Bokelskere.no

Da setter jeg ikke "Carmine Street" på ønskelista foreløpig. Fikk du forresten med deg "Kjære Agnes", en finurlig liten krimhistorie? Anbefales.

Så på hjemmesiden til Håkan Nesser at det kommer en ny Barbarotti i løpet av 2012.

Jeg forsøkte med en bok jeg selv har lagt til, men den ville ikke bli funnet. Jeg fikk bare beskjed om å legge den til, noe jeg allerede har gjort. Merkelig.

Jeg søkte nettopp på Drift og forfatternavnet og fikk opp boken.

Flasker

kjerner

kverker

kvekker

snekker

sjekken

Vi prøver, blir det for vanskelig kan vi gå tilbake til 6 bokstaver.

Jeg legger til en K på din jekken

Kjekken

Du ga ingen respons på forslaget mitt å øke til 7 bokstaver? Der hvor jeg fant denne leken opererte de med opptil 10 bokstaver.

Kjekke

Kjelen

Rekene

Lenken

Jeg er lysten på å legge til en bokstav, hva tenker dere?

«...men størst av alt er ærligheten.»
Ordene henger litt i den støvete luften, glimter matt i solen før de oppløser seg og blir borte bak oss. Jeg har sagt dem lavt for meg selv; nå gjentar jeg dem sakte, smaker på dem, kjenner på beskaffenheten, hardheten. Kan man begynne en fortelling slik?
Det gnisser av fine sandkorn mellom tennene, og tungen min er tørr og metallisk. Jeg smiler for meg selv og ser ut av vinduet. Hedelandskapet flyter langsomt forbi mens jeg tenker på professor Thomas av Boueberge. Ordene er hans. Han stod i sin tid ved podiet på universitetet i Kiøbenhavn og uttrykkte denne påstanden, denne omskrivningen av Pauli ord om Kristi lære. De var typisk ham, ordene, de var ham. Han sa slike ting med den autoritet og myndighet som var ham så selvfølgelig. Hans forhold til Den hellige skrift var som bondens til jorden, han aktet den, så sin avhengighet av den, men brukte den egenrådig og selvisk etter eget forgodtbefinnende.

Den tredje sannhet av Kurt Aust (og Gud hvor jeg gleder meg)

Gustav Aschenbach eller von Aschenbach, som hans navn offisielt lød siden hans femtiårsdag, hadde en eftermiddag våren 19.., som i flere måneder hadde sett faretruende ut for vårt kontinent, foretatt en lengre spasertur alene fra sin bopel i Prinzregentenstrasse i München. Anspent av formiddagstimenes vanskelige og presserende arbeide, som nettopp nå krevde den ytterste omtanke, grundighet og viljekonsentrasjon, hadde forfatteren ikke engang efter middagsmåltidet formådd å stanse det produserende maskineris rotering i sitt indre, denne «motus animi continuus» som ifølge Cicero er karakteristisk for veltalenhetens vesen. Og han hadde ikke funnet den befriende hvile som med det voksende slit på hans krefter var blitt en nødvendighet for ham på et eller annet tidspunkt av dagen. Derfor hadde han umiddelbart efter teen søkt ut i det fri, i håp om at luft og mosjon ville restituere ham og hjelpe ham til en utbytterik aften.

Døden i Venedig av Thomas Mann.