Jeg kan virkelig anbefale den. Det er kanskje ikke så lett å sammenligne forfattere, men av en eller annen grunn så minner han meg litt om Johan Bojer, bare at de beskriver forskjellige miljøer. Den ekte, nære og levende dialogen og humoren i beskrivelsen av menneskene og deres levekår har de to felles.

"Ulvehiet" av Oskar Braaten har stått i bokhyllene mine i veldig mange år. Og det ble en positiv overraskelse. Romanen var hans store gjennombrudd og kom ut først i 1919, senere sammen med fortsettelsen "Matilde" i 1933. Vi befinner oss i Kristiania på slutten av 1800, begynnelsen av 1900-tallet og hovedscenen er en av østkantens leiegårder, nærmere bestemt Urtegata 36.

Livet ses stort sett gjennom Jonny og Matildes øyne fra de er rundt ti år og fremover. Jeg synes Oskar Braaten skriver så nært og levende at jeg formelig kunne føle armoden og håpløsheten som mange av disse menneskene levde under. Det sies at en del av romanen er selvbiografisk, han bodde selv i denne leiegården sammen med sin mor og bror. Faren reiste til Amerika.

Selv om vi får høre om arbeidsledighet, fyll og fordervelse, så er aldri humoren og håpet langt unna. Jeg liker romaner fra eldre tider som skildrer vanskelige levekår så nært virkeligheten det bare går an å komme. Og selv om vår familie aldri var direkte fattige, så kunne jeg lett leve meg inn i disse menneskenes følelser. Anbefales på det varmeste.

Arbeiderklassens leiekaserner på 1800-tallet ble kalt for "gråbeinsgårder", noe som sannsynligvis er hentet fra begrepet "ulvetider." Derav tittelen "Ulvehiet".

Du skriver så gode bokomtaler at jeg er glad for at du legger de ut fullt og helt her.

For meg kommer det an på boken, uansett antall sider. Blir jeg boktatt så leser jeg nesten none stop.

Akk ja, vi er vel flinke til å jakte på fremtiden. :)

Di meir ein høyrer, di meir ein gløymer.

Å være i livet

Dette: å være i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas, (tre vers til mor)

Vårminne fra en grøft

jorden er solvarm
lindrende, myk

kniper hardt
rundt en nysprunget hestehov
nynner, teller skudd

venter

Ole Horvli

Du er blitt glad i dette landet, men har du skjønt det der med grøfter

Når regnet blir for mykje,
og himmelen sukkar tungt
fordi det kryp så tett,
kan det tenkast at du blir uroleg
for landet der det ligg,
og tenker: Nok! No er det nok!
Det har regna nok!
- Har du skjønt det der
med grøftene i jorda!

Opplysningsfolk kom på det,
dei stod fram og sa at landet
var for vått, at ikkje bøndene
men jorda var det sure.
For kvar åttande meter
grov dei grøfter. Det kom bønder
som sa: Nok! De har grave nok!
Men så skjønte dei det
med grøftene i jorda.

Det er få som veit at bøndene
grev grøfter i det stille,
at dei legg ned røyr av tegl
på ein meters djup.
Dei grev att så ingen ser det.
Men når du vandrar åtte meter
skal du skreve langt og tenke
at eg har skjønt det der med grøfter.

Grønt og vakkert blir det eingong
I eit land med gode grøfter.
Vatnet vandrar seg mot havet
gjennom røde røyr.
Over røyra ligg det mose,
over mosen ligg det matjord.
Den jorda skal du sparke i
all din dag og tenke:
Det blir ei råd med vatnet,
eg har skjønt det der med grøfter.

Edvard Hoem

Nå er jeg så nysgjerrig at nå må vi finne dette diktet. F.eks. var det noen spesielle forfattere han oversatte? Husker en Umsette diktsamling var tilsalgs for en tid tilbake av Olav H. Hauge. :)

hehe istedet for å gå tomhendt så tok jeg med Shakespeare iom at det var nevnt grøfter.

He,he, det fant jeg også, inntil jeg så at det var Shakespeare som hadde skrevet det.

I likhet med andre så fant ikke jeg heller noen dikt som inneholder grøfter hos Olav H. Hauge. Men jeg fant dette:

Når førti vintrar inntar panna di

Når førti vintrar inntar panna di,
grev djupe grøfter i din venleiks eng,
så vil din stolte ungdoms kledning bli
eit usselt filleplagg som ingen treng.

Spør dei då kor all din venleik er,
den skatt du tærde på i ungdoms fryd,
og syner du dei sokne augnekrær,
var dette blodig skam og fruktlaus dyd.

Kor mykje sterkare din venleik var
om du kunne seia: "Hos meg står
mitt vakre barn i all prakt eg bar."
Som auka stort din venleik år for år!

Det var å yngjast opp i alderdom,
la ungt blod verma kalde hjarterom.

William Shakespeare

Mitt skip seiler

Mitt skip seiler
uten ror og havn.
Har du sett min beiler?
Kjenner du hans navn?

Mitt skip seiler
uten vind og strøm.
Borte er min beiler.
Og hans navn er en drøm.

Inger Hagerup

Lunatic

Man kan si mye om månen,
men alle kan se
at den ikke blir full
i ny og ne.

Dag Evjenth

Jeg har lett uten å finne noe som inneholder grøft/grøfter. Nå har jeg ingen av diktsamlingene hans, så jeg lette på internett. Fikk litt inntrykk av at Olav H. Hauge ikke er overrepresentert med diktene sine der ute. Siden du er usikker på dette med grøftene, så tillater jeg meg å komme med et forslag. Det er ikke verre enn at det er feil dikt.

UNDER BERGFALLET

Du bur under bergfall.

Og du veit det.

Men sår din åker

og trør trygt ditt tun

og lèt dine born leika

og legg deg

som inkje var.

Det hender,

når du stør deg til ljåen

ein sumarkveld,

at augo sviv som snarast

yver bergsida

der dei segjer

sprekken

skal vera,

og det hender

du vert liggjande vaken

og lyda etter

steinsprang

ei natt.

Og kjem raset,

kjem det ikkje uventa.

Men du tek til å rydja

den grøne boti

under berget

um du då har livet.

Olav H. Hauge

hehe man vet ikke hva som kommer fra den kanten

Haha... Det var dagens!