Kanskje du skulle ta i kontakt med Wildenvey-selskapet

Nuet

Du dag igår, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for lenge siden.
Jeg ser deg nu, du er i tidens jag
tilbakelagt av både meg og tiden!

Du dag i dag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu - er jo om litt et da -
et nedlagt stoppested, som bakut danset!

Imorgen heter vårt idag - igår,
og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.

Og alt tilbake og alt frem er skuet
fra denne evighetens tinde, nuet

Herman Wildenvey

Anders i verden

A. Anders i Verden skal lære å lese og skrive det morsomme navnet sitt.
Se hvor han griner med hele fjeset, han syntes vel noen må hjelpe ham litt.

B. Bare bokstaver på rad sukker småen: ”hva skal det bli for en mening i slikt?”
Og nå skal han ta dem fra a’en til å’en, for da kan han lære å lese et dikt.

C. Cellus, heter den listige katten, den kan ikke lese, men tenk den er rar.
Anders har hørt at den mjauer om natten. ”Han lærer seg vel alfabetet,” sier far.

D. Dagen går, det er brysomt å lære. Cellus kan visst slett ingen ting.
Han bare går hjemme med rompa i været. Slik kan ikke Anders spasere omkring.

E. En Anders i Verden har andre plikter, enn katter og bikkjer og lignende dyr.
Navnet sitt fikk han engang av en dikter som syntes han var slik en rar liten fyr.

F. Faren til Anders var sjelden heime, mor hadde større og mindre små.
Anders fikk gå der aleine og veime helt fra han selv kunne krabbe og gå.

G. Gudfar som kom på besøk gav ham navnet ”Anders i Verden” og søskene lo.
De syntes han både i navnet og gavnet var Anders i Verden så liten og god.

H. Hjemmet var bare en stue de leide, men allting var hyggelig.
Anders var glad bare de lot ham få ta, som han pleide ”en gåtur i verden”, som Anders selv sa.

I. Innover neset, til stranden og bukta gikk der en virkelig eventyrvei.
Der kjente han liljekonvallen på lukta og blåveis og hvitveis stod tett i en hei.

J. Ja der kan du tro der var blomster på jordet og kuer og stuter det så en nå støtt.
Og rundtom lå gårdene vakre og store med låver som skinte i hvitt og i rødt.

K. Kunne en komme seg helt over havet var det vel ennå mere å se.
”Nei, du som er liten og ikke kan stave, får bli der du er,” sa de hjemme til det.

L. La dem le, tenkte Anders, jeg prøver en start med den båten ved brygga som heter ”Quibec”.
Det er jo et skib som min onkel har fart med, der går jeg om bord, og så skal jeg bli vekk.

M. Men så skal du høre hva videre hendte, da Anders i Verden seg listet om bord,
så stod der ved rekken en søt liten jente som mangentid pleide å hjelpe hans mor.

N. ”Nei, Anders, du vil da vel aldri forsvinne? Da måtte du ha et hjerte av stein!”
”Å pytt san,” sa Anders, ”jeg prøver å finne min onkel om bord, for han er jo kaptein”.

O. ”Onkel,” sa Anders, ”jeg blir med på ferden,” men onkel han svarte med følgende ord:
”Nei, før du kan stave min Anders i Verden, så kan du nok ikke bli dekksgutt om bord.”

P. På land måtte Anders igjen, for å være det samme som før, men venninnen hans sa:
”Alle bokstaver er lette å lære, kom skal du se, vi begynner med A.”

Q. ”Quibec” seilte bort, den skulle til Randers i Danmark et sted, og han ble ikke med.
Når den kommer igjen kan jeg A, tenkte Anders, og deretter læte han sannelig B.

R. Rett som det var ble det moro og gammen for a-en og n-en og d-en og e-en og r-en og s-en,
Ble Anders til sammen, og Anders i Verden var rent blitt monden.

S. Senere kom også katten til nytte, den lå som en S på et stuebord,
og Gerd, så het piken, hjalp til med å flytte og ordne opp slik at bokstaver ble ord.

T. Til sist var det bare det rare på slutten som gjorde det vanskelig, vanskelig nok.
Men Anders han gav seg nok ikke den gutten, enda han bare ble kalt for en pjokk.

U. Utover høsten kom Gerd bort til Anders, og sa at til jul måtte alt være lært.
For da kom jo onkelen hjem i fra Randers og Anders fikk julepresanger forært.

V. Vinteren kom og det lakket til julen, da kunne han enkelt-V, Anders var klok.
De voksne de leste om katten og fuglen som Wegeland hadde satt inn i hans bok.

W. Wergeland, dobbelt-W, det var det rare at enkelte navn hadde W først.
Welhaven, Wessel og Wildenvei har det, men Wergeland sa de må kalles for størst.

X. X var en størrelse ukjent av alle, den stod som en kors og var kanskje en heks?
For ukjente størrelser kan en jo kalle både et kors og en heks og en X.

Y. Ytret en tvil om at Anders klarte den kinkige jobben til onkel kom hjem,
så så han på katten og Gerd og svarte, at snart var han mer en flink nok for dem.

Z. Zakk, zakk, Zakkarias, ja nå kan det stamme, sa Gerd da de endelig holdt på med Z.
”Det kan jeg da skrive og si med det samme,” sa Anders, og sannelig hadde han rett.

Æ. ”Ære og rikdom skal kunnskap deg bringe,” sa katten og snodde sin knurrende bart.
Da var det at dørklokken hørtes å ringe, og alle bokstaver kom inn i en fart.

Ø. ”Ønsk deg vår hjelp, vi er nå dine slaver,” sa alle bokstavene, Anders er lærd.
Så kom der en kringle med sukkerbokstaver. Til Anders i Verden fra katten og Gerd.

Å. Å, ropte Anders, nå vil jeg på ferden med onkel til alle land på jord.
”Ja lykke på reisen da Anders i Verden,” sa Gerd og sa katten, sa far og mor ---

Herman Wildenvey

Vår!

Visst er jeg gal og full av fan!
Men våren er så ung og ny,
og det er farlig i en by
å kjenne duft fra bjerk og gran.

Og over grå og triste tak
er himlen underskjønn og blå
med lette lyse skyer på
som glir avsted i gylne flak.

Og drypp i drypp fra gammel sne
så gaten skinner våt og ren
og glinser speilblank i hver sten
Å herregud for fryd å se!

Og trikkesang og søleskvett,
og sol som rår og trær som gror,
og luft som skinner høi og stor,
og galmannsvær og himmelsprett!

Visst er det farlig i en by
å være ung og full av fan.
Men himlen tindrer lys og ny,
og våren ler - og alt går an!

Inger Hagerup
Dette diktet ble trykket i Arbeiderbladet 12.april 1930

Var nettopp innom Wikipedia;

• Wildenvey utga 44 egne verker og gjendiktet Shakespeare, Hemingway, Heinrich Heine, Æsops fabler, Paul Geraldy, Liam O'Flagety samt Goethe. Wildenvey blir regnet som sentrallyriker; han skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Han skrev diktene sine i tradisjonell form, med rim og rytme.

Finner ikke min bok Samlede dikt akkurat nå.. Du kan også ta i kontakt med biblioteket. Kirsten :)

hehe jeg har begynt på Wiik's Hvit panter, men er ikke helt tilstede fordi jeg har en del duker på ebay som jeg byr på. Det har også blitt noen bøker (ikke skjønnlitteratur - bobbin lace & broderi som har vært vanskelige å få tak i) med i slengen.

Av alle ting i universet

Av alle ting i universet, skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast, umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium, nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner, og eg har ikkje
djupner.
Av alle ting i universet, skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land, i ein ubetydeleg verdsdel,
på ein ubetydeleg klode.
Og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
å vere meg.

Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga «Dei penaste jentene på tv», Samlaget 2000

hehe man lærer ikke av andres feil som regel!

Jeg fant ut at Bergen Off Bibliotek har den i hyllene sine.

Tror det har med vanen å gjøre. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette, for det vil vel dukke opp i andre media også. For i sosiologien har dette med ungdom og samhørighet å gjøre vil jeg tro.

Det er ikke alltid at Fjodor Dostojevskij faller i smak hos alle. Slik litteratur må man nok lese med filosofiske øyne. :)

Hmmm det kan tolkes på flere måter. Er man ungdom kan man bruke vekten til å kontrollere familien. Kan kan også bruke det til å få oppmerksomhet. Når det er sagt så er det mange som har høy forbrenning og er naturlig tynne. Eller driver med idrett og da har man kontroll på seg selv (selvdisiplin), men ikke med vekten i tankene.

Så sant + at man er nedkjørt og tenker ikke klart. :)

Har fått 2 meldinger fra vedkommende. Har trykket på varselknappen. Tror personen er borte nå.

Velkommen tilbake. Gratulerer med ny jobb. Ser ikke noen problemer at du fremhever din datter. :)

hehe likte teksten på vinduet til bokhandel: Rare - Medium - Well done. Det summerer opp alt i noen få ord!

Løvetannen

Det står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bor
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

Inger Hagerup

Ribbet

Hanen
Ribbet for all prakt
Tar han på seg hanegal?
Ribbet for all makt
Tar jeg på meg ansvaret?
Noe
må jeg jo ha på meg

Eller sagt
på annen måte; Noe
må de
ha på meg

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort», Oktober 1995