Det nye året startet med et smell. Neida. Bare tulla ...

Etterlengtet gjensyn
Elise, også kalt Lise møter vennene sine på et unikt hotell og de har ikke sett hverandre på en god stund. De bor langt unna hverandre og en av dem, Julia var savnet i to år. Etter at hun kom tilbake, hevder hun at hun ikke husker noe. Elise og de andre vennene legger merke til at hun er noe annerledes. Hun er normal, men noen ganger lukter hun og oppfører seg rart. Hva har skjedd henne?

Det er en kort bok på under tre hundre sider, men den virket lang fordi handlingen startet veldig sakte. For meg føltes dette ut mer som drama enn horror. Det var noen horrorelementer mot slutten, men jeg ble aldri helt interessert i handlingen.

Noen tar mer plass enn andre
Og Elises bakgrunnshistorie om at hun hadde en affære med en gift mann føltes litt malplassert, fordi jeg ble ikke godt nok kjent med de andre karakterene på grunn av det. Elise tok mest plass. Og det ble for mye drama mellom kvinnene i denne venninnegjengen.

Jeg er skuffet siden baksideteksten vekket nysgjerrigheten min, men jeg endte opp med å ikke bry meg så mye om handlingen eller karakterene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Barneklassiker fra gårsdagens skole.
Dagens skole sliter med mobbing og andre problemer, men det virker som ingenting mot 1800-tallets gutteskole i Tromsø. Her svinger lærere spanskrøret og deler ut spydigheter til elever som ikke mestrer all puggingen. Likevel er det både en psykologisk troverdig og spennende historie om hovedpersonens til tider vanskelige forhold til medelever, foreldre og lærere. Rektor Holst framstår som den innsiktsfulle pedagogen som gang på gang bidrar til å løse krisene som Svend Bidevind kommer opp i. Min farfar - som gav meg boka - mener at rektor Holst er modellert etter sin egen far.

Språket i 1959-utgaven min er kraftig modernisert, men omfatter fortsatt fremmedartete ord som «allongeparykk» om Ludvig 14.s hodepryd.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Undertittelen er «essays og noveller,» men her glir fakta og fiksjon umerkelig over i hverandre. Mye er selvbiografisk om livet i Litauen i den postkommunistiske fasen etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991. Radvilavičiūtės tekster er full av fantasifulle assosiasjoner og vittige tankesprang. De er velskrevne, men ikke enkelt å følge. Har man besøkt Vilnius noen ganger, er det derimot lett å kjenne seg igjen i beskrivelsen av gamlebyen. Vi minnes dessuten om at byen ikke bare omfatter litauere, men også polakker og russere. (Jødene derimot er ikke kommet tilbake etter 1945).

Oversettelsen flyter stort sett bra med enkelte korrekturfeil her og der.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I ungdomstida blir mammaer henvist av døtrene til å inneha rollen som minibank, vaskeri og lindeblomstte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg må åpenhjertig medgi at den store litteraturen er død, derfor forsvinner også døden som avslutning av litterære verk, siden nesten all kunst i dag blir skapt for at mennesker skal glemme døden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Noen som vet hvor man får tak i "Boken om mitt liv" av Teresa av Avila i Thorleif Dahls kulturbibliotek.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er blitt overbevist om at mennesker begynner å skrive når alle andre dører er lukket.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.

Skrekkelig hverdag
Den handler om Mark og Steph som er rystet etter et alvorlig innbrudd. Det føles ut som om ting ikke blir normalt igjen. De har også datteren Hayden å tenke på. En venn av dem snakker om å bytte hus og gjøre det om til en ferie. Steph går på Internett og finner en leilighet i Paris. Foreldrene hennes tar seg av Hayden mens Steph og Mark reiser fra Cape Town til Paris. Leiligheten ser ikke ut som beskrivelsene eller på bildene. Den er rotete og det er skittent. De finner merkelige ting. De finner også ut at eierne av leiligheten ikke har kommet frem i Cape Town for å bo i huset deres. De er også vanskelig å nå.

Etter en hendelse drar Steph og Mark tilbake til Cape Town. Hjemme legger de merke til at ting er blitt flyttet på, og det føles ikke ut som "hjemme" lenger. Hva har de tatt med hjem fra Paris? Et spøkelse? Hekseri? Eller noe enda skumlere? Mark og Steph virker å være enda mer irriterte på hverandre nå enn tidligere.

Mye sutring
Kapitlene er både fra Mark og Stephs perspektiv. Begge to er veldig sutrete, særlig Steph. Å være inne i hodene ders var utfordrende. Noen partier i boka var spennende, men det tok tid før det skjedde noe som helst. Det er egentlig ikke et hjemsøkt hus historie, men heller om folk som føler at de er hjemsøkt eller at noe roter med dem.

Ikke en ny favoritt, fordi The Apartment var surrealistisk og det føltes mer ut som en feberdrøm, enn horror. Litt skuffet på grunn av det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Si gjerne fra når du har bestemt deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kjøpte du boka om Descartes på engelsk? VIsste du at den er oversatt til norsk?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk! Fikk ikke tak i den brukt, men den kommer i innbundet utgave 5. mars. Er du interessert i den?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hei Lillevi!
Er "En jøde rejser til Palæstina" av Ernst Harthern å få tak i? Hvor?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Rami Aronzon er simpelthen en god samtalepartner for Christian Borch, som stiller typisk norske (eller europeiske) spørsmål om utviklingen i Israel og Midt-Østen generelt og får tankevekkende svar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg liker ikke poeter fordi de er upålitelige og vanligvis kommer fra barnerike familier: de får barn med flere kvinner på ulike steder, kvinner som liker dikt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fin liste, Lillevi, med mange aktuelle bøker. En god roman fra overgangstiden fra det britiske mandatområdet til opprettelsen av staten Israel er When I lived in modern times av Linda Grant. Handlingen er lagt til Tel Aviv 1948. Enda en bok jeg leste med stor interesse nylig er Ramis vei av Christian Borch, som har en norskutdannet jødisk lege i Jerusalem som sin hovedperson.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Every nationalist is capable of the most flagrant dishonesty, but he is also — since he is conscious of serving something bigger than himself — unshakeable certain of being in the right.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Melankolsk oppvekstroman.
Pakistansk far, norsk mor gir sønnen røtter i to kulturer, noe som skildres godt i denne romanen. Utgangspunktet er farens plan om å flytte tilbake til hjemlandet. Dette gir sønnen grunn til å minnes sin egen barndom i én av Oslos drabantbyer.

Shakar skriver svært godt om viktige temaer som berører kulturelle forskjeller og likheter, hva sosialpsykologer vil kalle «kognitiv dissonans.» For eksempel tror sønnen at farens sommel med å pakke sammen tingene sine skyldes ubesluttsomhet. Først helt på slutten innser han at faren rett og slett forlater sitt norske liv og gods for godt. På tilsvarende vis har moren kuttet båndene til Oslo og vendt tilbake til Finnmark.

Det tok meg tid å leve meg inn i denne innsiktsfulle boka, kanskje fordi den er mer lavmælt enn de to første romanene hans, som jeg likte svært godt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I bilen igjen blei jeg overmanna av følelsen av å kjede meg, av å vente så mye på morgendagen at det gjorde meg utslitt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg bevarer ting som ikke finnes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For eksempel "Sofies verden" har kunnskap om filosofi og historiske romaner har mye eller noe kunnskap om historie. Finnes det historiske romaner der alt er oppdiktet, men det handler om en periode?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

KnutMsiljehusmorTone SundlandTove Obrestad WøienRufsetufsaGladleserStig TOdd HebækBjørg Marit TinholtTrude JensenGunillaSynnøve H HoelMetteDolly DuckVannflaskeKirsten LundOleV. HulbackEli HagelundLillevimarvikkisEva GabrielleAmanda AVibekeAnne Berit GrønbechTanteMamieSigrid Blytt TøsdalKristine LouiseJulie StensethGroRune U. FurbergAnneWangEllen E. MartolJannamgeGrete AastorpNinaStian AxdalDemeterEster S