En fugl som er født i bur
flyr ikke ut
selv om du åpner døra.
Den blir sittende,
ser verden gjennom gitter
og tror at det er sånn det skal være.
Takk Stig T for tips. Jeg har fått tak i de engelske utgavene på Adlibris. Gleder meg til å motta de, men det kan ta tid iom at de må bestilles utenlands (England/USA).
Har prøvd å spore opp boken på bruktmarkedet uten hell. Søkt både på tenkelige & utenkelige antikvariater. Vet at jeg kan låne den på biblioteket, men det er ikke det samme som å eie den.
PS! Hans of Iceland - den engelske utgaven av boken har jeg fått tak i.
Hva med Victor Hugos debutbok – lagt til Munkholmen i Trondhjemsfjorden!
Jeg sakser fra min egen kommentar fra 2018:
«Jeg er, og jeg må nok si endelig, ferdig med Fangen på Munkholmen. En skikkelig røverroman med skjønne jomfruer, slu skurker og edelmodige helter. Med renkespill og melodrama i rikt monn. Her er de gode gode, og de onde onde.
Jeg er i hovedsak enig i din omtale av Victor Hugos debutbok, Steinar. I de beste partiene er boken absolutt interessant, i lange partier temmelig kjedelig. Handlingen kan være krevende å følge. Den kronglete setningsoppbygningen må muligens den ukjente oversetteren ta ansvaret for.
Det debutanten mangler i erfaringer og kunnskaper, tar han igjen i selvtillit! Hugo uttaler med den største selvfølge om fjellfolk, fiskere og gruvearbeidere langt oppe i nord. Om deres skikker og vaner og overtro. Og kanskje må en slik holdning til om man skal bli en forfatter av format?
En kuriositet: Vi får detaljert innsikt i bøddelens/skarpretterens liv og i hierarkiet innad i yrkesgruppen. Det er et tankekors at de som utferdiger dommen, anses som høyverdige mennesker øverst på den sosiale rangstigen, de som eksekverer den, nedrige og urene og på bunnen av samfunnsstigen. Vi hører for eksempel om en dødsdømt som nekter å bli benådet mot å påta seg bøddelarbeid. Døden er å fortrekke.
(…)
Jeg anbefaler boken – ikke først og fremst på grunn av dens litterære kvaliteter, men fordi den gir innsikt i forfatterskapet til en av klassikerne. Stor stas å eie Victor Hugos debutbok!»
Jeg rotet rundt på nettet og endte opp med lesertips fra NrK fra 21 desember 2024. Det er noe jeg gjør når jeg ikke er opplagt til lesing mao. konsentrering.
Ring julen inn med «Ringeren i Notre-Dame»
En bedre anledning til å lese denne klassikeren får du ikke.
Det var ikke et dårlig tips, selv om vi nå skriver 2025 så er det ikke en måned passert enda. Jeg har kun 1793 av Victor Hugo. Så denne forfatteren blir mitt nye prosjekt. Har sjekket diverse nettbutikker og i bokform er det heller skralt i Norge - bare engelske utgaver. Har ikke sett på bruktmarkedet enda.
Andre her som har lest en del av Victor Hugo som kan anbefale bøker utover :
Ringeren i Notre-Dame
De elendige
1793
Wikipedia norsk
Wikipedia engelsk
Så langt - Mitt bibliotek vil se slik ut når jeg mottar bøker av Victor Hugo:
1793
Bug-Jargal
Hans of Iceland
The Hunchback of Notre-Dame
The last day of a condemned man
The Man Who Laughs
En sommer med Victor Hugo by Laura El Makki
Victor Hugo: A Biography by Graham Robb
Lykke til! Spent på å høre hva du synes :-)
Jeg har notert i en Moleskine fra 90-tallet at boken ble lagt igjen på Fornebu. Uansett, du har inspirert meg til å lese boken på nytt, og den er nå lastet ned på Kindle. Så takk til deg, Lillevi. :)
Selv om jeg ikke hadde særlig tro på at livet mitt skulle bli bedre av å snakke med nok en behandler, skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe, for livet mitt var i ferd med å bli et svart hull.
I min familie var psykiske problemer forbundet med å være besatt av demoner. Å ha det bra med seg selv ville si at familien hadde det bra, at man fulgte deres vilje, opprettholdt ære, respekt og tradisjoner. Det var ikke å få hjelp til å snakke om følelser.
Det er jentene som i størst grad blir holdt tilbake av de strenge tvangsekteskapstradisjonene i den pakistanske landsbykulturen som ble praktisert i vår familie. Fra de var tenåringer ble de ofte holdt helt unna gutter. Personen det ble bestemt at de skulle gifte seg med, var ofte den første mannen de fikk være nær. For noen funket kanskje et arrangert ekteskap helt fint. For mamma hadde det vært et helvete. At pappa kunne forsøke å videreføre den forskrudde tradisjonen som var roten til hele familiens ulykke, var absurd.
Så mye kunnskap blant bokelskere – tusen takk Ava!
Harlemrenessansen var ukjent for meg. Det samme gjelder Zola Neale Hurston. Svært interessant å få et innblikk i denne bevegelsen, og det gir mening til Cappelen Damms utsagn. Alltid morsomt å lære noe nytt :-)
Jeg vet jo ikke hvor i boken du ga den opp. Kan være enige i at enkelte partier ikke er helt på høyden, men et stykke uti skjer det en omdreining. Siste del av boken er svært medrivende og gripende. Anbefaler deg å gi den et nytt forsøk.
Som små hadde søsknene mine og jeg fått høre at vi skulle gifte oss med noen fra vår egen familie. Parene ble dannet på den enkleste måten, ved at fetterne og kusinene som var nærmest hverandre i alder, ble lovet bort til hverandre. Hvis ekteskapskabalen ikke gikk opp, ble bruden giftet bort til en eldre mann, og brudgommen fikk som regel en brud fra en annen landsby.
Zora Neale Hurston var med i Harlem Renaissance og var en forfatterne som satte African American kvinners liv i fokus, Harlemrenessansen refererer til oppblomstringen av afrikansk- amerikansk kultur i tiden mellom første og andre verdenskrig. I disse årene skrev flere forfattere om rasisme, levekår og livet til afrikansk-amerikanske kvinner. Kjent fra denne perioden er også Nella Larsens bok Passing. (forøvrig en av mine favoritter)
At en bok alene - skulle ha forandret hele litteraturfeltet finner jeg usannsynlig. Men at boken var med og bidro til forandring - er jeg med på.
Their Eyes Were Watching God, er en av de bøkene jeg av en eller annen grunn har lagt fra meg og ikke fullført.
Jeg fant et annet intervju Vinduet. Publisert 6. juni 2023.
I forlagets omtale av boken står følgende:
«Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt.»
Jeg lurer på hva som egentlig ligger i dette utsagn fra Cappelen Damm. På hvilken(e) måte(r) har denne bokutgivelsen forandret det amerikanske litteraturfeltet? Og det «for godt»? I så fall burde vi kunne snakke om et før og etter Hurstons «Blikket var vendt mot Gud».
Hurstons bok kom i 1937. Den hadde, ifølge forlaget, få lesere og ble nærmest glemt før den kom frem i offentligheten igjen i 1973. Da fikk den imidlertid en stor leserskare. En absolutt god bok.
Det hadde vært interessant om noen av dere bokelskere kunne utdype forlagets utsagn. Altså: Har dere noen tanker om «Blikket var vendt mot Gud» har forandret det amerikanske litteraturfeltet, og i så fall på hvilke måter?
Kan man i det hele tatt si at én enkelt bok har forandret hele litteraturfeltet?
Alle svar mottas med stor takk.
Sult, ekte sult, er et kroppsminne som ikke viskes bort, uansett hvor mange ganger magen er blitt mett i ettertid. Derfor tar gleden over å ha nok mat heller ikke slutt.
Spør du en hvit nordmann om hvordan man blir gift i Norge, vil hun eller han kanskje si at man først må møte noen man liker, som liker en tilbake, og så, gjerne etter flere års samliv, kan det å gifte seg være en hyggelig ting å gjøre. I den pakistanske kulturen jeg tilhørte, fantes det bare ett svar på hvordan man blir gift. Det var at foreldrene fant en ektefelle til deg.
Dagens sitat :
Kjøp flere bøker enn du rekker å lese. Ellers vil du fremstå som et menneske uten ambisjoner.
Knut Nærum
Jeg reiste meg, gikk sakte opp trappa til rommet mitt og lukket døra. Jeg la meg i senga, og ble liggende med vidåpne øyne, mens jeg ventet på at pappa skulle rope navnet mitt, eller høre skritt som nærmet seg soveromsdøra mi. Skrittene kom ikke, men den evige redselen for hva som ventet meg, plaget meg nesten like mye som selve slagene.
Som voksen skulle gangene der jeg ikke ble slått eller banket få en spesiell plass i hukommelsen. Minnene om slike ikke-hendelser kunne stå ut som klarere enn alle gangene jeg ble tatt med ned i kjelleren, fiket til eller slått. Kanskje var det fordi det å vente, uten egentlig å vite om det man ventet på kom til å skje, fikk meg til å skjønne hvor redd jeg faktisk var.
Jeg leser den siste, av Joel Haldorf.
Jeg likte.den nynorske best, fra Fonna forlag. Språket er konservativt. Men oversettelsen til Geir Kjetsaa er også fin. "Krig og fred" er sikkert den boka jeg har lest flest ganger.