sin stemme høre i den store samtalen på sosiale medier, i leserbrev, i kantinen, i skolegården, ved middagsbordet. «Den forandring du vil se i verden, må du være selv», sa Gandhi.

I den sykdommen som heter stivkrampe, er et uhyggelig symptom: risus sardonicus. Munnvikene blir trukket ekstremt til side i et stivnet grin. Vi må løsne på smilemusklene og le mer av oss selv og hverandre - for å unngå stivkrampe.

Mange mennesker går rundt i livet og er kronisk skamfulle over hvordan de ser ut, hvordan de føler seg, eller for noe de har sagt eller gjort. Det er som en vedvarende ungdommelig bekymring. Ungdomstiden er når du er vedvarende ungdommelig bekymret for hva andre mennesker tenker om deg.