Å disse fiolette morgentimer

Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.

Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil

med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å blir brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Strofe med vinden», Aschehoug forlag 1958.

Hei, mens du er her. Vi er flere som har kommet med ulike forslag i tråden din "Forslagskasse". Det hadde vært fint om du kunne gi oss en tilbakemelding. Takk!

Jeg mener du skal kunne klippe ut og lime inn på vanlig måte. Den gamle omtalen går du inn og sletter når du har merket teksten og klipt ut. Da skal du kunne åpne en ny bokomtale. Deretter lim inn. Med bare vanlig tekst skal dette la seg gjøre, men jeg er usikker på hvorvidt det fungerer der du har bilder med i bokomtalen din. Du får prøve :-) Kanskje du må legge inn bildet på nytt?

Jeg mener nok heller ikke at det er fortellerstilen alene som utgjør forskjellen. Men jeg mener at et bokprosjekt der forfatteren vil vise innsiden av et menneskesinn - et menneske som etter min oppfatning har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse - nødvendigvis må gå mer i dybden med å vise tanker og holdninger enn en mer tradisjonell fortellerstil. Og det er ikke alt i menneskesinnet som er like vakkert. Om det så er Hamsuns eget sinn det beskriver, synes jeg fremdeles det er stor litteratur.

Hvilken betydning får forfatterens menneskesyn for den litteraturen han/hun skaper? Og for oss som tolkere av denne litteraturen?
En forfatters menneskesyn vil nok ha stor betydning for den litteraturen vedkommende skaper. Jeg kan for eksempel sammenligne Pär Lagerkvists Dvergen og Hamsuns Sult. Begge har usympatiske hovedpersoner, men Pär Lagerkvist prøver også å vise hvilke krefter i samfunnet som skaper dvergene blant oss og plasserer for så vidt et visst ansvar på oss alle. Dette finner jeg ikke på samme måte hos Hamsun. Men jeg synes likevel han i sine bøker har mange gode beskrivelser både av personer, miljø og psykologi som det er noe å lære av. I tillegg har han et uforlignelig, originalt og godt språk, samt en herlig humor i flere av bøkene.

Det går å legge inn boken på nytt, men ikke å slette den du først lagret i basen.

Tenker at det ikke er så farlig å glemme noe, for eksempel isbn-nummer ol, men direkte feil, vil jeg tro skulle være i administrasjonens interesse at vi kan få rettet opp.

Jeg har fortstått det som at vi dessverre ikke har den muligheten lenger. Håper at André kan gjøre noe med det. Det er fort gjort å gjøre en feil når vi legger inn bøkene selv, og nå har vi ikke anledning til å rette opp feilen igjen.

Oi, dette var et stort tema på en søndag formiddag! Skal likevel prøve å svare på noen av spørsmålene :)

Både hos Falkberget og Hugo synes jeg det skinner gjennom et positivt menneskesyn og en tro på noe grunnleggende godt hos menneskene. Hos Falkberget blir det i Nattens brød for meg en fascinerende blanding av beinhard realisme og bibelsk lignelse, mens jeg synes Hugo har vellykkede elementer av eventyrfortellingen (jeg har heller ikke lest annet en De elendige).

Hamsuns prosjekt i Sult innebærer en helt annen fortellerstil. Her følger vi fra innsiden tankene til hovedpersonen - tanker i et ikke helt friskt sinn. Det er det irrasjonelle menneskesinn Hamsun her beskriver, og hovedpersonen er ikke spesielt sympatisk. Jeg oppfatter ham som et menneske som nærmest nyter sin egen lidelse. Han fornedrer seg selv og forakter andre i ett øyeblikk, for så i neste å ha usedvanlig store tanker om seg selv eller opphøye et annet menneske helt vilkårlig. Det som alltid blir vanskelig i tolkningen av Hamsun, er at vi vet at en del av de negative holdningene som skinner igjennom i flere av bøkene hans, antakelig også var hans egne. Men mye av det synes jeg likevel er stor litteratur! Det er veldig lenge siden jeg leste Markens grøde, men jeg mistenker at jeg kanskje vil ha større problemer med å like den enn Sult. Sånn sett kunne det foreslåtte samlesningsprosjektet av den vært interessant, men det spørs om tiden strekker til...

Ja, det er den eneste ulempen med denne websiden. Fristelsene står i kø. Jeg kjøpte 275 bøker ifjor. I 2011 var tallet cirka 185. Veldig mange av disse er fra loppemarkeder og biblioteksalg, dog allikevel, jeg har uleste bøker i hyllene for mange år fremover.

I 2013 skal dette tallet ned, så jeg har meldt meg ut av Bokklubben, og har seriøse planer om å skjerpe meg :)

Norsk porto er vel ikke akkurat billig, så jeg tror ikke de tar så mye mer for å sende i fra Danmark.

Fant versjonen til Steen på finn.no, men da to av 12 bind.

Notre-Dame i Paris, 1929 utgaven står til salgs her. To bind, tilsammen 573 sider, kr 160,-. Det er ofte mer luft mellom linjene i eldre bøker, så det er kanskje vanskelig å sammenligne.

Jeg måtte smile av denne utgaven fra 1915. Responsibility: Victor Hugo ; bearbeidet for "Husmoderen" av Rolf Pande.

Ser nå at boken har hatt flere forskjellige titler:
Notre-Dame, 1901
Notre-Dame kirken i Paris, 1915, begge oversatt av Rolf Pande.

Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen.
Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon.
Ringeren fra Notre-Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland.

Jeg liker å lete, så jeg har lett litt. Så langt har jeg ikke funnet noen fullstendig norsk oversettelse.

På antikvariat.net fant jeg to danske og to svenske utgaver, de to danske var på 699 sider og ble utgitt i 1996. De aller fleste utgavene rundt omkring ligger på mellom 200 og 300 sider.

Legger ved en lenke som viser hvor mye det antas at Dickens forfatterskap betyr for det britiske samfunnet. Også som et lite apropos til debatten om norsk kultur som fyller media for tiden...