Har netopp avsluttet "Lykka er ein sjeldan fugl"som lydbok. Jeg synes en bok er god når jeg kjenner en slags tomhet,savn og lengsel etter personene i boka når den er avsluttet. Tror dette er en bok jeg vil bære i meg. Likte veldig godt karakteren Anouk.(er selv sykepleier og enslig forsørger,uten sammenligning forøvrig.) Kates historie var også svært rørende,og syntes også miljø og rom beskrivelsene av livet både i Paris og på landet var flotte. Spennende med så mange ulike relasjoner i samme bok ,foreldre ,barn,besteforeldre,søsken,stebarn,adoptivbarn,arbeidskollegaer ,barndomsvenn,mor til barndomsvenn ...,for å nevne noen.
Jeg har lest alle 3 på ca 1 uke,venter nå spent på nr 4.
Synes du det,jeg har sjelden lest en bok med så mye fart,ble nesten andpusten,og like rastløs(dvs.hun var rot-løs) som hovedpersonen.
Synes det beste stedet i boken er der hun sier,vi kaller dere aper ,for aper,hva kaller dere aper oss mennesker,svar:aper. Han skriver overbevisende,når jeg leste føltes det nesten naturlig at en ape og en kvinne hadde et erotisk forhold.