"You cannot tell it," he said then, "because I wear a cape and a mask. But I am smiling now."
"Why?"
"Because I'm not left-handed either," said the man in black. And he too switched hands. and now the battle was finally joined. And Inigo began to retreat.
"Who are you?" he screamed.
"No one of import. Another lover of the blade."
"You seem like a decent fellow," Inigo said. "I hate to kill you."
"You seem like a decent fellow," answered the man in black. "I hate to die."
"I don' suppose you could speed things up, Inigo said. "If you want to speed things up so much", the man in black said, clearly quite angry now, "you could lower a rope or a tree branch or find other helpful things to do".
"I could do that", Inigo agreed. "But I don't think you would accept my help, since I'm only waiting up here so that I can kill you. "That does put a damper on our relationship," the man in back said then.
Even today, that's how I summon back my father when the need arises. Slumped and squinting and halting over words, giving me Morgenstern's masterpiece as best as he could. The Princess Bride belonged to my father. Everything else was mine.
You have become, before my very eyes, a novel-holic, Miss Roginski said. Do you realize that you are spening more time now reading than you used to spend on games?
Ti dager gikk før Digre hentet Sigurd i grisehuset. Da fikk han vaske seg, og møte Håkon igjen. Kongesønnen var også blitt straffet. Håkon fortalte at han hadde vært innestengt i bispegården mens Sigurd satt i stallen. Prestene hadde bedt for ham, og lest fra de hellige skriftene. Han hadde sovet i en munkecelle og bare fått vann og brød å spise. Sigurd var fortsatt litt usikker på hvor synd han skulle synes på Håkon for den straffen.
I sverdets tid av Jan Ove Ekeberg
Jeg synes ikke det er så ille å tenke på at jeg en gang var ingenting. Jeg synes det er mye, mye verre å tenke på at jeg snart, veldig snart, igjen skal bli til ingenting. For nå har jeg vært noe. Det er en forskjell. Å fødes, å dø. Det er like naturlig. Det føles bare ikke sånn.
For selv om ordene mine kanskje vil leve videre i verden på den måten, vil jeg være død. Ikke-eksisterende. Hva som skjer i verden, vil ikke angå meg i det hele tatt.
Døden gjør deg gjennomsiktig, så sjela kan titte frem, skinne ut gjennom den tynne huden din.
Verden er gal, tenkte jeg, igjen og igjen, verden er galere enn meg. Det gav meg en god følelse.
Prøvde det og. Ga opp ;)
senere,så prøvde jeg,ja. Samme resultat. Kastet vekk i vemmelse.
For en kolossal ondskap som kan ligge i å gi noe lov til å leve.
Wayside school is accidentally built sideways. It was supposed to be only one story high, with thirty classrooms all in a row. Instead it is thirty stories high, with one classroom on each story. The builder said he was very sorry.
Er så forelska i språket i disse fortellingene at jeg veksler mellom å sluke ordene og spare på sidene. En skatt, rett og slett!
Inside Every Living Person is s Dead Person Waiting to Get Out...
Jeg har kikket litt på våre felles bøker, og det tror jeg du vil gjøre. Noen få feminine verk har vi da begge, skjønt denne er mer... nei, jeg vet ikke. Den er bare spennende og bra. Jeg tror jeg leste den hyperfort type kan-ikke-legge-fra-meg på to dager.
..og verda skal stå til den eine drep den andre, eit drap som vil komme i ei tid då bror drep bror, då alle frendskapsband brest, ei vargtid då verger vil vike og gudeborn svike.
The intelligence of that creature known as a crowd is the square root of the number of people in it.
"What goes around comes around," said Vetinari calmly.
He tossed the paper aside. "Taxation, gentlemen, is very much like dairy farming. The task is to extract the maximum amount of milk with the minimum of moo. And I am afraid to say that these days all I get is moo."