Bokelskere.no

Det er bare en måte, en handling, som garanterer mennesker adgang til paradis, og denne handlingen fungerer som det perfekte motivet for selvmordsbombere og andre som går ut i jihad. Den eneste måten som garantert vil føre dem til paradis, er å dø i hellig krig - jihad.
Det vil si å dø i kamp mot islams fiender.
Jihad betyr ganske enkelt at muslimer må slåss mot Allahs fiender inntil fiendene dør, eller muslimene dør. Ordet jihad betyr kamp, bestrebelse eller å yte sitt ytterste. Jihad kan også bety krig. Jihad er blitt definert i den islamske fiqh på denne måten.

[jihad] innebærer å slåss mot enhver som står i veien for spredningen av islam, eller å slåss mot enhver som nekter å slutte seg til islam (bygger på sure 8,40)

Hvis en mann dør i jihad, trenger vedkommende ikke en gang å ligge i graven og vente på dommen. Han går rett til paradiset.
Jihad er egentlig en kontrakt mellom Allah og den enkelte muslim. Hvis muslimen slåss for islam, vil Allah belønne ham i det neste livet.

La dem da kjempe for Allahs sak, de som vil selge livet her for det kommende. Og den som kjemper for Allahs sak, vil vi gi en stor belønning, enten han seirer eller blir drept.
SURE 4:74. THE NOBLE QURAN

Når det gjelder dem som kriger og kjemper hellig krig for Allah, sier Koranen følgende:

Allah har beredt for dem hager (paradis) hvor det strømmer floder, hvor de skal bo for evig. Dette er den store og endelige seier.
SURE 9:89. THE NOBLE QURAN

Når en person dør i hellig krig - jihad - er det et annet ritual for begravelsen. Når et menneske dør på annen (normal) måte, blir kroppen vasket omhyggelig og iført fine klær som om vedkommende skulle til moskeen. Et menneske som dør i jihad blir imidlertid ikke vasket eller iført rene klær. En slik person legges i kisten akkurat slik han døde. Blodet er et vitnesbyrd foran Allah - en æresbevisning. Muslimer tror at englene vil behandle vedkommende på en spesielt god måte, som en som står i en særstilling overfor Allah.

Hvorfor er det så viktig at muslimer gjør det Allah ønsker?
Islam er en religion basert på gjerninger, og adgang til paradis (himmelen) er noe et menneske må gjøre seg fortjent til. Den sørgelige siden ved dette er at muslimer aldri har visshet om at de er frelst.
Når de dør, tror de at de går til graven der de ligger inntil dommen på oppstandelsens dag. Når dommedag kommer, veier Allah de gode gjerninger mot de onde og avgjør så den enkeltes skjebne.

Hva da den angår, hvis vektskåler er tunge (av gode gjerninger), vil han leve et salig liv (i paradis). Men hva den angår, hvis vektskåler er lette (av mangel på gode gjerninger), vil han få sitt hjem i Hawiyah (pølen, det vil si helvete).
SURE 101:6-9, THE NOBLE QURAN

Men selv for mennesker som gjør gode gjerninger hele livet, er det heller ingen garanti om at de kommer til paradis. Alt avhenger av Allahs vilje, og det han til slutt bestemmer.

Under et besøk i Washington, D.C. Vinteren 2000, hørte jeg at det islamske samfunn ved Georgetown universitet skulle holde et møte for amerikanske studenter. Taleren var en tidligere baptistpastor fra Texas som hadde gått over til islam. Noe slikt hadde jeg aldri hørt om før.
Tankene som slo meg var disse: Hva i all verden kan ha skjedd med en amerikansk baptistpastor som har fått ham til å ta en slik beslutning? Hvordan kunne et menneske som er vokst opp som et fritt individ, velge trelldom? Hvordan har han kunnet tjenestegjøre som pastor i alle disse årene og så gå over til islam? Jeg forsto det rett og slett ikke. Alle disse spørsmålene fikk meg til å oppsøke møtet og høre hva han hadde å si.
Jeg tok med meg en venn til dette seminaret. Vi satt midt i rommet som var fullpakket med rundt tre hundre studenter. Litt færre enn halvparten var hengivne muslimer fra andre kontinenter. De unge mennene hadde langt skjegg, og de unge kvinnene bar hijab – sløret.
Da jeg fikk øye på mannen der han kom inn i rommet, kunne jeg knapt tro mine egne øyne. Han så ut som om han var fra tjukkeste Midtøsten. Han hadde også på seg den tradisjonelle klesdrakten som islamske fanatikere i Egypt bærer: Lang, hvit frakk og langt, tykt skjegg – det var der alt sammen. Jeg kunne knapt tro at denne mannen bar de tradisjonelle klærne til terroristgrupper. Han ble presentert som en tidligere kristen pastor, og de kalte ham sjeik Yusef. Jeg ble straks slått av en dyp tristhet; jeg tenkte på familien hans. Hva med barna? Hvordan hadde de det?
Jeg hørte på mannen i nesten en time mens han delte et tørt budskap som bare demonstrerte en enorm uvitenhet om islam og islamsk historie. Det kunne nesten ses på ansiktet hans at han var helt på jordet. Han prøvde hardt å overbevise en ung og ivrig forsamling om at islam er svaret på alle problemene verden sliter med i dag. Han kom med et helt usant bilde, langt unna det som virkelig er islam. Det var det samme bildet som islamske organisasjoner bruker for å få vestlige mennesker til å bite på kroken. Jo mer jeg hørte på talen hans, desto mer ba jeg til Gud om at dette bedraget måtte bli avslørt.
Etter at han var ferdig med å snakke, gav han mulighet for kommentarer og spørsmål. Jeg var først oppe med hånden, og etter at han hadde gitt meg ordet, reiste jeg meg og begynte med å takke ham for talen. Han trodde nok jeg var muslim fra Midtøsten, og derfor smilte han og ba meg gå frem og benytte mikrofonen. Der gjorde han en stor feil, men jeg skjønte at dette var Guds hånd. Jeg tok mikrofonen og begynte med å stille ham spørsmål.
«Hvor lenge er det siden De ble muslim?»
Han svarte: «Åtte år siden.»
«Bra», sa jeg. «Er De på noen måte blitt utsatt for forfølgelse her i USA siden De tok denne beslutningen?»
«Ikke i det hele tatt,» sa han.
«Fikk menigheten eller andre menigheter ordre om å lete Dem opp og aldri gi seg før de hadde drept Dem fordi De hadde forrådt Deres kristne tro?»
«Det har ikke skjedd,» sa han.
«Er det noen vers i Bibelen som sier at kristne overløpere skal drepes?»
«Nei, det er ingen vers i Bibelen som sier det.»
Nå kunne jeg se at interessen bygde seg opp blant studentene, men også frykten viste seg på ansiktet til den tidligere baptistpastoren. Da presenterte jeg meg og sa: «Jeg er tidligere professor ved Al-Azhar universitetet i Egypt. Jeg underviste i islamsk litteratur og historie. For åtte år siden forkastet jeg islam og tok imot Jesus Kristus som min personlige frelser og Herre i livet. Vet dere hvilke konsekvenser det fikk? Jeg ble kastet i fengsel av sikkerhetspolitiet som torturerte meg nesten til døde. Islamske grupper i Egypt og min egen familie forfulgte meg og prøvde flere ganger å drepe meg.
Nå er det åtte år siden det skjedde, akkurat som med Dem, men forskjellen mellom Dem og meg er at jeg mistet alt jeg hadde eller levde for. Jeg mistet familien, jobben, landet og retten min til å leve. Nå er jeg hele tiden på flukt. Jeg har ikke lenger noe hjemland, og islams sverd henger over hodet mitt hele tiden fordi Koranen og profeten Muhammed har bestemt at det skal være slik. Mange ganger spør jeg meg selv om hvordan alt dette kunne skje bare fordi jeg valgte å praktisere mine menneskerettigheter? Jeg valgte bare det jeg ville tro på og fant som rett. Se nå hvilken pris jeg har måttet betale hittil og fortsatt må betale.»
«Mitt spørsmål til Dem pastor, er dette: Hvilken pris betalte De? Hvilke konsekvenser fikk Deres avgjørelse? Da De tok denne beslutingen, var det ingen som prøvde å drepe Dem eller sette Dem i fengsel. FBI arresterte Dem ikke, som om De hadde begått en fryktelig forbrytelse mot land og folk. Ingen menighet dømte Dem til døden eller sendte noen ut for å drepe Dem fordi De hadde forrådt Gud, kirke og folk.
De, sjeik Yusef, kan fortsatt bo i landet Deres, i trygghet og sikret av fundamentale rettigheter og lover. De kan reise fritt fra stat til stat og fortelle mennesker om deres tro, mens jeg står her i kveld uten hjem og familie. Jeg har mistet mulighetene til å vende hjem. Jeg kan aldri mer drikke av vannet fra Nilen eller i det hele tatt sette foten på mitt lands jord. Jeg ble et offer for islamsk lov, og før eller senere kommer jeg til å bli drept. Det kan tilfredsstille noen mennesker og fullbyrde kravet fra islamsk lov.
For min tidligere religion er jeg en forræder. Men hva med Dem, tidligere pastor? La meg fortelle Dem at De er velsignet, født i et fritt land, i en kristen familie. De vokste opp til helt fritt å ta hvilken avgjørelse de ville, helt til De tok denne – å bli muslim. Sørgelig nok gav De nettopp da opp friheten Deres, og for hva? Jeg håper De forstår at De ikke lenger er fri.
For den dagen De måtte tenke på å forlate islam og retten til igjen å velge evangeliet og kristentroen, vil De resten av livet risikere å bli drept av islams sverd. De vil ikke kunne unnslippe. Islams sverd tillater Dem ikke å få noen frihet i praksis, selv om De bor i USA. Det finnes intet land som kan hindre en muslim i å utføre dødsdommen. På den måten tror han nemlig at han er garantert plass i paradiset. Vær velkommen, tidligere pastor og sjeik Yusef, til Al kakas og Al Hagags rike.»
Sjeik Yusef ante ikke hva han skulle svare på dette. Jeg er ganske sikker på at han ikke en gang forstod min henvisning til «Al Kakas og Al Hagags rike». Jeg sa det til de muslimske studentene i rommet, for de visste alle hva jeg snakket om. Al Kaka var en svært hensynsløs og brutal militærkommandant i perioden til den andre kalif, og Al Hagag var Iraks blodtørstige guvernør under Yazis periode. Disse mennene var ansvarlige for drap på mange tusen mennesker.

Det er valgene våre som viser hvem vi egentlig er, Harry,
langt mer enn evnene.

J.K. Rowling, Harry Potter og mysteriekammeret

Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen.
En tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp.

Forkynneren

Derude, under det skinnende hvælv,
mellem mænd det heder: "Mand, vær dig selv!"
Herinde hos oss mellem troldenes flok
det heder: "Trold, vær dig selv - nok!"

Henrik Ibsen, Peer Gynt

Morgenbønn

Levende morgen,
skill surt fra søtt
og innerst fra ytterst,
la lysets kniver skrape bort
mitt innerste sure hovmot,
så jeg kan frykte
når fryktens time slår,
så jeg kan høre
hvor jeg skal falle inn
når den store musikk begynner.

Benny Anderson

Det er få ting et menneske lengter mer etter enn å oppleve seg elsket. Og samtidig kan det være et menneskes dypeste frykt å komme så nær seg selv og en annen at kjærlighet er mulig.

Å gi et barn selvtillit er den fornemste av alle foreldreoppdrag.

Noen er tause fordi de har funnet ut at det lønner seg å være taus. De kan vise til så mange opplevelser hvor det de sa ble misforstått eller brukt mot dem. De har konkludert med at lukkethet lønner seg.

Verre enn å dø når jeg skal dø, er det først da å oppdage at jeg i grunnen ikke har levet mens jeg har levet.

Jeg tenker aldri på fremtiden. Den kommer tidsnok.

Albert Einstein

Ekte ro er ikke fravær av storm.
Ekte ro er å finne fred midt i stormen.

Ukjent

Men de moderate muslimene og alle de andre kan ikke få i både pose og sekk. Ingen tankegymnastikk eller intellektuell uhederlighet kan få de usmakelige, uakseptable og barbariske aspektene av islam til å forsvinne

Det er tydelig at mange islamistiske ledere praktiserer sin form for jihad ved å påvirke vestlige media. De gjør sin del når de narrer flertallet til å tro at islam ikke står for drap, at det kun er en religion og ikke et politisk system – at det står for fred, kjærlighet, tilgivelse osv. Denne taktikken bidrar til å gjøre islam til den raskest voksende religion i verden. Denne løgnen er bare en annerledes måte å praktisere de samme prinsippene for jihad.
Husk at islamister har erklært jihad over hele verden, men hver og en kan benytte seg av ulike regler og metoder. En bruker våpen og bomber, en annen bruker løgn for å øke tilslutningen over hele verden. Metoden spiller ingen rolle fordi begge deler utføres av oppriktige muslimer. Ifølge Koranen er dette også jihad – hellig krig mot Allahs fiender, mot alt som er til hinder for at islam skal spres over hele verden.
Det aom forbauser meg er frekkheten til disse menneskene. De henger det amerikanske flagget over sine sentra, skoler, moskeer og andre islamske institusjoner. De slår opp plakater med tekster som: «Gud velsigne Amerika.» eller «Vi står sammen». I mellomtiden brenner deres medmuslimer i Midtøsten amerikanske flagg og slår opp plakater som støtter bin Laden og hans form for terrorisme mot Amerika og Vesten.
Rett skal være rett. Noen «ønsketenkende» muslimer støttet virkelig Amerika denne gangen. Men andre gjorde kun det som var hensiktsmessig for dem og for saken. De er gode eksempler på islamsk politikk i ikke-islamske land. De vil hykle og lyve og si ting de ikke tror på, når som helst og hvor som helst så lengedet bidrar til å spre islam. Lojaliteten går til islam og ikke til det landet de bor i.

Vestlige media har fleipet med muslimsk forståelse av paradis (himmelen) - menn som kan nyte jomfruer, drikke og andre ting - men det er langt viktigere å være klar over at å dø i jihad er den eneste måten muslimer er sikret adgang til paradis. Det er derfor vi ser at muslimer forlater sitt land for å slåss i hellig krig langt borte. Motivet er religiøst, noe som er langt farligere enn politisk motivering.

Ordet islam betyr "underkastelse". Ordet muslim betyr "en som underkaster seg Allah". Koranen sier at ingen kan være en sann muslim som ikke underkaster seg.

Mennesker i Vesten har problemer med å forstå terrorister. De spør om de alle rett og slett er fullstendig forrykte.
Jeg kan forsikre at disse menneskene ikke er gale. De er heller ikke psykopater som har glede av å skade andre. Nei, de følger en lære, en filosofi, og når du først får satt deg inn i denne filosofien eller ideologien, vil ingen av handlingene deres overraske deg.

Vi bør glede oss over det som er vårt,
uten å foreta sammenligninger.
Man blir ikke lykkelig så lenge man
plages av at andre er lykkeligere.

Lucius Annæus Seneca