Her er det hentet fra en lang liste uten opphav.
Du kan anse det som ukjent.
Dersom jeg ikke har lagt til opphavsnavn så er det fordi det ikke er angitt.
Man kan undre seg over hva som skal til for å få en gate oppkalt etter seg, Frøken, selv om man sjelden gjør det. Man tar navnet på gaten man bor i for god fisk helt til man kanskje ikke bor der lenger. Da bor man antelig et annet sted og tar det for god fisk.
Min mor gikk i en kvinneforening, og vi gikk for det meste i avede klær.
Det er vanskelig å skulle si noe om denne boka, fordi den rett og slette gjør noe med meg når jeg leser den, på en såpass sterk måte at jeg ikke helt har ord for det. Den snakker til sjela mi. Berører meg og både følelsesmessig og med at tankene mine begynner å vandre til eget liv og egen historie.
Kort fortalt er det en liten bok, prosa, men nesten over i poesi, selvbiografisk men ikke så mye fordi den forteller historier. Den skisserer opp, gir noen få bilder, trekker noen linjer, hopper over i den nesten byhistoriske, hopper hit og dit, på en måte som for meg var rolig, lekent og fint på en gang.
Jeg er nok litt forelsket i den.
(Jeg har faktisk et ekstra eksemplar, og om noen får lyst til å lese, kan jeg sende den.)
Helt imponert over hva du kan finne. :)
Du veit knapt nok kva vondt er før du kjenner det.
Dugleik kan spare halve tida.
Dyre varer skal ein heller kjøpe på utsal.
Obs reg på feil plass. Det har med fotball å gjøre.
Her gjør Kaasa alt selv, med god hjelp av Pascal Simpson.
Ivar Hoff
Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår.
Beate Grimsrud
I Riksmuseets eige
den ekte perla
Det "Gyldne Århundra" kalla
dengong dei store meistarane
feste det udøyelege til lerretet
Eg upplevde
Rembrandts Nattevakten
det kjendest heilagt
og stille
slik måtte det vera
den fyrste dagen Gud skapte
Eit uforklårleg lys kom mot meg
fylde auge og hjarta
Ei kvinne i Sari
med kastemerke i panna
kunne sjå ho hadde vore her før
møtte augo mine
her var eg for fyrste gong
Gundrun Brauti Knutslid
Den ene halvparten går til høyre, den andre halvparten til venstre. Resten blir med meg.
Karsten Johannesen
D'er mangt ein kann spå, og livet ein kann sjå.
Den som frir til pengar, spør ikkje etter alderen.
Den som drøymer vondt, er glad for å vakne.
Den som berre ser på himmelen, dett i koll på jorda.
Frå sonartanken
kjem freden
te redde sinn
I kvelden
med tente lys
er fredsfyrsten
La dagen binde
det gode te seg
i nyfødd kjærleik
Freden
ber bod te alle
Gundrun Brauti Knutslid