Jon Hustad hadde en fin anmeldelse i Forskerforum nr 4 2003 av denne boka. Der stod det bl.a. "Rase eller ikkje rase. Det er godt å lese bøker med ein bodskap. Rasenes oppfinnelse er ei slik bok."
Hustad skriver at den er 1) Disiplinoverskridende (historie, biologi, genealogi og filiosofi) 2) Gjennomarbeidet 3) Særs velskriven
Ha! Grøss for unga! :-) Det var skikkelig skummelt også, men med en slutt som gjør at 1.-4.-klassinger nok får sove likevel
Leste denne på norsk som vedlegg til Nemi. Og den begynner litt uskyldig spennende, men så tar det av, gitt! Nei, jeg tror ikke jeg har lyst på eget spøkelse...
Ble ordentlig glad i den, jeg.
Noen har katt, noen har marsvin, Kristin har monster... Og det er ikke bare lett! Men monsteret er likevel best når det gjelder. Glimrende humor og passer utmerket til evetyrstunder med innlagte monsterbrøl. :-)
Tristvakkert om hvordan folk behandler dem som ikke er som alle andre. Fordommer, frykt og uvitenhet er en farlig kombinasjon. Men litt feelgood også i denne... :-)
Artig vri på vampyrhistorien. Underholdende og spennende, skulle bare ønske det var mer av alt. :-)
Serien om Nynne er og blir hysterisk morsom, til tross for at det er noen år siden de kom ut. Nynne er en slags dansk variant av Bridget Jones, bare enda mer karikert og morsom. Tar virkelig det moderne mennesket på pulsen, utleverende, og til dels skremmende gjenkjennbart.. selv om beskrivelsene selvfølgelig er far out. Grep meg selv i å le høyt og skrallende opp til flere ganger.
Klassikeren som vi voksne blir lei av - men aldri unga...
Usikker på om denne er barnsligere enn de to foregående eller om det er oppleserens voldsomme entusiasme som blir i overkant for meg...
Joda, jeg likte denne. Er både krim og ikke krim, og spennende i massevis. Men jeg reagerer på enkelte logiske brister, som at de barnehageansatte ikke skal vite det døyt om hvor ungene kommer fra og hva de har vært utsatt for. Hvordan skal de da kunne gi dem et forsvarlig tilbud i en så spesiell setting? Og det at folk hele tiden er tømt for, og får, ny energi, klinger ikke godt på norsk. Men pluss for overraskende slutt! :-)
Forlaget skriver om denne boka: Anders Behring Breivik har uttalt at massedrapene 22. juli 2011 bare var «fyrverkeri» for den virkelige begivenheten - lanseringen av manifestet 2083: A European Declaration of Independence. I denne boka blir 20 av påstandene i terroristens hatskrift kommentert av norske akademikere. Resultatet er en kritisk, tverrfaglig gjennomgang av de sentrale dogmene i den nye høyreekstremismen. Blant bidragsyterne er Bengt Andersen, Sindre Bangstad, Cora Alexa Døving, Thomas Hylland Eriksen, Anne Hege Grung, Cathrine Holst og Øystein Sørensen. Boka er et samarbeid mellom forlagene Flamme og Manifest, og overskuddet går til AUFs fond for gjenoppbygging av Utøya.
This has been happening all my life. It's the only way I know our world. Makes sense to me.
Enig. Denne er for voksne (i et svært vidt begrep). Men de psykiske problemene, hallusinasjonene og en virkelighetsoppfatning helt på skeive var godt formidla og holdt meg våken på senga til jeg hadde lest ferdig. :-)
Ikke like god som bok en (som en bør ha klart i minnet for å komme inn i denne), men ganske spennende. Blir sikkert en hit blant unga som ELSKER den første. :-) Men forlaget bør skjerpe seg når det gjelder "blurbene". På den første boka lot de Liv Gahde omtale den som en krim, her snakkes det om en "norsk Harry Potter". Nei, det er verken det ene eller det andre, det eneste en oppnår med denslags villedende sammenlikninger er å støte fra seg lesere. La boka være det den er, det holder!
Potter møter Narnia møter The Secret history av Donna Tartt. Det burde jo bli fantastisk! Men så tar det liksom aldri helt av... Skulle så veldig ønske at forfatteren hadde jobba mer med denne stålende ideen.
Radioteaterversjonen var grei nok som tidtrøyte i bilen over fjellet, men det ble mye trasking fram og tilbake for spørre den ene om det andre og den andre om det ene...
Dagsavisen skriver ( http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/banebrytende-kvinner/ :
Banebrytende kvinner
Disse tre damene har én ting til felles: De har klatret til topps og fremmet rettigheter for kvinner. I motsetning til mannfolka i skjørt.
Åshild Langved i Dagsavisen skriver (http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/banebrytende-kvinner/):
Banebrytende kvinner
Disse tre damene har én ting til felles: De har klatret til topps og fremmet rettigheter for kvinner. I motsetning til mannfolka i skjørt.
Først «kjeftesmelle», så «landsmoder». Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland ble i likhet med 72 andre suksessfulle kvinnelige verdensledere, utskjelt i kraft av å være kvinne. Denne uka kom Torild Skard, leder for Norsk Kvinnesaksforening, med boka «Maktens kvinner». Der gir hun et innblikk i historiene til verdens kvinnelige presidenter og statsministre over en periode på 50 år, fra 1960 til 2010. Selv er hun tredjegenerasjons feminist i familien, og ble i år utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for å ha styrket kvinner og barns rettigheter.
Menn på liksom
Ifølge henne spilte de fleste kvinnene rollen som «mannekvinne», en saksorientert politiker som forsøker å forene menns og kvinners interesser. Hun kan benekte at hun er «feminist» selv om hun også bidrar til å ivareta kvinners interesser.
En tredel av kvinnene var «kvinnepolitikere». De allierte seg med andre kvinner for å føre en kvinnevennlig politikk, uten å legge skjul på det. Storbritannias «Jernkvinne» Thatcher, kategoriseres sammen med en femdel som «mannfolk i skjørt» - en kvinne som i praksis konverterer fra sitt kjønn, og fungerer som sine mannlige kolleger.
De som har vært kvinnepolitikere er de «beste» feministene i klassen, mener Skard. Ingen andre har som dem banet vei for andre kvinner fordi de nettopp har jobbet for kvinner. Slik som Brundtland, Michelle Bachelet, tidligere president i Chile og president Ellen Johnson-Sirleaf i Liberia (se faktaboks).
labyrint
Med Gro Harlem Brundtland bak roret fikk kvinnebølgen en oppsving, med blant annet flere kvinner i regjeringen, selvbestemt abort og utvidet barselpermisjon.
I Chile sørget Michelle Bachelet for flere kvinner i arbeidslivet, hun krevde kvinnekvotering ved valg og kjønnsbalanse i politiske stillinger. Under valgkampen sto for en gangs skyld kvinnen i sentrum. Fredsprisvinner Ellen Johnson-Sirleaf kjemper for å forhindre vold mot kvinner i Liberia, og har styrket kvinners stilling i samfunnet.
Med få unntak har alle de suksessfulle kvinnene vært superdamer - høyt utdannede, uhyre velkvalifiserte og med en yrkeskarriere i bunnen. Men det er en lang og kronglete vei å gå for dem som ønsker å nå helt til topps, uansett hvor hen i verden man befinner seg. Veien til makta kan best illustreres som en labyrint.
Og Skard vet godt hva hun snakker om. I kamper mot mannsstyret på Stortinget på 1970-tallet, følte hun håpløsheten på kroppen.
Over halvparten av de 73 toppkvinnene i verden tilhørte venstrefløyen i politikken, mens kun en firedel sverget til høyresiden. Ingen av de såkalte kvinnepolitikerne kom fra høyreorienterte partier, og ingen av de vellykkede høyrekvinnene tok ordet «feminist» i sin munn. Det er neppe tilfeldig, mener forfatteren.
Det var få kvinner som flagget at de var feminister, i frykt for å bli degradert og latterliggjort av mannlige ledere og kolleger.
Ordet «feminist» har blitt veldig negativt belastet rundt om i verden. Det gjaldt å fremme kvinnepolitikk uten å si at du var feminist, sier hun og minnes da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) begynte å smykke seg med ordet her hjemme.
Jeg skjønte da at ordet «feminist» hadde mistet sin betydning. Han og andre mente nærmest at de likte kvinner, ikke at de ville endre fordelingen av status, makt og ressurser mellom kvinner og menn.
200 år til likestilling
Noen av verdens parlamenter og regjeringer forsøker å strekke seg etter prinsippet om en kvinneandel på 50 prosent. I Norge har vi også innført kjønnskvotering for norske selskaper med krav om kvinnedeltakelse på 40 prosent.
Hun håper boka skal gi et ekstra dytt til kvinner, gi dem politiske ambisjoner og ikke minst menn som kan hindre dem i å gjøre seg gjeldende i politikken.
WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)
WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)