Men for å være sterk må man elske seg selv; for å elske seg selv, må man kjenne seg selv til bunns, vite alt om seg selv, endog de skjulte tingene, de som det er vanskeligst å godta.
Jeg fant, jeg fant, søndagsbarn er jeg. Takk det visste jeg ikke.
Er det noen måte å finne ut det, hvis man ikke har noen å spørre?
Det er dumt å tro for godt om folk.
Når de har skuffet deg lenge nok
forakter du dem.
Det er også dumt.
Du må se realistisk på tingene, sier legene.
Ta verden som den er.
Hva er den da?
Uvisshetens land utvalgte dikt av Kolbein Falkeid.
GJENSKINN
Nøkkelen til et langt liv er tilpasning.
Den ligger under dørmatten i alle hjerter
som har luftet ut brysomme drømmer.
Blodet har innrettet seg der
i en gjennomsiktig kulp
uten forurensning av et støvkorn tvil.
Utenfor faller drømmene: hjemløse stjerneskudd,
små lys som slukkes idet de når oss.
En sjelden gang festes gjenskinnet
til spindelvevet i et menneskesinn.
En stein kastes i stille vann
og ringene opphører
aldri -
Uvisshetens land utvalgte dikt av Kolbein Falkeid.
Jeg synes det var litt småsøtt :)
Følger på med ett til av Alf Prøysen:
LYKKEHJULSDUETTEN
Se lykkehjulet dreier rundt med våre navn,
med navn som står og skinner,
navn som kun er minner,
navn som gikk i fra deg,
og navn du snart skal nå.
Se lykkehjulet dreier rundt for store og for små.
Glem alt som før var bittert - det
har intet å bety -
for oss som fant hverandre, er nå gleden tent på ny -
Og gir vi alt vi eier
kan vi vinne seier
hvis vi holder sammen
og aldri mer gir opp
skal lykkehjulet dreie, rundt med våre navn til topp.
Fra Samlede vers og viser II Tiden Norsk Forlag (1981)
Diktet er helt nydelig, og jeg har skrevet ordrett i fra boken. Nesten alle diktene har en linje under hvor det står: Fra «...». og så diktsamlingen + årstall.
Kanskje diktet ikke er i sin fulle lengde?
Kanskje vi kan skylde på Ketil Bjørnstad? :)
Jo eldre jeg blir
jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt.
Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede
når du ikke har vært hjemme på mange år.
Det går ikke på ord,
det går på bølgelengder, øyners korona,
varmestråling. Plutselig
å bli spunnet inn i en kokong av trygghet.
Og siden
vikle seg ut av den. En sommerfugl
ser forundret på de tørre restene av skall
etterlatt i silken.
Så flagrer den modig utover jorda.
«Bølgelengde». Fra diktsamlingen Kaffekjelens vinger (1988)
den viktigste reisen går en annen vei enn dit vi trodde da vi var unge.
Å vite at man ingenting vet - det er ingen oppgivelse, ingen resignasjon, men det er et dypt bukk for selve livsgåten.
«Arnulf Øverland har, i sitt berømte essay om ytringsfrihet og straffelov, påpekt at nettopp ytringsfriheten er vår mest dyrebare rettighet, men det betyr ikke at vi kan få lov til å gjøre hva som helst i ytringfrihetens navn. Og derfor er jeg litt skeptisk til den gjøken nede i Danmark som fant det så viktig å latterliggjøre Muhammed. Det er ikke ytringsfrihet, det er blasfemi. For det er noe hellig for ethvert menneske, enten man bor i Sumatra, i India, i Saudi-Arabia eller i Sverige. Det hellige for et menneske, skal man aldri tråkke på.»
Vi lengter etter harmoni. At alt skal stemme. Men det gjør det sjelden.
Jeg synes jo at rynkene i et gammelt ansikt er vakkert. Det er en inskripsjon, det er tekster og fortellinger. Vi skal la dem være der.
«Du startet denne siste samtalen med å snakke om Lucifer og kampen mellom det gode og det onde?»
«Ja, og jeg tenker på dem det har gått skeivt for, rusmisbrukerne, alkoholikerne, de som sliter psykisk. Ofte er de større enn de tilsynelatende prektige som hviler eller speiler seg i sin egen vellykkethet.
De virkelig store menneskene i verden, er slett ikke alltid de som er mest synlige, ofte tvertimot.
Han sitter i den brune skinnstolen sin ved det store vinduet med utsikt mot Smedasundet i Haugesund, den byen der han bor, hvor han har levd så mye av sitt liv og diktet om verden, om stjernehimmelen syd for ekvator, om det tapte York, om fornuftens Mississippi, om nymånens lyssigd vestover fra Severnaja Zemlja. Han har Italia som sitt andre hjemland. Han snakker flytende engelsk og tysk, og kan gjøre seg forstått på fransk, italiensk, portugisisk og spansk. Han har seilt Afrikas vestkyst og fulgt Joseph Conrad langt opp i Kongo-floden. Han har sett solskinnet seile langt fra Riviera di Levante, soloppgangens kyst. Han har sett ungene på stranda i Point Noire. Nå er det Flaggruten mellom Stavanger og Bergen han skuer ut på, der han sitter på broen med alle bøkene rundt seg som navigasjonsinstrumenter. Han er høy og rakrygget. Han går en og en halv time rundt på heiene etter å ha kjørt sin kone opp til Steinerskolen på Bellevue hver morgen. Han røyker rullings, Petterøes nr. 3, men prøver å slutte. Han er elskverdig og samtidig vaktsom.
"Kolbein Falkeid - et nærbilde" av Ketil Bjørnstad.
Innlegget må du nok flytte på selv eller slette og skrive et nytt. Slette gjør du ved å klikke på rediger. Over teksten i midten finner du en sletteknapp.
Du kan sikkert klippe og lime teksten din inn i en ny boks, men du må allikevel bruke sletteknappen.
"Ute av verden" har jeg ikke lest selv, men klikker du på lenken, så finner du sitater og hva folk her inne sier om den.
Avbryte bøker er jeg i prinsipp motstander av, men selvfølgelig hender det jeg gjør det av ulike grunner.
Så hyggelig å høre at filmen falt i smak.
Ja, ikke sant, det samme tenkte jeg.