Bokelskere.no

En helt grei bok av legene Sofie og Erik Hexeberg som gir oss et litt annerledes blikk på dette med autoimmun sykdom enn det konvensjonelle synet. De jobber hardt for å komme til bunns i årsakene til en autoimmune sykdommer og ut fra det kan de gi en best mulig tilpasset behandlingsform, i de fleste tilfeller med et riktig og tilpasset kosthold. Her kan det være gluten eller andre proteiner som lekker ut i blodbanen som kan være hovedårsaker, i tilegg kan bl.a. egg eller melkeproteiner noen ganger spille som en sekundærårsak, men så fort man får fikset hovedårsakene så kan man f.eks. tåle de sunne og næringsrike eggene.

Forfatterne kommer med flere pasienthistorier som har måttet jobbe tålmodig og målrettet for å bli symptomfrie og friske. Sykdommer som ofte tar mange år å utvikle er som regel ikke en "quick fix", men krever nøysomhet i kosthold og livsstil, noe Hexeberg presiserer. Pasienthistoriene viser også til hvordan flere av pasientene får tilbakeslag når de sklir tilbake til gamle kostvaner. Hovedfokuset i boken er allikevel riktig tilpasset mat som medisin. Her fokuserer Hexeberg-ekteparet på ren og naturlig mat i HighFatLowCarb kategorien, noen ganger mot det mer ketogene eller en type steinalderkost. Selvom noen matvarer innenfor disse kategoriene må avstås fra for en periode for å tette lekasje i tarmene som da ofte er årsak til autoimmune sykdommer, så kan flere av disse innføres etterhvert igjen.

En lettlest og grei bok, men til tider noe kjedelig og jeg føler at jeg har lest mye av det samme før selvom det forekommer noen nye drypp og nyttig informasjon fra litt annet perspektiv. Det er allikevel greit med repetisjon. Boken er også noe snever med tanke på at det kun fokuseres på mat som medisin, når det finnes så mye annet å ta tak i også. Allikevel et maten et område som er det mest logiske for mange å begynne med. Oppfølgeren til denne: "Et nytt blikk på kolesterol" kan ihvertfall anbefales og var hakket bedre, men denne var absolutt ikke bortkastet.

Liker å ha en oversikt over innholdsfortegnelsen på bøker/diktsamlinger. For da blir leting etter dikt lettere på et senere tidspunkt.

Hva inngår i denne utgaven:

Den musikalske ål
Kamera med køkkenadgang
Den indre bowlerhat
Portrætgalleri
Den siste øh
Personlige papirer
Nomader med noder
Under begge øjne
Himmelspræt eller kunsten at komme til verden
Tiden og storken
Chagall & skorpiondans
Denne kommen og gåen
Verden uden for syltetøjsglasset

(Disse diktsamlingene leste av fra en bakside på en tidligere utgave på nettet)

Samt i 2016 utgaven:
Benny Andersens Samlede digte er den største og mest komplette hidtil, idet den inkluderer digtsamlingerne Andre sider fra 1987, Spredte digte fra 2005 og At elske eller ikke at elske fra 2014.

Bestilte boken i dag (18.04.24) derfor har jeg ikke tilgang på info.

Lykken

Der er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møder den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig så varsomt frem
som i et mindefelt
og hver gang man sætter foden ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særligt ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger fejlen dèr
man kender for lidt til den
burde sætte sig mere ind i den
jeg tror det er en træningssag.

Benny Andersen, Fra diktsamlingen «Den indre bowlerhat», 1964

Hvilken bok er dette diktet hentet fra. Har flere bøker av Benny Andersen og liker hans dikt. Han har en humor som går rett hjem hos meg.

PS! Fant på nettet denne opplysningen: Benny Andersen, 'På høje tid' in Den indre Bowlerhat (1964), Borgen ??

Tusen takk for dine gode ord, Eivind.

Makt

Det er makt i de foldede hender.
Makt?
Foldede hender er stille – det blir indre makt.

Verbal bruk av ord gir makt.
Ord sårer, ord svir, ord slår deg i bakken
og ord spikrer deg til veggen.
Makt.

Denne makta ligg i oss alle,
og vi lærer stadig korleis å bruke den.
Det er makt i de foldede hender.
Makt?

Ord og foldede hender HAR makt
i både positiv og negativ stand.
Vi vil helst ha det gode.
Gode ord og gode handlinger.

Makta i kvar enkelt.
Om det ligger i ord eller foldede hender.
Vi bruker den, makta.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

Dette er kanskje det mest omfattende verket når det kommer til å dateringen av Johannes Åpenbaring i Bibelen. Den vanlige forståelsen er at den ble skrevet rundt år 95e.Kr., men forfatteren er overbevist om at det ikke er tilfellet, og at nedskrivingen skjedde en gang mellom år 64 og 70e.Kr. Kenneth Gentry går i detaljer på de mest nødvendige områder og beviser bl.a. hvordan den senere dateringen ikke holder mål, hvordan en tidligere datering er den mest troverdige og hvordan tiden mellom år 64 og 70 utmerket passer inn med innholdet i Åpenbaringsboken, også med tanke på interne bevis. Forfatteren tar også frem flere andre kilder, eldre og nyere og hvordan selv de som står for en senere datering(95e.Kr) sår tvil i sine egne påstander og beviser. Kenneth Gentry gjør et grundig arbeid her, og boken har stort sett vært en interessant affære. Det lange forordet var litt i det drøyeste og mer kompliserte slaget, og burde vært et etterord i stedet, siden det tar for seg motargumenter han har mottatt for tidligere utgaver av boken. For en ny leser tror jeg dette er uinteressant før en har lest boken og fått satt seg inn i materien.

Kenneth Gentry går allikevel mesterlig inn på relevante steder i Åpenbaringsboken og klarer å flette keiser Nero inn i detaljene i bibelvers som bl.a. har med tallet 666 å gjøre, og tidsperiodene på 42 måneder som nevnes i Åpenbaringsboken får han til å passe som hånd i handske til keiser Neros regjeringstid, noe som virkelig beviser det profetiske ordets troverdighet. Dette med mer får man god og nødvendig innsikt i, og er et viktig stykke arbeid for tiden vi lever i. Virkelig inspirerende, men innimellom noe komplisert.

Da var siste bok av pensumlitteratur unnagjort, for første gang i historien for min del. Dette er en grei bok om elever som sliter med lese- og skrivevansker. Den tar for seg typiske kjennetegn ved dette og hva slags lese- og skrivevansker det finnes, som bl.a. dysleksi. Boken kommer med flere tips til hvordan man kan arbeide med disse elevene på en best mulig måte. Noen av disse måtene, hvis ikke alle, kan også gangne alle elevene, ikke bare den som sliter. Et av tipsene er å ta utgangspunkt i noe som interesserer eleven. Boken er ganske innholdsrik til å være så kort som den er, en kunst som Halaas Lyster klarer å mestre. Helt mot slutten dabbet allikevel interessen for boken noe ut, men alt i alt er dette en bok som er grei å ha med seg videre som en oppslagsbok i læreryrket.

Min far hadde en konto på Librarything hvor bare en brøkdel var lagt inn. Dvs de aller eldste. Kontoen slettet jeg ikke fordi jeg arvet ikke bøkene. Rett som det er så har jeg en titt over bøkene fordi de hadde en stor verdi for far & meg.

Bøker oldefar, farfar & far kjøpte. Husker jeg som liten fikk veiledning i hvordan å ta ut bøker fra hyllen uten å belaste ryggen på boken for det kunne ødelegge boken. Hvordan man åpner en bok slik at bladene i boken ikke løsner osv.

Også Webster ordbok som han titt og ofte tok ut og som vi snakket om. Han snakket om at ord er ikke bare ord og vi sjekket opp ord og jaktet på hvor de kom fra (infa i parantes bak ordet). Dette er noe jeg fikk fra min far og som jeg skatter.

Den eldste er fra 1847 & mesteparten er fra senere på 1800 tallet & tidlig på 1900 tallet. Tenk å lese Ivanhoe - historisk roman fra 1899 & den engelske utgaven 1895. Holdbergs skrifter fra 1912. Arne Garborgs skrifter fra 1909.

Minner som jeg vil ha hele min levetid. Siden jeg ikke har barn så lot jeg min søster arve bøkene slik at henne barn arver henne.

Dette synes noen er smakløst og sette dom over andre. De har ikke peiling på hva gode minner gjør med en. Diskusjoner kommer opp om bøker. Begge mine foreldre leste mangt & meget. De er begge gått bort men lever i mine minner & som jeg skatter.

PS! Hva andre etter meg gjør med kontoen vil ikke jeg ikke legge meg borti. Har en "open mind" og vil ikke styre hva andre skal gjøre. Kanskje er jeg ikke norsk nok (norsk kanadisk). Hvis andre bruker og legger bøker til på min konto så lever minnene etter meg videre på dagligdags vis.

Jeg har ikke lagt inn alle mine bøker her (7293). Det er fordi noen er veldig gamle eller på ett annet språk. Den eldste boken jeg eier er fra 1820.

**Vägen,
du skal följa den.
Lyckan,
du skal glömma den.
Kalken,
du skal tömma den.
Smärtan,
du skal dölja den.
Svaret ,
du skal lära det.
Slutet,
du skal bära det.

**

Fra " Vägmerkan " av Dag Hammarskjöld.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995), Dikt i samling, 2015 (1977)

Hva om man legger til bøker eller ei det er opp hver enkelt. Den avdøde har etterlatt seg svar på andres bokanmeldelser oa. minner for hele familien - kanskje diskusjon rundt middagsbordet. Et dødsbo der hver av de etterlatte arver sin del, men på avdødes bokside er alle bøkene samlet og minner fra diskusjoner om bøkene kanskje helt tilbake til barndommen. Kanskje du ville slette alt, hva da med bilder & albumer går de også på bosset? Veldig effektivt og kaldt og den avdøde er forstummet for alt tid.

Hvorfor er det smakløst? Man arver bøkene etter foreldre + bøker bakover i tid av besteforeldre. De kjøpte bøkene og det er deres bokinteresse. Det er bøker som er blitt diskutert innad i familien og som er blitt skattet. Varme minner. Selv om man går bort så er man ikke glemt.

Tror det er noen som finner trøst i at den avdøde har registrert bøker her og kanskje fyller på. Har noe med sorgterapi å gjøre. Et rom som viser den avdødes aktivitet og interesser.

Navnet Ludvig Holberg er ofte brukt i forskjellige anledninger. Men noen samlede verker er ikke å se av nyere tid.

Sendte en mail til Cappelen Damm og fikk til svar at der var det ingenting på trappene.

Født: 3. des. 1684, Bergen (380 år siden)
Død 28. jan. 1754, København (270 år siden)

Hva får deg til å skrive at det det bare er ville fantasier?