Bokelskere.no

Ikke alle Graham Greenes romaner har holdt seg over tid, men denne var svært så aktuell da USA trappet opp engasjementet sitt i Indokina for vel 70 år siden.

Hvordan fant du ISBN?

I den kristne avisen Dagen leste jeg om en bok som heter "Josephus and Jesus": Jeg ser du har denne boka. Hvordan legger man den ut i boksamlingen her inne? Er det samme måte å gjøre det på norske bøker? Får ikke tak i den på www. bokkilden. Hvor fikk du tak i den?

Ser at den følges av 120 her inne, men er det noen som ikke kjente til boka fra før? Jeg kjente den hvertfall ikke fra før.

Er dette en bok for dere?: https://www.bokkilden.no/historiske-romaner/guds-barn-lars-petter-sveen/produkt.do?produktId=10538938

Et lykketreff av en bok.
Enkelt sagt om en kompleks, men vittig og handlingsrettet roman på knapt hundre sider. På en litterær konferanse i Japan (!) prøver forfatteren å få grep på historien om da hans libanesisk-jødiske farfar ble kidnappet av opprørere i hjemlandet Guatemala på 1960-tallet. Men hvilken versjon av historien er den riktige? I bakgrunnen finner vi landets undertrykte majoritet, mayafolket. Oversettelsen flyter godt.

I 2021 leste jeg Ingen slipper unna av samme forfatter, og så dum som jeg var, visste jeg ikke da at det var andre bok i en trilogi. Men samtidig er det en trilogi som ikke nødvendigvis trenger å bli lest i kronologisk rekkefølge.

En forfatter som er verdt å legge merke til
Ingen sover trygt i natt er første bok i Skymdal trilogien for barn og ungdom. Den er om Håkon og vennene hans som får den triste nyheten om at en klassekamerat er død. På vei hjem, tar Håkon en titt gjennom vinuet hjemme hos Jon Michael, og det han får se, gjør ham dypt rystet. Han vet ikke om han skal betro seg til kompisene Marie og Hares om hva han har sett. I mellomtiden oppfører Maries mor seg rart. Marie skylder på at moren hennes har angst, men er det "bare" det? Da flere underlige hendelser skjer, blir Håkons far bekymret, og selv om Håkon og gjengen hans også er det, drives de av en nysgjerrighet som er vanskelig å forklare. Har de med en seriemorder å gjøre eller noe annet?

Som nevnt er dette første bok i en trilogi og det er en god førstebok, også. Mari Moen Holsve skriver godt og engasjerende, og jeg kjedet meg ikke, selv om jeg ikke er helt i målgruppa. Boka er passe dyster og skummel for den rette målgruppa, men kanskje en smule forutsigbar for voksne lesere ... Av og til gjør det ikke noe. Noen ganger er det en slags trygghet å lese noe som er forutsigbart, og av og til er det nettopp det man trenger.

Malplasserte følelser
Den eneste delen som kanskje irriterte meg litt, er at det muligens oppstår følelser mellom noen karakterer, noe som skjer ofte i ungdomsbøker og som er veldig typisk. Syntes dette ble noe hastverkaktig og kom ut litt av det blå. Men så er det jo begrenset med tid, da boka er ganske kort. Den er på under 150 sider. Det blir også begrenset med tid til å bli godt nok kjent med karakterene i det hele tatt.

Bortsett fra det, var dette en solid og småspennende bok. En god begynnelse i en trilogi, og som passer godt å lese i høstmørket som allerede er her.

Fra min blogg: I Bokhylla

Takk for tipset, Kirsten. I Oslo har vi heldigvis fortsatt i tillegg til Ark og Norli noen uavhengige bokhandlere som har et godt utvalg og gode tilbud.

Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.

Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.

Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.

Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»

Husker fjernsynteatret som gikk på NRK. Når ble det slutt med det?

Fortsetter med å streve meg gjennom Forblindelsen av Elias Canetti. Det er nok den særeste romanen jeg har lest, men boka er også fascinerende med sine mange rare krumspring. En farse med tragiske undertoner. I tillegg leser jeg Marvin Minskys forsøk på å beskrive menneskets kompliserte minne ved hjelp av enkle begreper, The Society of Mind. Boka fra 1986 er forutseende nok til å diskutere vilkårene for utviklingen av kunstig intelligens.

Takk, men har fått tak i den.

Som en som til tider har strevd med matematikken selv i voksen alder var dette oppmuntrende å lese. Selv har jeg blitt forbløffet over hvor mye faget avhenger av formidlingen.

Denne helgen prøver jeg å komme meg gjennom Elias Canetti: Forblindelsen, opprinnelig fra 1935, men først oversatt til norsk 1995. Det er absolutt en av de merkeligste romanene jeg har vært borte i; på samme tid opprørende, nerdete og fascinerende. Dessuten på 480 tettskrevne sider, og jeg er ikke engang halvveis.

Egentlig rart at Wodehouses spesielle vidd fortsatt tåler å leses. Selv hadde jeg nylig glede av French Leave, en bok uten de ellers faste karakterene Jeeves og Wooster.

Flott med en slik alternativ liste over bøker om kinesisk samfunnsliv og politikk. Landet har utviklet seg kraftig sosialt og politisk de siste tiårene. Verdt å følge med på!

Torbjørn Færøvik hører blant norske Østen-eksperter som stiller seg svært skeptisk til Kinas internasjonale ambisjoner, sist i årets nyutgivelse av «Midtens rike.»