... alle sine levedager hadde han lengtet etter et fremmed land.
Ikke tenke på det - barnslig ordre, som om oppspilte nerver noen gang har latt seg temme av viljen!
... jeg var grenseløst forbauset over at en ung, ubetydelig fyr som jeg virkelig hadde makt til å gjøre en annen så lykkelig.
... tankene stritte imot og vil ikke lulles i søvn, de flakser gjennom hjernen i en eneste mørje, gnager som rotter gjennom den blytunge trettheten.
Det er jo alltid de underligste slumptreff som gjør utslaget for vår sinnstilstand, og nettopp småting kan øke eller svekke motet hos et menneske.
... i grunnen krevde og ventet jeg ikke annet av livet enn å få gå stille og ubemerket gjennom det, gjøre korrekt arbeid [...] og ikke skille meg ut fra andre mennesker på noen negativ måte.
En småby har tusen skarpe øyne.
Jeg hadde trodd en måtte være særlig tiltrekkede, måtte være utvalgt av sjebnen for å vekke en kvinnes kjærlighet.
Som kjent blir en ikke bare ondskapsfull, men skarpsynt også, når en er ergelig.
... det kildrer alltid forfengligheten å vite at bare en selv er innvidd i en hemlighet.
... min arbeidsverden, hvor jeg bare er en skarve underordnet som kjenner lettelse når måneden har tredve dager istedenfor enogtredve.
... jeg helt fra barndommen av hadde lidd under følelsen av å være et overflødig menneske som [...] de fleste regnet for kjedelig.
Jeg vet at hvis jeg bare ikke blir hemmet av den fordømte sjenertheten, er jeg i grunnen ganske god til å fortelle.
Det pleier gjerne være slik når folk innerst inne vet at en fare eksisterer, de blåser av den for å døyve redselen.
Og jeg innbilte meg at det var så kort mellom latteren og gråten hennes, for selv om hun var munter og gjorde masse rart, så var det en ensom forestilling, ensom og panisk.
Jeg klappa alt jeg kunne.
... dette er jo de fineste arbeidstimene - fra rundt midnatt til tidlig på morgenen.
Med hensikt gjorde han skrittene sine raskere og mer livskraftige enn det passet til stemningen han var i.
... beruset av seg selv, av sin dristighet, av forvandlingen har merket i seg.
Videre på min vei om det så blir min død. Han lo selv over de store ordene, men det gjorde ham ikke særlig munter til sinns.
... a sense that life was a series of tasks that had to be done.