Bokelskere.no

Takk! Fikk ikke tak i den brukt, men den kommer i innbundet utgave 5. mars. Er du interessert i den?

Hei Lillevi!
Er "En jøde rejser til Palæstina" av Ernst Harthern å få tak i? Hvor?

Rami Aronzon er simpelthen en god samtalepartner for Christian Borch, som stiller typisk norske (eller europeiske) spørsmål om utviklingen i Israel og Midt-Østen generelt og får tankevekkende svar.

Fin liste, Lillevi, med mange aktuelle bøker. En god roman fra overgangstiden fra det britiske mandatområdet til opprettelsen av staten Israel er When I lived in modern times av Linda Grant. Handlingen er lagt til Tel Aviv 1948. Enda en bok jeg leste med stor interesse nylig er Ramis vei av Christian Borch, som har en norskutdannet jødisk lege i Jerusalem som sin hovedperson.

Melankolsk oppvekstroman.
Pakistansk far, norsk mor gir sønnen røtter i to kulturer, noe som skildres godt i denne romanen. Utgangspunktet er farens plan om å flytte tilbake til hjemlandet. Dette gir sønnen grunn til å minnes sin egen barndom i én av Oslos drabantbyer.

Shakar skriver svært godt om viktige temaer som berører kulturelle forskjeller og likheter, hva sosialpsykologer vil kalle «kognitiv dissonans.» For eksempel tror sønnen at farens sommel med å pakke sammen tingene sine skyldes ubesluttsomhet. Først helt på slutten innser han at faren rett og slett forlater sitt norske liv og gods for godt. På tilsvarende vis har moren kuttet båndene til Oslo og vendt tilbake til Finnmark.

Det tok meg tid å leve meg inn i denne innsiktsfulle boka, kanskje fordi den er mer lavmælt enn de to første romanene hans, som jeg likte svært godt.

For eksempel "Sofies verden" har kunnskap om filosofi og historiske romaner har mye eller noe kunnskap om historie. Finnes det historiske romaner der alt er oppdiktet, men det handler om en periode?

Inneholder en eller noen av disse romanene kunnskap og om hva?

Vet du hvorfor listen ikke inneholder sakprosa og faglitteratur eller gjør den det?

Ekstra utfordringer på siden av The 52 Book Club Challenge 2025 som jeg leser.

“Read It, Watch It”

January – March: In the public domain - BOK - Sherlock Holmes En studie i rødt
FILM - Basil the Great Mouse Detective

Lunar New Year 2025 - A Wise Character - Rivers of London (Rivers of London 1)

Lunar New Year 2025 - By An Asian Author

Lunar New Year 2025 - Set In A Country That Celebrates Lunar New Year

April – June: A fairy tale retelling - BOK - Mistress of All Evil: A Tale of the Dark Fairy - Villains #4
FILM - Maleficent

July – September: A character with red hair - BOK - The Chronicles of Prydain
FILM - The Black Cauldron

October – December: More than a million copies sold

Historiske romaner er ofte kjedelige og tørre, men det hjelper med horrorelementer.

En spennende vri
The Hungerer veldig løst basert på Donnerfølget. Boka starter i 1846, og en gruppe mennesker reiser fra Illinois til California. Noen blir med i gruppa på grunn av problemer de trenger å komme seg vekk fra, og noen ønsker å komme vekk, i håp om et bedre liv. Når noen oppdager at de er i ferd med å gå tom for mat, er det ikke mange som tar det på alvor. Og hva er skapningene som lusker i nærheten? Er de skapninger som elsker menneskekjøtt, eller er de noe annet?

Dette er en stor bok. Den er på nesten fem hundre sider. Jeg har ikke noe i mot sakte oppbygging, for til gjengjeld får man mye atmosfære. Men i de første to hundre sidene handlet det vel mye om kjærlighet, sjalusi, og litt slåssing blant mennene. Mya drama om hvem som skal lede reisefølget. Det føltes til tider mer som drama enn horror.

Ujevn spenning
Hvis intensiteten og spenningen var som de siste åtti sidene, ville jeg ha likt boka enda bedre. Blandingen mellom historisk fiksjon og horror var noe ujevnt. Men skapningene som var mystiske og morsomme å lese om.

En god bok som ble en smule "ødelagt" med litt for mye drama og slutten var heller ikke så imponerende. Det var noe forhastet og det drepte atmosfæren for tidlig. Men likte Katsus notat på sluten om hvordan det er å skrive historisk fiksjon. Det rettet oppnoe av skuffelsen.

Fra min blogg: I Bokhyllaskriv lenkebeskrivelse her

Stutt omtale av eit lite hjørne av motstandskampen.
Boka gir eit særs kort, men livfullt bilete av arbeidet for å spreie informasjon i USA om Noreg under Den andre verdskrigen. Det hjalp sjølvsagt stort at landet hadde eit mottakeleg publikum bland norskamerikanare.

En julebok som ikke er romantisk, var det jeg trengte.

Merkelig vennskap
I denne korte novellen, er det en blanding av nåtid og innlegg fra en dagbok. Ashley er en amerikansk student i London. og hun er invitert til en klassekamerat for å feire jul sammen med dem, selv om de ikke er nære venner. De oppfører seg ikke som nære venner. Likevel takker Ashley ja til invitasjonen og ser frem til å tilbringe noen dager i et engelsk herskapshus. Men det viser seg at familien har mørke hemmeligheter.

Klassekameratens bror er mistenkt i en drapssak og en mystisk person vandrer i skogen. Er det trygt å feire jul der i det hele tatt?

En god jobb med dagbokinnleggene
Jeg er ikke spesielt fan av dagbokinnlegg i bøker, men Swanson gjorde en god jobb med den biten, og han er også flink til å skape atmosfære på kort tid.

The Christmas Guest er ikke horror, men gotisk thriller blandet med mysterie. Den byr på interessante og sære karakterer. Det er morsom lesing hvis man vil ha noe enkelt, og hvis man er på leting etter julestemning med en mørk tone. Det var fint å lese en "julebok" uten den typiske kjærlighetsdelen og alt klisset til en forandring.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et cruiseskip i britiske farvann er scenen for denne romanen, Anthony Powells siste. Handlingen omfatter mange av passasjerene, men to skiller seg ut: Saul Henchman er en respektert, men vansiret fotograf med en usedvanlig vakker kjæreste; Valentine Beals er en nesten like kjent forfatter av kiosklitteratur. Beals har fått den fikse idéen å trekke en analogi mellom én av kong Arthurs riddere av det runde bord, den uheldige, forviste «fiskerkongen,» som i likhet med Henchman er blitt invalidisert i krig. Men noen pålitelig forteller er han ikke. Ved avgjørende begivenheter underveis er Beals enten fraværende eller distrahert av medreisende.

Forfatteren bruker hele 80 sider for å introdusere karakterene før dramaet ombord kommer i siget. Vi får etterhvert alle tenkelige perspektiver på hva som leder Henchman til å miste samboeren sin. Alt i alt en nedtur i forhold til Powells briljante hovedverk A Dance to The Music of Time, en romanserie på 12 bind utgitt 1951-75.

Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...

Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.

Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.

Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.

Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

En nølende ambassadør.

Lamberth Strether, hovedpersonen i denne lange romanen, er ikke redd for utsettelser. Sant å si bruker han månedsvis på et tilsynelatende enkelt oppdrag. Hans forlovede, enkefru Newsome har sendt Strether fra USA til Paris for å overtale sønnen Chad fra første ekteskap til å komme hjem og overta ledelsen i farens gamle firma.

Romanen – først utgitt 1903 – er en psykologisk studie av en innadvendt personlighet som strever i sosiale situasjoner. Disse preges gjerne av indirekte talemåter og konfliktvegring. En lettelse for leseren er Strethers møter med ugifte Maria Gostrey som ikke skvetter unna konfronterende spørsmål og dermed fører handlingen framover. Men tilslutt sier også hun til vår antihelt at enten er han «storartet kynisk» eller «storartet uklar.» Egentlig trives han best med selv. Noe ekteskap med den velstående enkefruen blir det neppe.

Den elegante grevinne Marie de Vionnet, Chads venninne, er både kultivert og sjarmerende. For vår hovedperson utgjør hun en personifisering av det beste ved europeisk kultur og levemåte. Boka passer derfor gått inn i serien av romaner om ulikheter mellom europeere og amerikanere.