Bokelskere.no

I Danmark har spaltisten Hans Hauge skrevet informativt om ABB og hendelsene den 22.juli. Hans konklusjon er at Breivik er et eksepsjonelt og sannsynligvis unikt tilfelle som ikke ville gjenta seg. Breivik er heller ikke noen vanlig såkalt høyreekstremist. Han ville bli berømt, og det ble han.

Dette punktet om at han ønsket å skape en heksejakt på ikke-voldelige mennesker på høyresiden for å skape mer polarisering og radikalisering ble uoppfordret sagt av Breivik flere ganger under rettssaken.
Massemediene og det politiske establishment har hyppig fremstilt fredelige antiislamister nesten som Breiviks intellektuelle medløpere. Her har vi hans eget ord for at han ønsket å skape mest mulig hets og trakassering av disse gruppene. Anders Behring Breivik oppfattet massemediene og det politiske establishment som allierte mot fredelige antiislamister også etter at Breivik hadde sagt direkte at det var nettopp dette han ønsket å oppnå. Massemediene gikk fra å være massemorderens nyttige idioter til å bli hans aktive medspillere.

Hvis en skribent som ikke har begått noen forbrytelse blir gjort medansvarlig for forbrytelser begått av en annen person vil man i praksis kriminalisere mye av verdens litteratur. Det ville da være potensielt straffbart ikke bare å skrive kriminalromaner, men også andre typer tekster.

Etter altfor mange terrorangrep utført av mennesker som bekjenner seg til islam er vestlige massemedier vanligvis raskt ute med å si at ikke alle muslimer er slik, og at de grove voldshandingene til noen angivelig gale islamister ikke skal brukes til å stigmatisere mange fredelige og lovlydige muslimer. Etter Breiviks angrep var akkurat de samme mediene forbausende og forstemmende hurtige til å gjøre mange fredelige og lovlydige individer medansvarlige for voldshandlingene til en enkelt, muligens gal person. Plutselig ble alle antiislamister fremstilt som suspekte eller klandret for å ha inspirert en forstyrret mann som angivelig var antiislamist. Dobbeltmoralen sammenlignet med medienes reaksjoner på islamske terrortrusler er slående.

Ingen av de nevnte islamkritiske skribentene hadde noensinne tatt til orde for mord eller promotert terrorisme. Tvert imot var de erklærte antiterrorister. En rekke medier og akademiske miljøer valgte å ignorere denne meget vesentlige innvendingen.
Islamkritiske tekster er hatefulle og promoterer vold, erklærte mange vestlige medier. Underlig nok sier vestlige medier sjelden det samme om islamske tekster som Koranen, på tross av at disse faktisk er genuint hatefulle og oppfordrer til aggresjon og vold mot flertallet av verdens befolkning.

Et barn lo ; en lang, klukkende trille, som en bekk av såpebobler.

You can't light a match, then act surprised when your house burns down.

Just recently, Will had come to accept that Amanda Wagner was the closest thing he would ever have to a mother - that is, if your mother was the type to lock you in a refrigerator or strap you into the back seat of her car and roll you into a lake.

Enigma, som rekker Ron til livet, har på seg en brannbilrød jakke med diagonalstripet skjørt. Med det korte purpur-grå permanenthåret og eplerøde kinnene ser hun ut som en kjærlighet på pinne i fargerik innpakning.

Få styrke til at acceptere de ting, du ikke kan ændre. Få styrke til at ændre det, du kan. Få visdom til at se forskellen - det er en af de sentenser, der står mejslet i min bevidsthed fra dengang. Dengang, hvor jeg skulle til at finde mig selv igen.

I Want To Break Free, lod jeg Queen's gamle sang runge ud i min celle, nøjagtigt som jeg havde gjort hjemme i lejligheden, når jeg af og til havde været der alene. I tankerne gled jeg tilbage og huskede, hvor mange gange jeg til tonerne af den sang havde drømt håbløse dagdrømme om at bryde ud. Hvor mange gange jeg havde ønsket at stikke af. Langt væk fra Bent. At spille det nummer her i Vestre, gav en helt ny mening. Men faktisk drømte jeg ikke om at slippe ud. Jeg havde det godt, omstændighederne taget i betragtning. For jeg følte mig i sikkerhed. Og hvor underligt det end lyder, så følte jeg, at jeg havde en stor frihed. Jeg kunne gøre, hvad jeg ville. Efter 15 år, hvor Bent havde styret mitt liv, var det en helt fantastisk følelse. Fængslet gav mig de trygge rammer, som jeg havde savnet så længe.

I fængslet var der masser af regler, jeg skulle overholde; et job jeg skulle passe; jeg måtte kun få besøg i en time om ugen - det var tid, som selvfølgelig gik til June; og alle breve jeg skrev og modtog skulle gå gennom brevkontrollen, hvilket betød, at de skulle læses af politiet. Men den tid, jeg havde fri, var helt min egen. Fuldstændig til min disposition - inden for de afstukne rammer.

I bund og grund var det jo meningen, at hun skulle klare sig selv, det havde været målet for alle mine bestræbelser, det var det, jeg altid havde følt var mit livs vigtigste opgave. At gøre min datter til et selvstændig tænkende menneske.

(Men likevel klarte hun ikke helt å få tanken ut av hodet; hvis en armløs og benløs kvinne på et rullebrett klarte å finne en mann, måtte vel Sophie gjøre noe helt, helt galt? Hvordan hadde denne kvinnen truffet ham? Hadde hun trukket i buksebenet hans i det hun rullet forbi ham på en nattklubb?)

Ville bli ballerina, men fikk aldri ballerinakropp (men har fått høre at jeg er en imponerende slesk danser i fylla)

The lesson of history is that no one learns the lesson of history.

Efter at have levet sammen med en mand, som var følelsesmæssigt skadet fra barndommen, og som jeg på mange punkter stadig har ondt af og medlidenhed med, kan jeg kun på det kraftigste opfordre forældre til at investere tid og kærlighed i deres børn, så de kan få et harmonisk og rigt følelsesliv som voksne. Har man ikke overskud til det, så må man hellere lade være med at få børn.

En helt anden årsag til, at jeg har villet fortælle min historie, er også, at jeg vil minde forældre om, hvor usigelig vigtigt det er, at deres børn føler sig elsket. Min mand savnede kærlighed og opmærksomhed fra sin mor, da han var barn, og den følelse fulgte ham hele livet. Den var med til at forkrøble hans følelsesliv som voksen, og den skabte en mand, som hverken kunne elske mig, sin egen datter eller nogen som helst andre. Tværtimod. Han foragtede de fleste af sine medmennesker.

I would rather be ashes than dust!
I would rather that my spark should burn out in a brilliant
blaze than it should be stifled by dry-rot.
I would rather be a superb meteor, every atom of me in
magnificent glow, than a sleepy and permanent planet.
The function of a human is to live, not to exist.
I shall not waste my days trying to prolong them.
I shall use my time.