Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken
Vegen eg ikkje tok
To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,
og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,
og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.
Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.
(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)
Forslag:
Two roads diverged in a wood and I –
I took the one less travelled by,
And that has made all the difference.
Robert Frost
Hei Lillvi, husker du forfatterens navn, tittelen på boken :)
Hørespill på NrK
Kriminalhørespill av Georges Simenon. Den velstående entrepenøren Lambert blir årsak til en svært tragisk bilulykke. Han hadde en kvinne ved siden av seg i bilen. Hun var ikke hans kone. Bearbeidet for radio av Gert Westphal. Oversatt og instruert av Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Åge Sandaker. Med: Per Sunderland (Joseph Lambert), Knut Risan (Marcel Lambert), Bab Christensen (Nicole Lambert), Ingebjørg Sem (Edmonde Pampin), Mona Hofland (Lea), Sverre Wilberg (Benezech), m.fl. Annonsering ved Jan Nistad. Originaltittel: "Les Complices".
Det var hyggelig sagt, Kirsten.
Du er så fabelaktig å finne slike interessante info. Takk.
I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929
Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.
Bare for å gjøre deg oppmerksom på at Slavenes øyer (3) er part av en trilogi (Slavernes skibe (2), Slavernes kyst (1))
Mine nevnte bøker er utgitt i 1970. Så etterpå at første utgivelsen var spurt etter.
Kanskje du finner noe her.
Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.
Aldri en grå hverdag : en bok om Wenche Foss av Ebba Haslund
Liv ved Straumen av Tarjei Vesaas
Litteraturens nullpunkt av Roland Barthes
Morallov og frihet : moralfilosofiske skrifter av Immanuel Kant
Møte ved milepelen av Sigurd Hoel
Slavenes øyer av Thorkild Hansen
Her hjemme hadde man sittet rundt bålet (inne/ute) og fortalt skrøner (Brødrene Grimm). Eller dagligdagse gjøremål. Bedt til Odin. Hvor lenge man brukte runer her til lands og når de oppstod vet jeg ikke på stående fot. Tusener av år har man brukt skrift til opplysning, beskjeder osv i Midtøsten.
Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?
Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.
Jeg fant det ganske greit.
– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.
Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.
Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".
Ja, si det. Først må man vel ha noe skriftlig for å ha noe å argumentere mot. For det er det skriften som setter tankene i bevegelse.
Jeg har den oversatte versjonen - en eller annen plass hjemme. Så jeg kan ikke hjelpe her - sånn umiddelbart.
At Hamingway mente "shit" forstod jeg. Etterlyste du en form for mening?
Du må gi mer for å forstå setningen