Bokelskere.no

Er nå den heldige eier av boka "Jeg vil hem att". Ser fram til å lese min første bok av henne.

Jeg ble også litt skuffet over denne, selv om jeg endte opp med å gi den en firer. Mulig forventningene var for høye etter at jeg hadde lest Jeg forbanner tidens elv som fremdeles er min Petterson-favoritt.

Babbitt almost rose. "A car of your own! Don't you want a yacht, and a house and a lot! That nearly takes the cake! A boy that can't pass his Latin examinations, like any other boy ought to, and he expects me to give him a motor-car, and I suppose a chauffeur, and an areoplane maybe, as a reward for the hard work he puts in going to the movies with Eunice Littlefield!

"Babbitt" av Sinclear Lewis.

Jeg ble anbefalt denne boka her inne for en god stund siden. En sjarmerende bok av Helene Hanff - "84 Charing Cross Road" på 99 sider

Ja, er det ikke snodig Marit, og takk for tilbakemeldingen. Ikke det at jeg syntes boka var dårlig, den fikk tross alt en firer av meg, men den satt liksom ikke, hehe.

Jeg må si jeg ble litt skuffet over boka. Personene og historien fenget heller ikke meg noe særlig. Det er liksom ingen spesiell/drivende historie, ingen markert "rød tråd" i fortellingen, den fortsatte liksom bare av seg selv.
Hist og her er det flere gode og beskrivende setninger, og siste halvdel av boka var best, uten tvil. Har lest bedre bøker av Petterson tidligere.

Eg vaknar i eit snøkvitt kav. Kjempar meg sveittevarm opp til toppen av snøflaka, vrenger til sides badehandkle, frotterte badekåper, dusjmatter og tørkehandkle. Sparkar og spenner. Slår vilt rundt meg for å skaffa rom å pusta.

Isberg.
Av Lars Ove Seljestad.

Lyndon B. Johnson har jeg lest i Erling Bjøls "USAs historie" gjorde veldig mye bra for de vanskeligstilte i samfunnet, men Vietnamkrigen er etter min mening en skamplett på både han og delvis John F. Kennedy som hadde en hånd med spillet før han ble drept.

Har du sett Avas lenke lenger oppe i denne tråden?

Jeg håper også at du vil fortsette å bidra her inne med dine gode innlegg, Rolf. Vi er flere som har savnet deg mens du har vært borte, skjønner du :))

Flytting er slitsomt, jeg føler med deg :)

Jeg har blitt så fascinert av mellomkrigstiden i USA at jeg har kastet meg over forfattere som skildrer denne tidsepoken i romanene sine. Nå har jeg akkurat begynt på "An American tragedy" av Theodore Dreiser. Vi følger unge Clyde som har vokst opp i en fattig og religiøs familie på sin streben etter suksess og lykke i 1920-årenes USA.

Det er tonen bak ordene, som jeg ikke kjenner igjen i fra tidligere.

Det jeg opplever er viktig å skille mellom i denne romanen, er handlingsforløpet og det historiske bakteppet. Handlingsforløpet lar seg lett avgrense gjennom Rose of Sharons svangerskap. Det historiske bakteppet derimot går flere tiår tilbake i tid.

Jeg har hatt stor glede av denne romanen, faktisk sjelden lært så mye som jeg har gjort under denne samlesningen. Om jeg har vært negativ til noe, så er det den norske oversettelsen, hvilke fikk meg til å laste ned orginalversjonen, og så leste jeg bøkene parallelt. Til orientering så var min bokklubbutgave en del forkortet, og forkortelsene skjedde på steder i handlingen som var helt uforståelig for meg.

Historie har alltid fascinert meg, og for meg er det interessant å lære om det historiske bakteppet, i hvilken tidsperiode handlingforløpet foregår, og hvilket tidsepoke forfatteren levde under. Det gir meg en ekstra dimensjon til bøkene jeg leser.

La oss glemme og legge denne tråden død, og gjøre det vi alle setter pris på. Vi kan alle ta feil og vi kan alle bli provosert, kanskje såra, men vi kommer tilbake fordi vi elsker bøker og vi setter pris på dette nettstedet. Ha en fortsatt fin dag, hjertelig hilsen Grete.

Jeg har hatt stor glede av dine informative innlegg her inne, du har mye å bidra med, så du må for all del ikke slutte med det.
Utveksling av kunnskap/fakta er til det gode for alle, om en tar det fra eget bryst eller leiter det opp på nettet. Vi kan ikke alle være enige om en bok, vi har ulike oppfatninger om hva som har betydning og formidler ens egen oppfatninger av det til andre. Slik må det være, og jeg kan ikke se at du har tråkket over noe grense i det hele tatt.
Som Lillevi påpeker, har det vært et "troll" her som har kverulert og kommet med ufine meldinger til både den ene og den andre. Siden du ikke har vært på nett har du nok ikke fått med deg dette, så jeg tror hele denne tråden og andre har blitt farget av dette "trollet".
Kom igjen Rolf, her er du velkommen med dine meninger og synspunkter som alle oss andre.

Med all respekt, Rolf, jeg vet ikke hva jeg si, for jeg kjenner deg ikke helt igjen i kommentarene dine i akkurat denne tråden.

Kan være at Bokdatabasen blander inn de norske forholdene i 1920 og de var dårlige. Flere bønder gikk konkurs pga. paripolitikken.

Ref. fra Wikipedia:
Norges bank ga 27. september 1931 opp gullstandarden man hadde kjempet så hardt for på tyvetallet. Dette var en følge av at Storbritannia hadde suspendert gullinnløsningen 21.september etter at pundet var sterkt svekket med dertil press på Storbritannias gullbeholdning. Kronens verdi ble i praksis devaluert , noe som bedret norsk konkurranseevne . Det medførte også at Norges bank kunne senke rentenivået. Diskontoen sank fra 8 % i 1931 til 3.5 % i mai 1933. Etter Norge ble med i Sterling-blokken i 1933 ble imidlertid valutaen stabil i forhold til andre land i blokken som inkluderte mange av Norges viktigste handelspartnere.
De to store forretningsbankene Den Norske Creditbank og Bergens Privatbank annonserte like etter opphevingen av gullstandarden store avskrivninger og tap. For å unngå konkurs med de enorme følgene dette ville få for landet s økonomi ble de innvilget betalingsutsettelse i desember 1931, og mottok de neste to årene 150 millioner i kreditt fra Norges bank.
Allerede 1931/1932 begynte imidlertid en bedring av mange økonomiske indikatorer. Bruttonasjonalproduktet gikk forbi 1930 nivået i 1934.

Takk til deg Ava, artikkelen var ikke til å ta feil av. Det er allikevel noe som jeg føler strider i mot alt det jeg har lest av hans romaner, personlige brev, arbeidsjournaler, om han selv som menneske osv. Jeg har lyst til å tro at han forandret seg på slutten livet av en eller annen grunn.

Jeg synes det er viktig å nyansere bildet litt ved å fortelle at Steinbeck var omgangsvenn med Lyndon B. Johnson primært fordi konene til de to var nære venninner fra universitetstiden. At han delte presidentens syn på krigføringen i Vietnam, har jeg vanskelig for å tro.

Steinbeck hadde sansen for metafysikk, en gammel filosofisk retning, som New Age har hentet mye fra, som du er inne på lenger ned i tråden. Det er vanskelig å definere, men veldig enkelt sagt, så betyr det blant annet at alt som lever henger sammen i en felles sjel.

Feilen er fortsatt ikke rettet opp her inne, men jeg ser at det er gjort hos forlagene. Mulig admin/André må foreta en oppdatering av databasen.