Trosfrihet er en viktig menneskerett. Det er enhver forelders rett og privilegium å oppdra barna sine i henhold til egen tro. Trosfriheten er likevel ikke ubegrenset. Alle foreldre er underlagt norsk lov, og barn har selvstendige rettigheter. Så i de tilfellene der barns og voksnes interesser står mot hverandre, hva skal veie tyngst?
Norah siterer Jesussoldaten av Tonje Egedius (side 87)
16:57, 14. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Barn som er blitt eksponert for en usynlig, skremmende virkelighet, kan oppleve at de ikke klarer å få den på avstand som voksne, til tross for at de ikke lenger aksepterer den teologien de vokste opp med.
Norah siterer Jesussoldaten av Tonje Egedius (side 86)
16:55, 14. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvor mange barn lider i religiøse miljøer storsamfunnet har begrenset innsyn i? Det er det ingen som vet.
Norah som svar til Norah :
14:58, 14. april 2016 Diskusjon: Norah om Norsk islam hvordan elske Norge og Koranen samtidig av Mohammad Usman Rana av Mohammad Usman Rana
Vil gjerne gjengi hva Shakil Rehman skrev etter å ha lest boka Norsk islam av Rana. Det er etter min mening svært treffende og godt skrevet:
For at en gruppe skal ha respekt hos andre grupper så trenger den gruppen kloke og ærlige stemmer som kan representere dem. Det har vi dessverre ikke par idag når det gjelder den muslimske minoriteten. Usman Rana er begrenset av sin religiøse bagasje med sine forsøk på å rettferdiggjøre religionen ukritisk. Han mangler kunnskap og direkte feilinformerer.
Etter mitt syn er Usman Rana en betydelig forstyrret mann som plages av kognitiv dissonans slik jeg har forstått begrepet.
En mann født i Norge med legeutdannelse klamrer seg så påfallende patetisk til en identitet og prøver desperat å redde stumpene ved å feilinformere sine brødre og søstre. Han har i mange år bidratt til å stagnere debatten og de konservative miljøene.
På den ene siden sier han at man ikke bør gå tilbake til profeten Mohammeds tid og lære av den og samtidig sier han at ved å tolke liberalt så vanner man ut islam. Altså, muslimer skal ikke lære av de første århundrene av islam men tolke liberalt tilpasset samtiden,- uten å vanne ut islam.
Islam er etnosentrisk i seg selv og Rana ber om nye tolkninger uten at det skal gå utover etnosentrismen. Han ber muslimer om toleranse for det frie likestilte Europa uten å ta et oppgjør med manglende likestilling i islam. Samtidig sier han at vestlige land er islamske.
Han skjønner altså ikke selv hva han snakker om. Det kan jeg forstå. Folk som ham har ikke lært å tenke rasjonelt til tross for en legeutdannelse.
Kildene er samtidig hellige for ham og skal ikke stilles spørsmål ved. Hvordan skal man da kunne jobbe mot ekstremisme? Han stiller ikke spørsmål ved ekskluderingen og fremmedfiendtligheten i islam som er blant årsakene til ekstremismen.
Det han ønsker er det samme som hva Tariq Ramadan ønsker med sin europeiske Islam:
Intellektuelt irrasjonelle og isolerte muslimer som tilsynelatende er integrerte.
For å forklare dette for unge muslimer: Dette blir som en fremmedfiendtlig norsk organisasjon som prøver å gjøre seg legitimert uten å ta tak i sin fremmedfiendtlighet. Det blir for useriøst, uforutsigbart og direkte splittende for et flerkulturelt land som Norge.
Jeg husker fra den tiden jeg gikk tur med egne barn som små. Hver gang det kom et fly pekte jeg opp i luften, behørig forbauset på barnets vegne. Men de forvorpne ungene - tror De de gad se efter flyet? Jeg glemte jo i min voksenhet at der hadde de ligget i barnevognen på verandaen og glodd opp i luften all sin tid; de hadde ikke sett annet enn fly.
Natten - kommer noen voksen noen gang til å fatte hva natten er for et barn? Der var netter - det var umulig å komme gjennom dem. På grunn av uro? Søvnløshet? Joda, det og. Skrekk? Jeg vet ikke. Det at det var natt. Nattens mysterium.
Jeg fikk sykkel da jeg var ti år. Det var nesten enestående. Det var bare èn gutt i klassen som hadde sykkel før meg, men så hadde han også egg og ansjos på skolematen.
Dette å få en sykkel under enden - det utvidet med ett erkjennelsen på en måte som bragte alt innen rekkevidde. Så bar det i rask galopp - til Drammen. Min venn og jeg fikk det plutselig med å sykle frem og tilbake til Drammen hver eneste søndag. 8-9 mil for en tiåring på den tidens veier; i kraftforbruk svarer det til det tredobbelte idag. Asfalten var på det nærmeste ikke oppfunnet. Men hvorfor alltid til Drammen? spurte de hjemme. Disse uforstandige voksne. Det var jo en annen by! Geografi! Hva gjorde vi så i Drammen? Spiste vår medbragte mat på en steintrapp. Så pass ublaserte var altså to gutter fra den priviligerte klasse.
Norah siterer 1000 piskeslag av Raif Badawi (side 62)
19:51, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi må blåse bort støvet som skjuler sannheten om religiøs fanatisme og terrorisme som hjemsøker oss til enhver tid. Det er på tide å våkne og få med seg hva som virkelig foregår.
Norah siterer 1000 piskeslag av Raif Badawi (side 66)
19:49, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Alle nye begynnelser virker urealistiske og malplasserte i starten. Men nye verdener blir ikke født av gamle vaner. Tvert imot oppstår de når gamle vaner brytes.
Norah siterer 1000 piskeslag av Raif Badawi (side 18)
19:35, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi lider under et teokratisk styre der de religiøse lærde kun ønsker lydighet fra sine undersåtter. Samfunnet vårt er så tro mot sine religiøse lærde at deres fatwaer og tolkninger blir sett på som den ultimate sannhet, ja, som noe hellig. Om en fritenker kommer med nye ideer, blir han konfrontert med hundrevis av fatwaer fra et presteskap som kaller ham frafallen og advarer ham mot å bevege seg ut på farlig farvann.
Så skjer det jeg frykter mest; at de arabiske intellektuelle emigrerer i søken etter grønnere gress - langt unna prestestyret.
Norah siterer 1000 piskeslag av Raif Badawi (side 31)
19:28, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Til slutt vil jeg gjøre det klart for alle at muslimer i Saudi-Arabia ikke respekterer andre mennesker. De ser på dem som vantro. Hedninger. Enhver muslim som ikke følger Imam Hanbals lære, blir i vår trangsynte verden sett på som avvikere. Så hvordan kan vi bygge et sivilisert samfunn som sameksisterer med 6 milliarder andre mennesker der 4,5 milliarder har et annet livssyn enn oss?
Norah siterer 1000 piskeslag av Raif Badawi (side 55)
19:22, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Som samfunn er vi oppdratt og livnært av en kultur som kun tillater èn mening og èn tankeretning.
Gjennom det tankefilteret ses liberalisme som vantro og fornektelse av troen, moralsk forfall som tillater nakenbading og homofilt ekteskap, og alt mulig annet. Alle i samfunnet blir forledet til å tro at dette er sannheten om liberalismens teori og praksis.
Raif Badawi, født 1982, er en saudiarabisk blogger og systemkritiker. Han ble idømt 10 års fengsel og 1000 piskeslag i 2014, for å ha grunnlagt nettstedet Free Saudi Liberals,
- som ifølge saudiarabiske myndigheter fornærmer islam og bryter med religionens verdier.
Raif Badawi skriver for ytringsfriheten, og fordi religionen i sin ytterste konsekvens er et fengsel for den frie tanke.
Han er en samfunnskritiker. Men ikke alle samfunn tåler kritikk. Spesielt ikke samfunn som bygger på en fundamentalistisk religion.
Fra forordet i boka:
«Kjære leser, om du har lest så langt som dette, må det bety at du gjerne vil lese artiklene mine. Det finnes de som mener jeg har noe å bidra med, mens andre synes jeg er helt ordinær og at jeg ikke fortjener å få tekstene mine oversatt og utgitt. Den jeg ser i speilet, er en spinkel mann som på mirakuløst vis overlevde femti piskeslag mens han var omringet av en gruppe mennesker som gledet seg over å se smerten i ansiktet hans mens de ropte: Gud er størst! Allahu akbar! Jeg ser en mann som ble utsatt for alt dette på grunn av artiklene du nå skal lese.
Først ble jeg dømt til døden for frafall fra islam, så mildnet de straffen til ti års fengsel, tusen piskeslag og en klekkelig bot på en million riyal (ca. 2,5 millioner norske kroner). Det tok meg tre år å skrive disse artiklene. Jeg ble pisket, og kona og våre tre barn ble tvunget til å forlate hjemlandet. Familien og jeg ble utsatt for all denne lidelsen bare fordi jeg sa det jeg tenkte, på grunn av ordene skrevet i denne boka.»
Kona og de tre døtrene til Raif bor i Canada, mens de jobber for, og venter på, at Raif skal få frihet til å forlate Saudiarabia, slik at han kan komme til dem.
Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge lagt press på det Saudiarabiske regimet, for å få Raif løslatt. Det er sannsynlig at dette presset utenfra er årsaken til at dødsdommen ble endret til fengsel i 10 år og 1000 piskeslag.
Artiklene i denne boka er ikke ekstreme i noen som helst form. Raif Badawi har fått straff kun fordi han våget å tenke selvstendige, frie tanker, og fordi han våget å skrive ned disse tankene.
Norah siterer Blåveis av Shabana Rehman (side 157)
18:31, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Joda, jeg tøffet meg og var stor i kjeften. Men jeg lærte at hvis ikke jeg eier min frihet, så vil andres fordommer og kulturelle eller religiøse krav definere mitt liv.
De eneste gangene jeg var våken, var når noe veldig ekstremt skjedde, for eksempel at noen sprengte opp døra mi eller at strømmen gikk så det ble iskaldt i leiligheten. Slike ting skjedde selvsagt aldri, og jeg ble i sengen.
Norah siterer Blåveis av Shabana Rehman (side 134)
18:25, 13. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Med tiden lærte jeg å kjenne på at uansett hvilken historie kroppen din bærer på, så eier du øyeblikket, og i det øyeblikket kan du ta kontrollen.
Vi må absolutt få et skille mellom stat og religion. Det viser seg helt nødvendig å skape et sivilt samfunn. Vi må begynne å snakke ikke om muslimen, men om samfunnsborgeren, hans rettigheter og hans frihet. Kvinnens verste fiende er ikke mannen. Det er religionen. Særlig den monoteistiske religionen, og innen monoteismen, islam.
Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper.
Verden fantes før monoteismen. Den var mangfoldig og rik. Å viske ut myten eller kunsten er det samme som å slukke menneskelighetens flamme.
Sist sett
