Bokelskere.no

hehe må bare vite - hva mer der er å by på av andre. Ja, når man går hunting så er der mer som kommer for dagen. Stien blir til mens man går.

Før jeg prøver meg på 'Frankenstein' så vil jeg lese :

Bokomtale - Amazon:

The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av Josie Billington

“Det ble aldri forestilt en villere historie,” skrev en anmelder på den første utgivelsen av Frankenstein i 1818: “vi ser ikke godt hvorfor den skulle ha blitt skrevet.” Den beundrende Sir Walter Scott følte at Frankensteins uventede og fryktelige hendelser... ristet litt selv vår faste nerver“. Den profetiske kraften til romanens metaforer når det gjelder å reflektere de dehumaniserende effektene av vitenskap, teknologi, imperium, næringsliv og massemedia har aldri avtatt. Jay Clayton skrev i 2002 og sa:

“Som en advarende historie har Frankenstein hatt en strålende karriere; praktisk talt hver katastrofe i de siste to århundrene – revolusjon, utbredt industrialisme, epidemier, hungersnød, første verdenskrig, nazisme, kjernefysisk holocaust, klon, replikanter og roboter – har blitt symbolisert av Shelleys monster. Kanskje mer enn noen annen roman, har Frankenstein blitt tolket som en advarsel som hindrer hendelser.”

For noen lesere har disse advarslene produsert en monstrøs skapelse i stedet for Mary Shelleys egen. “Frankenstein er et produkt av kritikk, ikke et litteraturverk, hevder” Fred Botting. Men hvis de metaforiske tolkningene av romanen ser ut til å overgå ungdomsfantasien som ga opphav til dem, er dette i seg selv en hyllest til originalverket, konkluderer Levine:

“Boken er større og rikere enn noen av dens avkom og for kompleks til å tjene som ren bakgrunn... Romanen har kvaliteter som gjør at den kan eksfoliere like kreativt og uendelig som enhver viktig myte.” I denne boken ser Josie Billington på historien og dens arv, og siler det enorme repertoaret av kritiske meninger for å gi oss de mest interessante dommene om romanen.

Takk Piippokatta. Har fulgt nevnte tråd tidligere & lest artikkelen du refererer til. Summsumarie har jeg bestemt å lese boken. Grunnen er metaforen som kommer opp med ordet 'Frankenstein' - glimt av filmkutt fra eldre tider - har derfor avvist boken ubevisst. Det som har kommet fram er veldig interessant. Jeg har gått noen runder med meg selv + tid til å reflektere over det nye som har kommet fram - for å prøve å slette det 'image' som har blitt stående der. Det er et overflatisk bildet som har blitt hengende med boktittelen.

Takk Harald. Den boken har pirret meg siden jeg så den på nettet. Da er det godt å få god tilbakemelding, fordi alt jeg har å gå ut fra er bokomtalen. Dette er jo religionshistorie som går parallelt med religionen.

Noen år siden var jeg på Tonsåsen som ligger i nærheten av Bjugn. Opp på åssiden ligger en gammel stavkirke Reinli. Der kan man se merker etter reformasjonen hvor katolske ting ble revet vekk. Jeg fikk opplyst at stavkirken i Hallingdal var intakt reformasjonen nådde ikke så langt.

Reinli stavkirke var en mektig opplevelse & oppfordrer andre som er interesserte å ta en tur.

Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark. I Norge fantes det ingen folkelige lutherske bevegelser, slik som i Danmark og Sverige.

God kveld! I går var jeg og hentet bok på posten. O'boy var det en varm dag 27 grader, men fikk noen solstråler på meg ute i solen. For å kjøle meg ned så var det å gå på biblioteket. Kort sagt en herlig dag.

Tar sikte på å lese og innimellom lytte på 1984 lydbok & leseklubb på NrK:

Reformation, Europe's House Divided 1490-1700 av Diarmaid MacCulloch

Bokomtalen :

'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.

Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.

Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'

Religion har skapt mang en konflikt & krig opp gjennom århundrer. Noen ser ikke folk for religion, men mennesker er human uansett hvilken religion de tilhører. Noen kommer vi overens med og andre ikke - som har med mennesketypen å gjøre. Så nå får jeg se om jeg kan lese boken fortløpende eller i bolker.

Siden jeg er et katte-menneske så er dette en bok jeg bare må ha. Boken drar oss med i forskjellige retninger skjønner jeg - filosofi, mytologi, psykologi + roman. Kanskje også hær > bekjempe fiender - der superhelten alltid vinner (kanskje - har ikke lest boken enda). Så her er der mange nivåer.

Takk Ajiniakra for interessant info & link. Har boken, men når slik mulighet kommer min vei så er jeg med. Da får jeg tar strikketøyet fram fordi jeg må gjøre noe for at konsentrasjonen er/forblir tilstede. Starter Leseklubben neste uke?

Takk. Alltid interessant hvor ulikt vi opplever bøker. Hvis jeg skulle komme til å lese den, skal du høre fra meg :-)

Tusen takk for dette fine tipset, Ava! Høres ut som en bok som rommer mye av det jeg er ute etter. Denne skal jeg sjekke!

Så koselig å høre fra deg, annelingua og hjertens takk for at du lette frem dette interessante tipset. Vel begrunnet og høres ut som en varm og god bok. Veldig bra også at det lages så forseggjort og fin design i barnebøker. Denne skal jeg sjekke. Det eneste jeg kjenner kanskje kan bli litt vanskelig, er at gutten i boken har mistet sin farmor, og jeg er disse barnas "veldig gamle" farmor 😊

Takk også for tipset om å søke etter bokanmeldelser på nasjonalbiblioteket. Lurt, - og jeg har aldri tenkt på det.

When Dinosaurs Die, A Guide to Understand Death - by Laurie Krasny Brown and Marc Brown, er en bok som tar for seg døden direkte og lettfattelig. Boka er en tegneseriebok og skal passe for barn i aldersgruppen 4-7 år.
Jeg har ikke boken selv, men ble en gang grundig orientert om hva livet og døden innebar av
en 6-åring som hadde lest den.

I dag har jeg forsøkt å finne boka, og den selges på Amazon. Der finner du også et leseeksempel. Engelsken er lettfattelig, og lar seg lett oversette i samtale med barn.
Jeg har ikke undersøkt om boken er oversatt til norsk.

Fra boken:What Does Alive Mean?
Every single living has a beginning, a time to be alive and then one ending, or death

Nøkternt og direkte!

Ser nå at Norli har boken til salgs - 149 kr.

Hei Lillevi!
Jeg gjorde et søk i avisene på nb.no på ordene "barnebok døden", og det ledet meg til en omtale av en illustratør og forfatter som heter Ragnar Aalbu, og bildeboken "Georg er borte" (2021).

Den er anmeldt her: https://www.barnebokkritikk.no/manelys-undring/. Målgruppen er 3-6 år, og i anmeldelsen står det bl.a.: "Bildeboken Georg er borte er en varm og var samtalestarter for de minste. Helst bør den leses skulder ved skulder. | Georg er borte er en undrebok som omhandler savn, sorg og glede. Målgruppen er 3–6 år, men innholdet passer godt for flere. Aller best egner boken seg for felleslesing. Teksten og bildene setter assosiasjonene i sving på måter som kan gi rike samtaler. [---] Georg er borte er blant Aalbus fineste bildebøker. Likevel er det en fare for at det hele blir litt for subtilt. Raser man for fort gjennom boken får man lite igjen for å ha lest den. Leser man den derimot om igjen kan man få gleden av å oppdage nye ting."

Kan dét kanskje være noe å sjekke ut? Hvis ikke, er det et tips å søke videre etter bokanmeldelser på nb.no (https://www.nb.no/search?q=d%C3%B8den%20barnebok&mediatype=aviser&sort=datedesc&viewability=ALL) - jeg sorterte med de nyeste først, for jeg tenkte at det er de nyeste bøkene som vil være mest aktuelle for "barn av vår tid".

P.S.: Aalbu fikk også pris for denne boken på Grafill, og juryen ga denne begrunnelsen:
"Det første som slo oss her var hvor utrolig fin boken er som objekt, her er det lagt mye arbeid i valg av materiale og utforming, noe som underbygger de finurlig teksturerte illustrasjonene. Bruken av hvite flater og det negative rommet gir følelsen av at det er noe som mangler, nemlig katten Georg som er borte og kanskje er død. Dette leder til en større eksistensiell fundering over døden, et vanskelig tema som det samtidig er viktig at man tar opp med barn. Dette er en bok det er et stort behov for, da disse problemstillingene er noe man kan oppdage tidlig i livet. Illustrasjonene bærer den følsomme melankolien godt, uten å ty til klisjeer eller være overtydelig. Dette er en utrolig rørende historie, som gjorde sterkt inntrykk, samtidig er det også rom til humor her. En tydelig gullvinner i en kategori med mange utrolig sterke innsendelser."

Se: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2022/illustrasjon/barneboker/bildebok-georg-er-borte

Om bogorm står følgende i Etymologisk ordbog (Falk og Torp)
Bogorm, sv.bokvurm (ogsaa bokmal, egentl. «bokmøl»), af nt. bökerworm = holl. boekworm, nht. Bücherwurm, eng. bookworm. Betegnelsen er overført fra bogmøllene paa lidenskabelige læsere. Det sv. ordet betegner ogsaa «orm el. lidenskab for bøger».

I Bevingede ord (ved Evensberget og Gundersen) står følgende om bokorm:
Bokorm, lesehest, bokelsker; sannsynligvis oppstått av at bokorm på mange språk er et navn på larver av f.eks. billeslekten Anobidae, som eter papiret i bøker og borer ganger i det.
Den overførte betydn. kan stamme fra Åp. 10,9, der en engel kommer med en liten bok og sier: «Ta boken og spis den». Cicero bruker uttr. devoro om å lese bøker ivrig, «sluke» dem.

——-
Er man plaget av små bokormer - forsvinner de etter noen uker i fryseren - deretter kan lesehester og større bokormer glede seg over bøkene.

Tar opp tråden din - den er aktuell igjen, Grete. :)

Takk for tilliten! Men jeg ser jo at andre har likt den godt, og siden du har boken i hus, kan du jo ta en titt på den.

Takk for advarselen! Jeg har fått den brukt, men kommer ikke til å bruke tid på den.

Ærlig talt, denne ble for kjedelig, - jeg må bare innrømme at jeg nå avbrøt den, hundre sider før jeg var i mål! Og det gjør jeg, som er i overkant interessert i historie og fortellinger om levd liv! Men det er lite liv over denne fiksjonsfortellingen, som Hoem kaller den, - vi kommer aldri under huden på Julie. Hoem har ytterst få kilder til hennes liv, og har ikke klart - eller villet - dikte frem stort mer enn ytre hendelser. Til gjengjeld har han gjort det til fulle, han har benyttet seg av alle tenkelige kilder til å beskrive hennes arbeidsoppgaver og omgivelser, - og for dem som er kjent i Bergen kan jo det ha en viss interesse, men for oss andre blir det for kjedelig i lengden. Det eneste positive, er at han lar henne ha en sterk personlighet med ønske om å være en selvstendig yrkeskvinne, uten mann og barn. Det er lett å tenke seg at en husjomfru var en "attergløyme", og det er sundt å få ristet litt opp i den oppfatningen.

Hentet fra Wikipedia

Bokorm er eit omgrep som viser til nokon som er opptekne av bøker. Opphavleg viste det til åmer som laga hòl i boksider, seinare i overført tyding om nokon som «sluker» i bøker. Medan omgrepet opphavleg var brukt nedsetjande om nokon som ikkje brydde seg om anna enn å lesa, er det i moderne norsk ofte brukt i meir positive samanhengar, til dømes i samband med å få barn til å lesa.

Overført tyding
Ordet «bokorm» har lenge vore brukt om nokon som sit og les med nasen i ei bok, som om han vil eta henne. Den eldste kjende bruken av omgrepet på engelsk er frå skodespelet Cynthia's Revels av Ben Johnson, frå 1599, der det utan tvil er eit skjellsord. Den fyrste kjende tyske bruken er frå Gotthold Ephraim Lessing sitt lystspel Der junge Gelehrte frå 1747. Ordet har kome til norsk frå tysk.

I nyare tid er ordet blitt teke i bruk som eit positivt skjemteord om bokelskarar og storlesarar. Fleire bibliotek har hatt bokormprosjekt der dei oppfordrar barn til å bli «bokormar» og lesa bøker. Fargerike bokormar er blitt framstilte som bokglade, gjerne kunnskapsrike larvar og ormar i bilde og figurar

Bokorm vs lesehest er å ses mer som synonymer for bokelsker. Vel personlig føler det har med lesehastigheten - en bokorm dveler ved det en leser, mens en lesehest leser bøker som er page-turner.

Når 5-åringene begynner å spørre om fødsel og død, kan litteraturen være god å ty til. Jeg har gått til anskaffelse av Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby» og «Hvordan snakker man om døden». Har ikke prøvd dem ut på de tiltenkte enda.

Hvordan man lager en baby er så direkte, lettforståelig og humoristisk. Herlig!

Hvordan snakker man om døden når ikke på langt nær opp til førstnevnte. Etter mitt syn altfor voldsom og omfattende, «alt» skal med. Jeg jeg savner varmen, får nærmest en halloween-følelse. Ser den er beregnet for 5 -8-åringer, men jeg kommer til å levere mitt eksemplar tilbake.

Så er spørsmålet, kan noen av dere anbefale en god bok med døden som tema
for denne aldersgruppen (5-6-år). Realistisk og vennlig/naturlig, men ikke «klissete», om dere skjønner hva jeg mener.