Vi er sikkert mange som har filosofert over det samme. Jeg tviler på at en maur ser på seg selv som et enkeltindivid. Uten alle de andre maurene i tua er en enkelt maur ikke mye verdt ...
Det samme gjelder i bisamfunnet, - og i andre insektsamfunn, der alle jobber for samfunnets beste, styrke og overlevelse.
Men ei maurtue er jo ikke ett individ etter min mening, men et samfunn av samarbeidende individer, som er født inn i oppgavene de har. Et fantastisk og genialt sammensatt samfunn der alle individene vet sin plass, har og tar ansvar for sine oppgaver og vet hva de har å gjøre for å opprettholde balansen i maursamfunnet.
For mye forstand kan være galskap,
Men det verste av alt: å se livet som det er og ikke som det burde være,
"Sett at verden bare var en spøk fra Guds side, ville du da gjort noe som helst for å gjøre den til en god spøk og ikke til en dårlig en?"
GEORGE BERNHARD SHAW
Nettopp. Religionane mennesket har skapt. Vi kan følgje nesten i detalj korleis religionane har utvikla seg og endra retning og innhald alt etter menneskas behov. Da blir Bertrand Russells
nokså enkle argument mot religionen styrkt, at når dei guddommelege tinga blir styrte etter kva behov vi her nede på jorda tilfeldigvis har, da er det lite sannsynleg at religionane er noko å lite på, anna enn som trøst når livet ellers ikkje er til å halde ut. Nåde den som ikkje har ein religion å tvihalde seg i da.
Hver for seg var de ingenting, men sammen var de maurtuen, som om den var ett, levende vesen.
Forfatteren Khaled Hosseini skriver i sin roman "Drageløperen" om en far, Baba, som kommenterer sin sønns religiøse lærere: "Du vil aldri lære noe av verdi fra disse skjeggete idiotene ... De gjør ingenting annet enn å snurre rundt på bønnekjedet sitt og deklamere fra en bok skrevet på et språk som de ikke forstår. Gud hjelpe oss alle hvis Afghanistan faller i deres hender."
... "men aller først må du forstå dette, og du må forstå det nå, Amir: Du vil aldri lære noe verdifullt av disse skjeggete idiotene."
"Mener du mulla Fatitullah Khan?"
Baba gestikulerte med glasset. Isbitene klirret. "Jeg mener alle slike som ham. Jeg pisser på skjegget til alle disse selvrettferdige apene."
Les boka til Carl Schiøtz Wibye og bli vis. Selv om han selv sier at boka ikke er noe vitenskapelig verk, men et resultat av personlige erfaringer først og fremst fra ni år i Midtøsten og åtte år på Balkan, så er jeg av den personlige oppfatning at boka burde minst inn i undervisninga på videregående (kanskje til og med på ungdomsskoletrinnet), til en særdeles viktig og nødvendig diskusjon og samfunnsdebatt.
På side 260 skriver han:
"Spørsmålet er hvordan man kan demme opp for eller - enda bedre - stoppe denne uønskede trenden mot et mer voldelig samfunn. I en artikkel i Aftenposten anbefaler den somaliske aktivisten Ayaan Hirsi Ali flere konkrete grep for å begrense jihadist-trusselen. Hun påpeker at vi i større grad må velge hvem vi ønsker velkommen ut fra hensynet til hvem som er villig til å tilpasse seg en europeisk virkelighet. I tillegg til å lære seg språket og få seg en jobb, bør en innvandrer også slutte seg til de grunnleggende verdiene i vertslandet som har gitt ham eller henne et trygt opphold. Personer som er lojale mot utenlandske grupper og ideologier som søker å ødelegge våre frie samfunn, diskvalifiserer seg selv for statsborgerskap, og bør snarest sendes tilbake til hjemlandet."
Stoffet i denne boka er omfattende og setter mange viktige ord på hvordan den fanatiske retningen wahhabisme/salafisme oppsto i Najd-ørkenen og derfra har spredd seg i hele verden med Saudi-Arabias hjelp og enorme økonomiske ressurser. Han har et meget godt overblikk og har gjort en fantastisk grundig og god jobb med denne boka.
Som han sier mot slutten av boka:
"Første trinn i å løse et problem er å erkjenne at det finnes."
(Forøvrig noe også Ex-Muslims of Norway også jobber for å opplyse om.)
Vet du lite om hva som egentlig foregår innen islam og alle de forskjellige sektene som har spredd seg ut fra denne religiøse ideologien, så får du en svært god innføring ved å lese Terrorens rike.
Som sagt: Les og bli vis!
I praksis er ytringsfriheten vesentlig redusert i de vestlige landene i løpet av de siste ti årene. Det er svært få som ønsker å risikere liv og helse ved å utfordre en liten, men ekstremt aggressiv muslimsk minoritet.
Frykt og trusler fungerer.
De krever å bli møtt med respekt og toleranse fra det norske samfunnet, samtidig som de arbeider for å etablere et idealsamfunn blottet for respekt og toleranse for annerledes tenkende.
Første trinn i å løse et problem er å erkjenne at det finnes.
Men never do evil so completely and cheerfully as when they do it from religious conviction.
BLAISE PASCAL, fransk matematiker, fysiker, kristen filosof (1623-1662)
Those who can make you believe absurdities can make you commit atrocities.
VOLTAIRE, fransk historiker og forfatter (1694-1778)
The mark of the immature man is that he wants to die nobly for a cause, while the mark of the mature man is that he wants to live humbly for one.
J.D. SALINGER, amerikansk forfatter (1919-2010)
For great men, religion is a means of acquiring many friends.
Small men use religion as a weapon.
ABDUL KALAM, indisk president (1931-2015)
Jeg husker at jeg var yngre, at jeg hele tiden levde med en visshet om at jeg kunne forandre livet mitt, hvilket jeg også gjorde. Ni år skrumper inn og blir borte, de sytten årene jeg levde her fortettes, alt finnes her i denne gamle kjøleskapdøren, i den brukne riven. Jeg forlot det og jeg har aldri tillat meg selv å angre. Men akkurat nå skulle jeg plutselig ønske, uten fornuft eller rasjonalitet, at jeg kunne få en eneste ettermiddag tilbake, et øyeblikk, et lite pust av den gamle tilhørigheten. Jeg skulle ønske at jeg hadde satt større pris på det som var, at jeg hadde stoppet opp og sett at jeg en dag skulle stå her og lengte tilbake, lengte, selv om jeg vet at jeg strekker meg mot noe som ikke finnes lenger, noe som kanskje aldri fantes, det kan jeg ikke vite, her jeg befinner meg nå, så fjernt fra det som var. Jeg kan ikke vite om det er en løgn jeg griper etter. Men jeg håper det var virkelig, at jeg faktisk hadde det livet jeg plutselig, i et blaff, synes virker så forlokkende.
Han kjenner trærne, han frykter ikke de dype granskogene, føler seg ikke bortkommen i de glisne furumoene. Han kan stryke et tre over barken og si hvordan det ser ut inni, han kan sikte seg oppover stammen, og vite hvilke sorger som har blåst forbi, år etter år, og vridd grenene ut av ledd.
Om hundre år er allting glemt, sa mamma.
Alle disse løgnene vi lever med. Om hundre år husker kanskje et tre alt det du vil de skal glemme.
Et samfunn som ikke har rom for meningsforskjeller eller uenighet med den herskende klassen, må bygges på frykt. I Saudi-Arabia er mye av hverdagsfrykten de siste hundre årene velvilligst levert av et religiøst politi med det offisielle navnet Komiteen for fremme av sømmelighet og forebygging av lastefullhet, bedre kjent som Haia. Medlemmene av Haia kalles vanligvis mutawa, som betyr "frivillig", til tross for at de er blant de bedre betalte ansatte i statsapparatet.
Alle ismer som forsøker å presse enkeltindivider inn i et gitt, fast mønster, er dømt til å feile på kortere eller lengre sikt, det være seg fascismen, kommunismen eller wahhabismen. Denne innsikten har likevel ikke avskrekket fanatiske islamister fra å prøve å etablere wahhabi-baserte samfunn - et arbeid som i mange år kunne regne med å få solid støtte fra krefter i Saudi-Arabia.