Oh yes, en verdig avslutning på den beste trilogien på svært lenge. For glemsomme personer som meg, er det en trøst at viktige elementer fra de tidligere bøkene flettes inn i handlingen uten at det virker kunstig. Boka skjemmes av en del trykkfeil, det er synd. Det er faktisk ikke greit å blande navnene Erik og Elias i denne fortellingen...
En helt ok krim som tar seg opp utover i historien, men er ikke så glad i grepet med at en av bipersonene i serien har fått synsvinkelen her. Blir liksom litt påtatt for meg.
I Russland er det ingen næringslivssaker. Og ingen politiske saker. Det finnes ingen kjærlighetshistorier. Bare kriminalfortellinger.
De kom med alle rettene samtidig, som de alltid gjør på kaukasiske restauranter, de setter ikke så høyt den utsatte behovstilfredsstillelsen konseptet med forrett og hovedrett innebærer. Vi spiste. Bak oss hadde forretningsmennene gitt opp maten og gått over til å tafse på ledsagerne, og var ikke særlig diskre. Bordet deres var en røykorgie. De røykte sikkert i dusjen.
En måned kunne virke optimistisk, men i Russland visste man aldri. De kunne velte seg i gjørme og vodka i et tiår, og så trylle fram en skyskraper eller henrette en kongefamilie på en ettermiddag hvis de bare la sjela i det og insentivene var riktige.
Joda. Forsåvidt spennende, men de ulike delene av historien henger ikke godt nok sammen til at det blir så intenst som jeg ønsker meg.
Skjønte i dag at denne oppfattes som bildebok for barn der ute i den virkelige verden. I mitt hode er det så selvsagt at det er tegneserie for voksne, at noe annet ikke hadde falt meg inn. Som bildebok: ubrukelig! Som tegneserie: Fortsatt fascinert...
Denne vet jeg ikke om jeg skjønte noe av. Vet ikke om det er meningen at jeg skulle skjønne noe heller... Men likte jeg det? Si det...
Enig. Tenker slutten av barneskolen, begynnelsen av ungdomsskolen, men boka er verken troverdig eller spennende, synes jeg. Sliter også litt med språket, det er krøkkete og unaturlig i mine ører.
Nja... Tenkte jeg skulle lese den pga utsagnet "Å si til en som er utbrent at han må slappe av, er like nyttig som å si til en med økonomiske problemer at han må skaffe seg en million." eller noe liknende som sto sitert i en artikkel. Og denne er mer konkret og konstruktiv enn det meste som finnes om utbrenthet der ute. Men den er VELDIG amerikansk. I Norge jobber vi ikke 80 timer i uka og nekter å ta ut ferie, men jammen blir vi utbrent likevel. Dessuten er det et voldsomt fokus på vekt, kropp og utseende her. Og en del alternativt mumbo jumbo. Men det som er bra, er bra. :-)
Helt ok. Ikke hennes beste og ser lenge ut til å bli en klisje, men redder seg inn igjen.
Og hvis du fortsatt ikke har kommet så langt; Ramses the dead. Mumier blir aldri det samme igjen... :-)
Oh yes!! Er glad i trenden med norsk folketro i ungdomsromaner, men synes ikke alle har fått det helt til. Men her er den! Beste boka. Superspennende, troverdig innenfor sitt univers og mot til å la historien snakke for seg selv uten å dynge på med ytre effekter. Veldig enig med anmeldelsen på Barnebokkritikk: http://www.barnebokkritikk.no/ro-i-uro/#.VF0V0dq9KSN
Ingen slår Waters når det gjelder å skildre hverdags- og kanskje spesielt kvinneliv rundt forrige århundreskifte. Men ellers ble denne boka kanskje litt... Masete? Det er intenst, det er store følelser som fører til tragedie, det er håp og desperasjon, men jeg klarer ikke helt å engasjere meg. Synd.
Helt ok krim, men ujevn. Ideen, om at en krimforfatter blir mistenkt for mord, i og med at forbrytelsene er begått på samme måte som i bøkene hans - før han skrev dem - er god. Men det koker litt bort underveis. Klarer ikke helt å bry meg om personene heller, og da blir ikke gale mordere så skumle som de kunne blitt...
Etter min mening en av de få bøkene av Ben Bova det er verdt å lese. Dette er også en av hans mest tullete. Det fine med boka er at den har et originalt og kreativt blikk på det som ble ebøker lenge før de var noe annet enn en skrekkhistorie forlagsdirektører fortalte redaktørene på sengekanten om kvelden når de små skulle sove.
Fin bok for strukturstrikkelskerne. (Lånte den med til dattera mi, så den er ikke egentlig for meg, altså. Jeg er en fargemønsterstrikker.) :-) Fint at den presenterer mønstre som passer inn i motebildet også, sikkert viktig for noen. MEN! Hvorfor er alle modellene høye, voksne damer som bruker str 36? (Det er ikke min synsing, det står i forordet.) Det hadde vært fint å se hvordan plaggene tok seg ut på andre kroppstyper også. Og kjære forlag, jeg vet dette ikke er en type bok hvor teksten står i sentrum, men det går vel an å holde orden på kommaregler og riktig bruk av de/dem likevel?
Elsker Scarlett Thomas, og det er virkelig synd hun ikke skriver krim mer. Lily Pascale er en utrolig sjarmerende karakter og spennende plot løser hun også. Kanskje jeg skal legge neste Storbritanniaferie til Devon? :-)
Ja, epilogen kunne han spart seg. Men ellers bra, ja! Godt gjort å overraske så ettertrykkelig og mange ganger! :-) Men topp tjue? Nei, ikke helt.