Nynorsken har vel fått stempel som eit sidrompa bondespråk, men samstundes har den også dette med at det skal vera noko meir vakkert enn bokmål, noko eg trur har meir å gjera med at det kan oppfattast som eksotisk. Bonderomantisk muligens. Personleg mislikar eg sterkt desse rurale konnotasjonane. Det blir som med dialektbruk i reklame. Når det er landbruksprodukt som skal selgast, så går ein heilt over bord med denslags. Både poesi og nynorsk er jo allereie ting som er belemra med ein del fordommar. Sjølv har eg vanskar for å seie sikkert at anten bokmålet eller nynorsken er noko vakrare enn parallellspråket sitt, men var det ikkje VG som kåra "kjærleik" til det vakraste ordet på norsk?
PS: Og om ikkje det var klart, så er det fordommane mot bønder som er underlaget for dette her.
På vestlandet er dette i alle fall det mest kjende bruksdiktet ved konfirmasjonar, bryllaup og så vidare. Det heiter vel berre Det er den draumen. Trur det finst i samlinga Dropar i austavind. Ein kuriositet eg nyleg lærte om dette diktet er at det opprinneleg vart skrive i fortid, altså Det var den draumen me bar på, og så vidare, noko som gjer det til eit heilt anna dikt, utan håp.
"Det er den draumen me ber på, at noko vedunderleg skal skje" (Olav H. Hauge) ;-)
Mari siterer Complete Stories av Flannery O'Connor (side 133)
15:07, 7. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
"She would of been a good woman," The Misfit said, "if it had been somebody there to shoot her every minute of her life."
The fact is that anybody who has survived his childhood has enough information about life to last him the rest of his days.
The freak in modern fiction is usually disturbing to us because he keeps us from forgetting that we share in his state. The only time he should be disturbing is when he is held up as a whole man.
Poorly written novels – no matter how pious and edifying the behavior of the characters – are not good in themselves and are therefore not really edifying.
Eivind Vaksvik siterer A prayer for Owen Meany av John Irving (side 482)
22:45, 6. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Han tok bare tak om livet på Maria Magdalena, han gryntet høyt - og ingenting skjedde. Maria Magdalena og alt det hun stod for, lot seg ikke slenge rundt like lett som en folkevogn.
Mari som svar til V. Hulback :
18:00, 6. desember 2014* Diskusjon: Lesehelgen 5.-7. desember/2. adventshelg
Jeg har lest Mystery & Manners av Flannery O'Connor. Sakprosaforfatteren O'Connor har vist seg å være nesten, om ikke helt, på høyde med novelleforfatteren O'Connor. Dama var uansett genial, og befester sin stilling som en av mine favorittforfattere.
Nå har jeg et gjensyn med en annen av mine favorittforfattere, J. D. Salinger, og er i ferd med å gjenlese The Catcher in the Rye. Jeg har også så smått tatt fatt på Anne Carsons Autobiography of Red, en roman i verseform av alle ting. Er det en roman? Et episk dikt? Begge deler? Det hele er i alle fall trist og rått og ganske fantastisk.
Mari siterer The catcher in the rye av J.D. Salinger (side 65)
17:49, 6. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
That's the thing about girls. Every time they do something pretty, even if they're not much to look at, or even if they're sort of stupid, you fall half in love with them, and then you never know where the hell you are. Girls. Jesus Christ. They can drive you crazy. They really can.
Mari siterer The catcher in the rye av J.D. Salinger (side 49)
17:47, 6. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Mothers are all slightly insane.
It is always difficult to get across to people who are not professional writers that a talent to write does not mean a talent to write anything at all.
Alienation was once a diagnosis, but in much of the fiction of our time it has become an ideal. The modern hero is the outsider. His experience is rootless. He belongs nowhere. Being alien to nothing, he ends up being alienated from any kind of community based on common tastes and interests. The borders of his country are the sides of his skull.
Art never responds to the wish to make it democratic; it is not for everybody; it is only for those who are willing to undergo the effort needed to understand it.
Actually, a work of art exists without its author from the moment the words are on paper, and the more complete the work, the less important it is who wrote it or why.
You discover you audience at the same time and in the same way that you discover your subject; but it is an added blow.
I morgen kommer jeg til å fullføre en bok på over 700 sider, som jeg da vil ha brukt fire dager på å lese. Flere ganger tidligere har jeg opplevd å bruke mange uker på bøker med tilsvarende sideantall. Har også opplevd at bøker på ca 200 sider er blitt lest på en drøy time, mens andre 200 siders bøker har tatt meg mange dager å lese. Jeg mener at hvor lang tid det tar å lese en bok, blant annet har sammenheng med språkkvaliteten i den aktuelle boka, og hvorvidt forfatteren klarer å engasjere leseren. Er det andre her inne som har tilsvarende erfaringer mht sammenhengen mellom sideantall, språk/handling og lesetempo ??
Du er likevel kvalifisert til tittelen forfatter, vil jeg si ;-)
Kvardagslige fortellingar utan fiksfakseri, behageleg flyt, knallgodt skrivne personar.
SONG TIL NATTA
Stjernestill natt
etter stormstrid i dag;
gøym meg frå blodige
nederlag.
Løys meg or lekkjor av
naud og sorg
til sjeli flyg fritt imot
ljosens borg.
Lyft meg på brusande
vengjeslag,
høgt over sky frå den
kalde dag.
Stjernor syn veg til det
gøymde land,
der skogane søv på den
stille strand.
Der vil eg drøyma ved
nattstill straum
stlit under stjernor min
siste draum.
Draumen om stilla den
store natt,
då aldri dagen skal
koma att.
Jakob Sande
Sist sett
