Historisk perspektiv på USA.
Forfatteren gir oss et historisk perspektiv på det amerikanske samfunnet i denne boka. Men framstillingen følger ikke en tradisjonell kronologi; den bygger heller på ulike temaer knyttet til politikk, kultur, medier og økonomi. Vi får en god innføring i merkelappene eller begrepene som amerikanerne gjerne har brukt og tildels fortsatt bruker om seg selv. Ikke minst gjelder det «exceptionalism» som skal begrunne at USA nettopp er annerledeslandet.

Selv om boka har mange henvisninger til aktuell politikk rundt år 2004, synes jeg boka fortsatt virker aktuell nettopp på grunn av den historiske vinklingen. Karakteristisk nok har boka ikke fått med seg revolusjonen i sosiale medier. Derimot synes jeg sammenlikningene med norske forhold er nyttige. At Ole O. Moen har et tydelig engasjert ståsted, skader heller ikke.

Men, og det er en alvorlig mangel, boka har vel den verste innledningen jeg har lest. Den omfatter noen bibelsitater som er helt på jordet, og kanskje mest alvorlig en påstand om at Thanksgiving Day ikke lenger feires på en torsdag men på en søndag. Hvordan kan slike feil passere korrekturlesing og konsulentuttalelser for ikke å tale om forfatteren selv?

I og med at boka sikter på «den jevne nordmann,» virker det i tillegg irriterende at Moen refererer til engelskspråklige oversettelser fra tysk og fransk der det vitterlig finnes gode versjoner på norsk.

Sørgelig aktuell eller allerede foreldet?
Boka er velskrevet og berømt. Den har gitt opphav til film og TV-serier. Selv om Napolis camorra har en lang, brutal historie, endrer den seg og tilpasser seg stadig. Så det vi får, utgjør et fyldig bilde av forholdene fra 2004 til 2006, året da boka kom ut. I dette tidsrommet har forfatteren kommet nær inn på virksomheter, hendelser og ikke minst personer i det kriminelle nettverket.

Det mest overraskende er de mange gråsonene mellom lovlig og illegal virksomhet. Det er godt illustrert i kapitlene om tekstilindustrien i Sør-Italia. Den produserer ekte klær for de berømte motehusene nordpå, men også forfalskninger som distribueres gjennom egne nettverk. Men her møter camorraen sterk konkurranse fra kinesiske tekstilprodusenter.

I andre delen av boka kommer han inn på politiets og domstolenes rolle. Tro det eller ei, havner mange av de kriminelle i fengsel. Alt i alt fascinerende lesning om forhold som nå ligger nesten tjue år tilbake i tid.

Feilslutninger.
I den leseverdige bokmeldingen din nevner du den kjente psykologen Daniel Kahneman. Han har gjort mye for å popularisere teorier som begrunner hvorfor vi har problemer med å treffe rasjonelle beslutninger. Vi har blant annet lett for å legge skylden for ulykker på enkeltpersoner framfor andre mulige forklaringer, som for eksempel teknisk svikt.

Et kjent tilfelle er «Estonia»-katastrofen i Østersjøen der mannskapet først fikk skylden veltet over seg. I ettertid ble det slått fast at baugen hadde en alvorlig feilkonstruksjon.

En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).

Swanns kjærleik.
Vil du være med å lese og samtale om denne boka? Flott! På nynorsk finnes bare Skalds nye oversettelse utgitt 2023. På bokmål finnes derimot hele tre utgaver basert på Anne-Lisa Amadous opprinnelige oversettelse utgitt på Helge Erichsens forlag 1963. Det er åpenbart denne boka Eli har fått tak i.

Da Gyldendal overtok utgivelsen av hele verket i 1984, inngikk «Swanns kjærlighet» i bind 2. I dette bindet er det også tatt med en del som har fått tittelen «Navnet,» men som ikke handler om Swann. Seinere har Gyldendal utgitt en revidert bokmålsversjon utført av Karin Gundersen, fortsatt som bind 2 i forlagets utgave på i alt tolv bind av På sporet av den tapte tid.

Håper dette var avklarende, Kirsten!

Swanns kjærleik.
De norske utgavene av denne delen av Prousts verk På sporet av den tapte tid varierer litt. Gyldendals versjon fra 1985 og seinere i tillegg har med en tredje del, «Navnet,» som ikke handler om Swann.

Skarpt blikk på hva vi mener med frihet.
«Frihet» går igjen som et slagord både hos demokratene og republikanerne i årets valgkamp. Historikeren Eric Foner tar for seg ordets skiftende betydning i amerikansk samfunnsliv siden 1700-tallet. Boka blir samtidig en glimrende, konsentrert oversikt over utviklingen i synet på folkestyre, forholdet mellom kjønnene, raseskiller og økonomiske og sosiale rettigheter fram til årtusenskiftet.

Framskritt med tilbakeslag
Foner skriver detaljert, men oversiktlig om ideologiske retninger, politiske bevegelser og enkeltpersoner som har bidratt til å forandre USA radikalt fra utgangspunktet i 1776. Men det har også vært tilbakeslag, som da raseskillepolitikken fikk befeste seg etter borgerkrigens slutt i 1865. 1950-årene avskriver han som preget av konformisme og en lammende kaldkrigstankegang. Derimot åpner 1960-tallet for en massiv bølge av frigjøringsbevegelser blant svarte og andre etniske grupper, noe som også mobiliserer studenter og stimulerer til en ny kvinnebevegelse. Alt i alt fører disse bevegelsene til omfattende sivilrettslige og sosiale reformer. Men på 1980-taller knytter president Ronald Reagan — som republikanere før ham — igjen begrepet «frihet» til markedsliberalisme med færre statsinngrep.

En hyllest til naturen og det enkle livet på Agderkysten.

Scotts begeistring og detaljerte beskrivelser av landskapet, sjøen og ikke minst fisket utenfor Lillesand preger hele boka. Riktignok er det meningen at vi som lesere skal se alt gjennom øynene til fiskeren Markus. Men det er nok forfatterens blikk som har størst gjennomslagskraft, akkurat som det må være Scott selv som uttrykker skepsis til hva vi idag vil kalle «the Big Bang Theory» — at verden er skapt ved en tilfeldighet uten inngripen av en høyere makt.

Min utgave er den opprinnelige førsteutgaven fra 1918. Språket er bokmål iblandet mange sørlandske dialektord. Det kan være lurt å ha en ordbok eller sørlending for hånden under lesningen. Boka var en gave fra min far og hans søster til min farfar på fødselsdagen hans 1919. Med blyant har han rettet korrekturfeil der hele linjer har forskjøvet seg i teksten.

Lest januar 2021.

Swanns kjærleik.
Jeg fikk boka til jul og gleder meg til å komme i gang. Det er mange år siden jeg leste bokmålsversjonen til Anne-Lisa Amadou, slik at det blir spennende å se hva den nye oversettelsen til Margunn Vikingstad har å by på.

Sterkt om timene og dagene før en henrettelse.
Hvilke forestillinger kan man gjøre seg om mennesker som vet at dødsstraffen venter dem om kort tid? Dødsangsten virker uunngåelig, men Andrejev vil vise oss i denne korte romanen at hver enkelt møter den forskjellig. Én ung kvinne opptrer med stille resignasjon. En av mennene derimot reagerer voldsomt på grensen av det psykotiske. Fem av de sju er dømt for terrorisme, for å ha planlagt et attentat mot en av tsarens ministre. Vi får ikke vite hva som har motivert dem, men Andrejev lar oss klokelig dele engstelsen som også rammer ministeren.

Denne russiske bestselgeren fra 1908 har et intenst, psykologisk driv som fenger også i dag. Omtalen bygger på den norske oversettelsen utgitt av Dreyers forlag 1965. Solum har utgitt en ny utgave med samme oversetter i 2001.

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Maigret i Arizona.

Forfatteren nærmest flyktet fra Frankrike etter frigjøringen 1945 og bosatte seg i Nord-Amerika fram til 1955. Resultatet ble en rekke bøker med handlingen lagt til USA både med og uten kriminalinspektør Maigret. I denne boka med den norske tittelen Maigret i Arizona, inntar han rollen som høyst deltakende observatør ved et likskue i Tucson som skal avgjøre om et kvinnelig dødsfall skyldes en ulykke eller et drap.

Som i Maigret i New York spiller Simenon på humoristisk vis på kulturelle forskjeller mellom amerikanere og europeere. Mye har endret seg på begge sider av Atlanterhavet siden 1949, men mange av observasjonene har fortsatt gyldighet.

Min utgave ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970, oversatt av Ann Falkenberg 1960.

Gunnar Larsens forfatterskap begrenser seg til fem romaner såvidt jeg vet. I tillegg til I sommer har jeg bare lest dokumentarromanen To mistenkelige personer en gang for lenge siden. Så jeg kan ikke komme med noen anbefalinger utover at debutboka er skrevet på et frydefullt og sitatvennlig norsk. Med andre ord en oppmuntring til å gå videre.

I sommer.
I omtalen din av Gunnar Larsens roman treffer du spikerhodet når du nevner endringer som har skjedd i kjønnsrollene siden 1932. Typisk er at fortelleren flere ganger sier han vil «eie» kjæresten sin. Verre er det vel at sønnen, syvåringen Stein, synes å bli så godt som oversett av faren som er blitt enkemann. Kjekt å kunne sende sønnen på sommeropphold på Hadeland, når en selv skal innlede en romanse!

Mellom linjene får Gunnar Larsen likevel gitt enkelte spark til sin helt. Særlig markant gjelder det den planlagte søndagsturen fra Skansebakken til Oppkuven i Oslomarka. Vår helt ignorerer flere ganger råd fra andre turgåere om at ruten han har valgt for Cecilie og seg selv vil ta mange timer. Selv i dag vil en slik fottur i følge Google Maps ta mellom ti og elleve timer tur-retur. De velger heldigvis å snu etter halvgått løp.

Leseverdig men falmet klassiker?

Denne romanen fra 1932 har en melankolsk start. Hovedpersonen begynner sin fortelling bare én måned etter sin kones død. En intens forelskelse utgjør kjernen i historien, men den skyggelegges av kontroversielle temaer om utroskap og homofili. Mot slutten, side 113, merket jeg meg til og med en klar referanse til Sigmund Freud.

Nå om dagen hører vi gjerne om hvor attraktiv Oslo er blitt de siste årene, men Gunnar Larsen hyller byen slik den var en sommer og høst rundt 1930. Heldigvis, mye av det han beskriver med slik innlevelse og entusiasme finnes omtrent uforandret: Marka med Tryvann, villastrøket ved St. Hanshaugen, fjorden, stiene på Bygdøy. Noe derimot er forsvunnet: restaurant Skansen, ferjen Skarpsno-Oscarshall, Christiania Dampkjøkken i Torggata.

Gunnar Larsens vellykte debutroman fra 1932 har forlaget gjenutgitt mange ganger, seinest i 2022. Men skal en tro statistikken til Bokelskere.no, når boka ikke lenger fram til så mange nye lesere. Hva kan det komme av?