Så herlig å lese :) Jeg fant nylig hele serien på loppemarked til tre kroner boken. Gleder meg virkelig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ønskeliste

Pulsvarmere, håndstrikket, lenge .

Kritt i alle farger

sekunder – minutter – timer
en dagbok, blanke ark.

Og et skjerf med hull inni

Og en klokke som går baklengs når vi er sammen.

Forfatter: Martina Gaux

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Å være ansatt i et bemanningsbyrå betyr at man har mistet sine grunnleggende rettigheter. Du står i gjeld og avler bare fattigdom. Du er eid. Time for time. Dag for dag. Du spiser og blir din egen sult, du drikker og blir din egen tørst. Du går og kommer ingen steder. Du sover og er trøtt når du våkner. Det er et helvetes system. Du er ansatt for én dag om gangen, av og til to eller tre, sjelden mer enn det. Kort sagt: Du vet aldri hva den samlede lønnen for måneden kommer til å bli. Du passer på å ikke si noe, holde deg unna. Du prøver hele tiden å skrape sammen nye timer, prøve å holde flere jobber i gang samtidig. Du sover og er alltid trøtt, du jobber og er alltid et annet sted.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Steppeulvens blikk gjennomtrengte hele vår tid, hele det geskjeftige skaperi, hele klatresamfunneet, hele forfengeligheten, hele en innbilt, innholdsløs intellektualismes overfladiske spill – og dessverre gikk blikket enda dypere, gikk enda lenger enn til alle mangler, all håpløshet i vår tid, i vår intellektuelle streben, i vår kultur. Det gikk helt inn i menneskehetens hjerte, det uttrykte klart, i løpet av et eneste sekund, en tenkers, kanskje en vismanns, hele tvil på menneskelivets verdighet, på at det overhodet kunne ha noen mening. Dette blikket sa: «Se, for noen apekatter vi er! Se, slik er mennesket.» Og all berømmelse, all dyktighet, alt det menneskeånden har prestert, alle tilløp til det opphøyde, til storhet og varighet i menneskenaturen, styrtet sammen og ble til et apespill!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

What did Brutus say of Caesar's vanity? Offer him garlands, and praise him as if he were a god, and that will be his downfall.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg kom tilfeldigvis over Alexander Kiellands novelle Torvmyr i går. Novellen står i Nye novelletter utgitt i 1880. Den kommer ikke opp mot Skarekulas grøssende djevelskap, men jeg tror nok jeg ville blitt litt skeptisk hvis en ravn hadde angrepet meg mens den ropte "Fanden gale mig!"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Detvar ikke så lurt av madam Schultz, tenker han. Hvis man vil beskytte sin datters dyd, bør man holde navnet hennes hemmelig. Nå vet han hva piken heter, og det føles som om han allerede har vært under skjørtet hennes og kikket.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Han har vært bekymret for søsteren, en trillrund liten smerte under ribbeina, men bekymringen viser seg å være geografisk og sultmessig betinget.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ypperlig sammenligning med Bjørneboes Ti bud!

Og hva er det Veslemøy egentlig ser? Såvidt jeg husker, skrev Gudleiv Bø i boka Veslemøys verden at Garborg kanskje lot henne se inn i den framtida som var Garborgs samtid.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er ikke naturlig for noe menneske å være i evig fremgang. Også menneskene trenger flo og ebbe.
-Blaise Pascal

Godt sagt! (12) Varsle Svar

De fleste mennesker jager etter fornøyelser med så åndeløst hastverk at de iler forbi dem.
-Søren Kierkegaard

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Hele livets mangfoldighet, alt det som betar oss, og all skjønnhet er satt sammen av lys og skygge.

-Leo Tolstoj

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Å binde en krans er mye lettere enn å finne et hode som er den verdig.
-Goethe

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Sitatet står i en artikkel i Dagbladet av Otto Hageberg fra 7. oktober 1980. Han oppgir at det står i Aschehougs 12-bindsutgave av Garborg. Det skal være skrevet i 1896, men han angir ikke i hvilket bind det står.

Det er flere eksempel på hans polemikk. Mariann Aalmo Fredin skriver i Dagbladet 6. januar 2001 under overskrifren En ironisk anarkist dette:
I et innlegg til lederen i Norsk Kvindesagsforening Ragna Nielsen skrev han i 1887: "Ja, vi bohemer er Fanden og hans Engle. Vi vil Menneskeslægtens Undergang. Vi har set og fornemmet, at mange har det vondt; vi har sett f.ex. at Prostitutionen er svinsk, og vil i den anledning, at også vore Søstre og Kjærester skal være prostituerede. Hva Ungerne angår, vil vi have lov til at æde dem; dog skal efter prof. Petersens Anvisning en del Pigebørn få leve, da vi jo ellers ikke vilde få fornøden 'Tilførsel af unge Piger'."

Hvis jeg har forstått det riktig, var han en forkjemper for "fri kjærlighet", så dette var vel et ironisk innlegg i den debatten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En aldri så liten korrigering. Jeg har ganske så nylig lest mange av Oskar Braatens verker, og det er bare noen ganske få av de første verkene hans som er på landsmål, fra 1916 gikk han over til riksmål.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg leste tidligere i dag ditt utmerkede innlegg om Constance Ring. Har nettopp selv lest Professor Hieronimus og På. St. Jørgen, så det var derfor ekstra interessant. Jeg ser i en annen artikkel i forfatterheftet at Bjørnson ikke var begeistret for Haugtussa, men at Amalie Skram "stemte med i hyllingskoret", så de støttet vel hverandre :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sitter her og blar litt i et forfatterhefte om Arne Garborg utgitt av Biblioteksentralen i 2001 i forbindelse med 150års-jubileet for hans fødsel. Der siteres et stykke av av Garborg som illustrerer at han kunne være en temmelig skarp meningsmotstander: Tri ting må eg læ åt: når grisen vil læra hesten å tråva, når sauen held fyredrag um det sanne mod, og når Bjørnstjerne Bjørnson taler um - tolerance.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Over de høye fjelle

Undrer meg på hva jeg får å se
over de høye fjelle?
Øyet møter nok bare sne;
rundt omkring står det grønne tre,
ville så gjerne over; -
tro, når det reisen vover?

Ørnen løfter med sterke slag
over de høye fjelle, -
ror i den unge, kraftfulle dag,
metter sitt mot i det ville jag,
senker seg hvor den lyster, -
ser mot de fremmede kyster!

Ut vil jeg! ut! – å så langt, langt, langt
over de høye fjelle!
Her er så knugende, tærende trangt,
og mitt mot er så ungt og rankt,
la det få stigningen friste,
- ikke mot murkanten briste!

En gang, jeg vet, vil det rekke frem
over de høye fjelle,
kanskje du alt har din dør på klem? –
Herre min Gud, godt er ditt hjem –
la det dog ennå stenges,
og jeg få lov til å lenges

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Utdrag fra «Arne», Gyldendal 1940

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Munnen var stappfull av tenner, han måtte tvinge den igjen som en overfylt koffert, og det fikk det til å se ut som om han hadde en sur trutmunn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kommentaren gjelder fra På fjellveg t.o.m. Trolldans

Den snilde guten - et optimitisk og nydelig dikt om forelskelse. Og som du sier, så har han en veldig god måte å beskrive det på! Og jeg tror du har rett i at Garborg er ironisk når han lar dem si at det må være sant når det står skrevet :)

Garborg har et vidt spenn i diktene i Haugtussa, synes jeg. Det varierer mellom det vare og gode til noen av de mest groteske framstillinger av mørkemakter jeg har lest (nå har jeg vel ikke lest så veldig mye av den sorten, da...). Det er nydelige dikt om forelskelse, lengsel, hjemlengsel og naturskildringer (Eks. Veslemøy lengtar, Møte, Killingdans, Elsk). Så kommer de mørke diktene som starter med Vond dag. Veslemøy finner ut at Jon har sviktet henne, og det for den "rike megga ifrå Aas" - hun som hadde egenskapene til ei gås ifølge diktet "Laget".

Så kommer beskrivelsene av det som foregår på Skarekula. Og her kan man bli mørkeredd av mindre! Her er vel alt av vonde makter samlet på ett sted for å hylle Fanden selv. Både i Svarte-katekisma og Stjernefall virker det som Garborg gir noen sleivspark til en del av det han ser i samfunnet rundt seg? "Gakk kvar den sundag til kyrkje", "Hald alltid med dei store", "Ver eit svin, men utantil blank og fin" Og vi finner igjen motivet fra diktet Draken: "Sløg du vere og snar, når teften du fær av annenmanns gard." I diktet Stjernefall: "Svartebrørar/ Me sutrar salmar og bønir gneg/og mullar lov og vangilje/til folk trur dette er livsens veg,/og gløymer livsens vilje."

I diktet Trolldans starter det på den samme suggererende måten som i Laget. Så synger trollkjerringene om Kloveberg-Gro som trollet Knut. Hun narret ham til å spise sine egne barn, så her spares det ikke på virkemidlene. Men vi trenger vel ikke å gå lenger enn til eventyret Smørbukk for å finne lignende beskrivelser... Plutselig dukker Veslemøy opp i diktet. Jeg hadde hittil oppfattet det som en beskrivelse uten at hun var til stede, men her er hun plutselig en betrakter på samme måte som i Laget, men denne gangen avviser hun ikke Haugkallen til slutt. Da hun blir minnet på Jons svik, sier hun at "no kann eg gjerne i haugen gå".

Det er vanskelig å lese Haugtussa i små porsjoner, for jeg blir revet med og vil få med meg fortsettelsen. Tror nok jeg må komme tilbake til flere av diktene og lese dem flere ganger.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHarald KBård StøreOleHanneTanteMamieReadninggirl30Akima MontgomeryIngvild SNeraRisRosOgKlagingCathrine ØTheaNinaHeidi HoltanRune U. FurbergRufsetufsaBritt ElinStein KippersundTorill RevheimLinnEllen E. MartolGro Anita MyrvangTherese HolmHanne MidtsundHeidi LChristofferEvaStine AskekntschjrldMaikenLars MæhlumToveanniken sandvikTalmaLilleviKari ElisabethBerit RSynnøve H HoelIreneleser