November

Som rennande vatn kan opne seg
midt i den isande snøflata
kan også vi stundom opne oss
for einannan:
Kaldt.
Livs-reddande.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga «Kunsten å stupe inn i ein by», Samlaget 1982.

Linjene

Rundt skal det vere:
Bæret drua tomaten poteta
eplet appelsinen melonen månen jorda og sola,
alle er runde på ein
eller annan måte
som er den same måten.
Brilleglasmåten.
Er det berre eit påfunn er det
litt fantasilaust.

Takke meg til den kantete boka.
Linjene går beint ut kvar for seg
gong etter gong,
ingen av dei vender tilbake til seg sjølve.
Anten går dei vidare eller så er dei slutt.

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske - vers samla og spreidde». Det Norske Samlaget 1977

Sirklar

Den kvite mannen teikna ein liten sirkel i sanda
og sa til den raude mannen: «Dette er det indianarane
veit», og mens han teikna ein stor sirkel rundt den
vesle, sa han: «Dette er det den kvite mannen veit.»
Indianaren tok pinnen og drog ein diger
ring rundt begge sirklane: «Dette er det den
kvite mannen og indianaren ikkje veit noko om.»

Forfatter: Carl Sandburg
Utgitt: Gjendikta av Eva Jensen. Henta frå samlinga «Små heimar», Nordsjøforlaget 2013

Niagara

Hørte du om han som krysset
Niagarafossen på line?
Det var strengt tatt ikke nødvendig
Lenger opp kunne han kommet over med båt

Alle vil mer enn å spise

Naboens bestemor strikket dukkeklær
bunader med brodert veske
brudepikekjoler og skiantrekk
Pinnene gikk hverdag og helg
Det måtte gå galt. Hun serverte mannen
stekt matrosdress

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015

Debutboka til Jonathan Frantzen når ikke det samme nivået som mursteinene som kom etter. Det er antydninger til de dysfunksjonelle mellommenneskelige relasjonene som forfatteren virkelig får til i "Freedom" og "Corrections". Det er nettopp i disse skildringene "The twenty-seventh city" fungerer best. Utover i boka blir det for mange uinteressante personer, som i stedet for å gi historien noe, står i veien for det å skulle holde orden på de mange løse trådene som skal nøstes opp etter hvert.

Historien om indiske maktpersoner som forsøker å skaffe seg posisjoner i Usa's tjuesyvende største by, er en skikkelig røverhistorie, men har i utgangspunktet en viss sjarm, selv om det neppe er spesielt realistisk.Desverre synes jeg avslutningen, som gitt at boken grenser mot en slags krim, er skuffende. I stedet for et skikkelig oppgjør, flater den sakte ut, som en heliumsballong noen uker etter 17.mai. .

Blue moon

Se på’n
når den er nesten hel

Den ser deg
når du legger deg ned
og lengter
uten sjans

Se på’n
når den er skikkelig blå

bare for å se på lyset
som når man lar TV’n stå på

Blue moon
helt til det ikke
er non tvil

Blue moon baby

Altfor kul
til å dø en gang til

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire Yeah», Aschehoug 2015

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Lengsel og lede», Cappelen 1987

Eventyr

Ho hadde berre ei eske
fyrstikker å verme seg på,
den gongen for lenge sidan, men
framleis liknar verda eventyra.

Forfatter: Hanne Bramness
Utgitt: Frå samlinga «Solfinger», Nordsjøforlaget 2012

Fuglene teller kalorier

Fuglene teller kalorier
en meitemark, to rognebær
fort før snøen faller
En flokk sidensvans beiter på røde bær
et milligram fett mellom liv og død

Det er tid for norgesglass
pass på at strikken sitter
certo sylte safte sukker salt
et halvt lam en hel gris
is på tilbud

Fett lagres i mitt skafferi
Det er mitt, sier grytene
med blankskurte små stemmer

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015

Svaberg

De myke konturer,
hvor lite de minner om sten.
De fortoner seg som drømmer.
Massive bevegelser:
Slik er våre drømmer
innerst i natten.
Drektige former:
Slik tenker vi
på søvnens bund.
Disse bergene
er søvnens sekreter.
De tilhører ikke
sovende sinn,
men årstider,
hav
og lys.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Referanser (fjerne og nære)», Gyldendal 1979

Forgjeves

forgjeves
leter jeg etter ord
jeg ikke finner
bokstaver vil ikke samles
kraftfulle
lar de sorgen
forbli
navnløs

Forfatter: Målfrid J. Frahm Jensen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Under snøen spirer solen», Comentum forlag 2014

Hopp så høgt du kan

Hopp så høgt opp du kan.
Tenk at du ikkje er den som hoppar opp,
men at du er hoppet.
Om du landar,
tenk at du ikkje er den som landar,
men at du er landinga.

Forfatter: Kurt Johannessen
Utgitt: frå Andre andre andre øvingar (september 2015)

Sperra av livet

Kom an baby
vi sover på kirkegården i natt
nyter følelsen neste dag
av å være de eneste som våkner

Vil elske helt crazy på iskald jord
Men ekke klar
for dødens fakta

Bare sammen med deg
kan jeg gi faen
og bry meg
om dem rette tinga

Se angsten fly vekk
som kråker fra grava

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire yeah», Aschehoug forlag 2015

Sensommeren har blåst opp i trærne

Sensommeren har blåst opp i trærne
sugd kraften ut av geiteramsen
og de selskapskledde lupinene

En klisset årstid
Solbærene drypper
og vepsen raver omkring
på klebrige føtter

Fuglene orker ikke synge
bak persiennene av løv
De venter på høstens krav
Alt de skal sanke, alt
de skal stappe i seg

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen 2015

Noen ganger, når jeg som lærer leser elevbesvarelser, møter jeg tekster som bokstavelig talt bobler over av ideer. Det er når man på tre sider har nok handlingsganger til en roman. Slik oppleves denne boken og, og siden den er en roman, skulle man kanskje tro at det er greit? Og det er akkurat det det er. Greit. I motsetning til elevene mine lander Fowles de fleste trådene sine. I likhet med dem, ville jeg sagt til han at teksten hadde hatt godt av en tydeligere retning. Boken er litt kjærlighetshistorie, litt mystikk, en dæsj krim, en spiseskje filosofi, en teskje kjærlighetserklæring til Hellas, problematisering av samfunnsendringer; særlig i forhold til moralske spørsmål. Kort sagt: det gapes over for mye. Midtpartiet var langdrøyt, og det var nære på at jeg ga opp, men det tok seg opp mot slutten. Mulig at min interesse for historie dro meg videre da. De mange litterære referansene, til Shakespeare og særlig de gamle grekerne, passer for så vidt inn, men det er en farlig øvelse, fordi det fort kan minne om brusing med fjære fra forfatterens side: "Se, jeg har lest alle klassikerne!". Det har ikke jeg, men innser fortsatt at det å bruke plass på et nettsted som dette, til å kritisere noen for å vise fram sin kulturelle kapital, kanskje ikke er toppen av selvinnsikt. Derfor lar jeg være.

Interessant bok, som handler mer om hvordan folkemordet på jødene ble en realitet, enn om Himmler. De interne maktkampene mellom ulike instanser beskrives på en ypperlig måte, og blir et godt speilbilde på den enorme autoriteten som en mann, Hitler, hadde, siden hans ordre alltid trumfet alt annet. For spesielt interessert, men er man det, er dette en god og forholdsvis velskrevet bok.

OBS jeg så boken hos http://nydalenbokstue.no/ - de åpner igjen 29. juli etter ferien.

Så plutselig at du hadde lagt ut linken også - beklager!