Bokelskere.no

Kveldsvævd.
I Trilogiens siste bind fikk jeg svar på flere spørsmål fra de to foregående, slik Torill er inne på i sitt innlegg for noen dager siden. Likevel er det fortsatt er del hendelser som det knytter seg mysterier til. Særlig lurer jeg på Åsleiks rolle i de to siste bindene. Er han bare en vennlig og hjelpsom mann eller i bunnen en tvetydig person med tvilsomme hensikter? Er armbåndet som dukker opp igjen i siste del fra ham eller Asle?

Pen utgave av diktsyklusen som bygger direkte på Moltke Moes versjon av Draumkvedet. Bak i boka finner en også nyttige ordforklaringer og litt om bakgrunnen for middelalderdiktet slik det foreligger i dag. Kan Jon Fosse i Olavs draumar tatt navnene Olav og Åsta herfra?

Munthes illustrasjoner er gjengitt i kjedelig svart-hvitt. For en alternativ utgave med farger, se om du kan finne Bergens Tidendes julehilsen fra 1966 med flotte illlustrasjoner av Reidar Johan Berle.

I dette andre bindet av Trilogien vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.

Trilogien.
Et klassisk tema som jeg synes går igjen både i Andvake og Olavs draumar er bylivets farer. I begge bøkene er Asle/Olav overbevist om at han vil få løst et problem og utført et viktig ærend ved å dra til Bjørgvin. Men byen er først avvisende, dernest full av feller.

Vittig om en språklig pest og plage.
Grenseoppgangen mellom faste uttrykk og klisjeer er ganske vag. I denne boka begrenser Nigel Fountain seg til en samling uttrykk som kan virke moderne, men som i britisk engelsk blir overforbrukt eller har mistet sin opprinnelige mening. Nytteverdien ligger i at han går inn på opprinnelsen og historikken til de enkelte frasene. Forbausende mange stammer fra dataspråk (hardwired) og reklamespråk (Because I’m worth it), andre derimot helt fra middelalderen (better late than never). Flere kjenner vi fra norsk også.

En bok å dykke i, snarere enn å lese tvers igjennom.

Seint, men godt. Denne dystopiske romanen har tydeligvis fått klassikerstatus. Først utgitt på dansk i 1967 har den nå, 57 år seinere, kommet ut på engelsk for første gang i en klassikerserie utgitt av Faber. Selv fant jeg den i en rotekasse i et antikvariat i Oslo for et par år siden. Absolutt verdt å få med seg.

Olavs draumar.
Gode spørsmål. Du har iallfall fått meg til å finne fram min (uleste) utgave av Draumkvedet. Den kan kanskje gi noen av svarene?

Overbevisende god start på lesningen av Trilogien. Intenst kammerspill på få sider skåret ned til det tilsynelatende enkle, men likevel rikt på assosiasjoner som nok kan variere med leseren.

Boka inngikk i programmet for Lesesirkelen 2024.

Andvake.
Ja, begynnelsen er så åpenbart knyttet til juleevangeliet at Fosses tilbakespoling til forhistorien i Drykja kommer som en overraskelse som dessuten er langt fra velsignet. Ikke rart at Alida hadde ønsket seg et annet brudd med moren.

Andvake.
Et kammerspill med få personer som virker mer dramatisk enn jeg hadde forestilt meg.

Korte artikler og morsomme tegninger om byråkratiets ustoppelige vekst og innebygde treghet.

Kjent humoristisk tegneserie om ledelse med tilleggstekst som gjør den til en - tvilsom - selvhjelpsbok.

En Shakespeare-tragedie for vår tid.
St Aubyn synes å kombinere kongen i Kong Lear med rikmannen Logan Roy i TV-serien Succession i denne intrigefylte romanen. Vil den gamle mediemagnaten Dunbar gjenvinne kontroll over sin milliardbedrift fra de to intrigemakerne, døtrene Abby and Megan? Som hos Shakespeare er det nok av andre skurker i dette dramaet, men med unntak av Dunbars tredje datter, Florence. Hun er den reddende engelen når faren er i ferd med å omkomme under en strevsom flukt fra en psykiatrisk klinikk i Cumbria.

Alt i alt en spennende og underholdende satire over atferden til de mektige og rike blant oss.

Mistenkelige brukernavn.
Jeg fikk dette svaret fra administrator André Nesse for to måneder siden:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Jeg ble litt betenkt over at vi valgte en bok med bare fire stemmer bak seg. I betraktning av at Jon Fosse også kom inn på annenplass med tre stemmer, tror jeg likevel at det skal gå bra med felleslesningen av Trilogien. Siden Fosse er utropt som en mester av det uutsigelige, ser jeg med spenning fram til samtalen vår.

Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.

Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.

Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.

Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.

Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.

Ja, det er flere kvinnelige malere som presenteres, både med tekst og bilder. De viktigste er Gillian Ayres (abstrakt ekspresjonist), Pauline Boty (tidlig popkunst) og Bridget Riley (opkunstpionér). Av disse igjen, er det nok Ayres som får mest plass både som maler og tidsvitne. Boty døde tidlig, mens Riley fikk stor innflytelse også på designere og moteskapere på 1960-tallet.