Bokelskere.no

Ja, men fant ingen norsk oversettelse på nettet. Har flere bøker av samme forfatter på engelsk.

Hei! Var som vanlig på posten i går og hentet pakke. Været vi hadde & i dag er så vidt på plussiden med barfrost fra natten som var. Gangvei er strødd så ingen glatte partier. Nå ser jeg fram til at alt grønnes.

Min bok denne uken er mer av en filosofisk karakter.
Descartes' Error - Emotion, Reason and the Human Brain av Antonio Damasio

I århundrene siden Descartes berømt proklamerte, ‘jeg tror, derfor er jeg,’ har vitenskapen ofte oversett følelser som kilden til en persons sanne vesen. Selv moderne nevrovitenskap har inntil nylig hatt en tendens til å konsentrere seg om de kognitive aspektene ved hjernefunksjon, uten å ta hensyn til følelser. Denne holdningen begynte å endre seg med utgivelsen av Descartes' Error. Antonio Damasio utfordret tradisjonelle ideer om sammenhengen mellom følelser og rasjonalitet. I denne fantastisk engasjerende boken tar Damasio leseren med på en vitenskapelig oppdagelsesreise gjennom en rekke casestudier, og demonstrerer det mange av oss lenge har mistenkt: følelser er ikke en luksus, de er avgjørende for rasjonell tenkning og for normal sosial atferd.

Antonio Damasio er en portugisisk nevrovitenskapsmann. Han er for tiden David Dornsife-leder i nevrovitenskap, samt professor i psykologi, filosofi og nevrologi, ved University of South California, og i tillegg adjunkt ved Salk Institute. og har skrevet flere bøker:
Hans arbeid, Self Comes to Mind: Constructing the Conscious Brain (2010), utforsker forholdet mellom hjernen og bevisstheten. Damasios forskning innen nevrovitenskap har vist at følelser spiller en sentral rolle i sosial kognisjon og beslutningstaking.

Jeg hentet også - På leting etter Spinoza, glede, sorg og den følende hjernen av Antonio Damasio som jeg fikk tak i på et antikvariat

Glede, sorg, sjalusi og frykt er deler av vårt daglige liv. Allikevel er studier av slike følelser blitt ignorert. Antonio Damasio mener at nettopp følelser og emosjoner ligger til grunn for vår tenkning og for menneskets utforskning av virkeligheten. Ved hjelp av filosofen Spinoza lærer han oss hvordan følelsene gir mening til menneskelivet. Spinozas filosofiske innsats består bl.a. i at han nekter å skille hjerne og kropp. På leting etter Spinoza er en velskrevet fortelling om nevrologens nyskapende arbeid i skjæringspunktet mellom filosofi og biologi. Damasio er en av verdens fremste forskere innen nevrologi og har et stort internasjonalt publikum.

Ønsker alle en god, interessant lesehelg.

Jeg venter i spenning :))

Oi hvilken skrekkblandet fryd - å bli portrettert av en så observant og presis forfatter 😊

Takk for fin tilbakemelding! Jeg liker også svært godt denne typen bøker med humor og alvor. Dessverre er det nokså langt mellom dem.
Og fotpleien har det ennå ikke blitt noe av ...

Og vips, så dukker du opp som en karakter i hennes neste bok ;-)

Takk for tipset! Denne boka var akkurat det jeg trengte nå, en «feelgood med mening». Med hvert kapittel som en liten novelle om levd liv, fortalt med både omsorg og humor, ga den en positiv boost og en liten motvekt til et dystert nyhetsbilde som preger oss for tiden.

Tja, har ikke bestemt meg enda. Ser at forlaget utgir boken Gads Forlag i 2025

Det vet jeg ikke. Jeg lånte den på biblioteket.

Her er en link som kan hjelpe deg å få tak i boken

Tusen takk til deg for responsen og to gode forslag! Jeg har ikke lest noen av dem. Boken om muren har jeg lagt til listen og også min egen ønskeliste. Hils til kona og takk så mye!

Når det gjelder boken til Hilde Henriksen Waage, er jeg litt usikker. Synes det ser ut som den favner svært bredt og dermed faller litt utenfor rammene til denne listen, der fokus skal være på Palestina og palestinernes liv. Hva synes du?
På den annen side, når jeg ser på de bøkene jeg selv har inn, kan nok det samme sies om flere av dem.

Tusen takk, Harald, også for gode forslag. Jeg har ikke lest noen av dem. «When I lived in modern times» har jeg lagt til listen. Med din begrunnelse, håper det er greit.

Christan Borchs bok høres også interessant. Men jeg har et spørsmål: Er hovedfokuset mer på Israel og israeleren Ramis liv enn på Palestina og palestinsk liv?

Tusen takk for forslaget, Marithc! Jeg har lagt «Gjenferdet inn» til på listen over bøker om Palestina og på min egen ønskeliste. Inntrykket av at boken skulle være tung har holdt meg litt tilbake. Men nå gleder jeg meg til å lese den!
Bør man kjenne Hamlet først? :-)

Håper det er greit at jeg sakser fra din omtale, i bokomtalen i listen.

Har ikkje lest Pariseren, men «gjenferdet inn» av Isabella Hamad viser apartheidsituasjonen godt. Kan godt med på lista - og tilrår den varmt!

Dette var en vakker, rørende, gripende og tankevekkende bok! Olin kaller den en roman, men den er ikke oppdiktet, den skildrer hennes liv og opplevelser mens hun holdt på å lage filmen «Fedrelandet», med innslag av eldre minner. Jeg så den filmen da den gikk, og etter alle de gode anmeldelsene ble jeg dessverre litt skuffet, - den ble litt for langdryg, med litt for mye bre og vann etter min smak, - da. Nå tror jeg at jeg vil forstå den bedre og vil se den igjen, - den ligger nemlig på nrk.no!

Men boken handler jo om så mye mer enn breen, - den handler om moren og faren, om deres kjærlighet til hverandre, og til slekten, stedet og barna. Og den handler om døden og det å miste dem som står en nær. Jeg røper ikke for mye ved å skrive at moren dør uventet på slutten, - det står på omslaget. Men for alle som har mistet foreldre, eller andre, var det en utrolig gripende opplevelse! Og nå vil jeg se filmen om igjen med større forståelse!

For meg fungerte det i hvert fall godt å lese Uroens bok i små porsjoner. En veldig mettet tekst, som jeg trengte tid til å ta inn og fordøye.
Forsto jeg deg rett i at du hadde prøvd å lese den som digital bok? Det hadde ikke jeg klart, måtte gå tilbake i teksten flere ganger for å få med meg alt/det meste.

«Skriveboken» til Morken Andersen har jeg bare lest sporadisk i. Nå leste jeg utdraget som du gjorde oppmerksom på. Enig – utrolig fint.

Lykke til med Pessoa, Tone!
Jeg ble så inspirert at jeg bestilte Det er ikke meg jeg forestiller.

En imponerende og aktuell liste, Lillevi! Veldig fint med dine kommentarer til hver bok.

Denne underfundige boken må tas inn i små porsjoner. Da jeg begynte å lese i den igjen i dag (2011), var det nesten ett år siden sist. Siden boken ikke rommer noen egentlig handling, tror jeg den fint kan leses på denne måten - over lang tid og med lange mellomrom. 350 sider med Pessoas skarpe observasjoner, poetiske skildringer og filosofiske betraktninger.

”Jeg er en nomadisk vandringsmann i min egen bevissthet”, skrev Pessoa selv. "Uroens bok kan betraktes som notater fra disse vandringene.” Istedenfor å prøve å forklare, gir jeg noen tilfeldig valgte smakebiter (fra tekst 151):

”Solnedgangen øser alt hva himmelen eier over de spredte skyene. Bløte reflekser i alle slags farger fyller himmelens mangfoldighet og svever fraværende i det høyes store smerte. Over de strittende takene, halvt lys, halvt skygge, antar de siste, langsomme solstrålene nyanser som hverken tilhører dem selv eller det de faller på. Det hviler en stor fred høyt der oppe over denne larmende byen, som selv begynner å falle til ro nå. Bortenfor farge og lyd glir alt inn i et dypt og stille åndedrett.
(…)
Alt det jeg har søkt i livet, har jeg sluttet å lete etter. Jeg er han som tankespredt søker noe, men som drømmer meg bort og nå har glemt hva det er han søker. De konkrete bevegelsene til de søkende, synlige hendene – som er bleke og lange med nøyaktig ti fingre til sammen – blir mer virkelige enn den fraværende tingen de søker, mens de snur og vender, flytter og plasserer.
(…)
Alt det jeg er eller har vært, eller det jeg tror jeg er eller har vært – alt dette mister plutselig [i mine tanker så vel som i den sluknende skyen høyt der oppe] hemmeligheten, sannheten, kanskje lykken som befinner seg hvem vet hvor i livet. Dette er det eneste jeg har igjen, liksom en sol som er gått ned, og det spredte lyset lar sine hender gli ned over byen, slik at alle tings indre skygge kommer til syne i takenes kompakte masse.
I det fjerne funkler den første stjernen som en liten skjelvende dråpe.”

Jeg tvinger meg til å lese så sakte jeg kan – for å få med meg alle nyansene og de uvante og uventete tankesprangene. Selv de minste og mest hverdagslige ting kan forfatteren løfte opp og gjøre vakre, overraskende, tankevekkende og foruroligende.

Pessoa gjør bruk av såkalte heteronymer, dvs. oppdiktete forfattere. Uroens bok er ført i pennen av regnskapsassistenten Bernando Soares. Jeg ble oppmerksom på boken gjennom José Saramagos Det året Ricardo Reis døde. Ricardo Reis, et annet av Pessoas heteronymer, får liv i Saramagos roman. Gjennom ett år møtes legen Reis og den avdøde forfatteren Pessoa gjentatte ganger. Mer om den boken her.

I fjor høst (2012) gikk jeg i Pessoas og Saramagos fotspor (i hvert fall noen av dem) i Lisboa. Det ga en ekstra dimensjon til forfatterskapene. Jeg oppsøkte Casa Fernando Pessoa og fikk inntrykk av at han har fått en slags kultstatus. Det er kanskje ikke så rart; både hans tekster og hans liv har noe særegent og nærmest mytisk over seg. Saramago er av mine favorittforfattere, og Det året Richardo Reis døde noe av det beste jeg har lest.
To portugisere som anbefales!

Terningkast 6 til Uroens bok! (Vet ikke hvorfor det ikke kommer opp her.)

Takk for omtalen din, Beathe! Den fikk meg til å tenke på "Uroens bok", som jeg leste for mange år siden. Fernando Pessoa er en forunderlig og interessant forfatter; du vet aldri hva som kommer. Etter din omtale fikk jeg lyst til å lese "Det er ikke meg jeg forestiller".

Er der noen her fra Møre og Romsdal & Ålesund som skal høre > Ivo de Figueiredo : Vårens turné "Alt du vil vite om Edvard Munch - og litt til!" ?