Juritzen forlag er Cecilias forlegger i Norge. Sjekk siden deres :D
Jeg anbefaler deg å begynne med "Mrs Dalloway". Vær forberedt på at den ytre handlingen er beskjeden!
Bøkene hennes er ikke tykke, hun skriver så vakkert og innsiktsfullt - og jeg finner henne veldig fascinerende. Bare av den grunn synes jeg personlig at det er høyst overkommelig å komme gjennom bøkene hennes. Bruk litt tid - ikke rush!
Jeg tror det kan være nyttig å være impusliv [sic], hvis du bare innser hva konsekvensene kan bli før du stuper uti hendelsene.
Så ser jeg ikke noe galt i det å være impulsiv.Ikke så lenge det kombineres med litt fornuft!
Det var godt ha en slik vennine , som hun kunne snakke med om alt, og til og med kjefte på og ta imot kjeft fra, uten at det ødela vennskapet.
I helga gjenleser jeg en bok som jeg leste i mine unge år, Natt i New York av Ellinor Rafaelsen. Det er en serie på 15 bøker og minner litt om frøken detektiv. I voksen alder er bøkene litt for barnslig lesning, men absolutt grei lesning:)
Huffda. Ikke noe særlig med vaktmesterbråk nei. Du får hive en vannballong på ham eller noe:)
For meg har det ikke noe å si om det bråker. Er bøkene jeg leser i spennende nok, kan mobilen bare ringe, nabobarn bråke så mye de vil osv uten at jeg legger merke det. Da er jeg uansett fortapt i boka:)
Denne uka har jeg hatt den meste effektive leseuka på lenge. Jeg leser hver dag, men når man har ferie får man selvfølgelig mer tid til overs. Man får lest enda mer til vanlig. Denne uka har jeg lest: Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen, Frostrosen, den første boka i serien Nattmannens datter av May Lis Ruus og jeg ble også ferdig med Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson.
Nå har jeg kommet godt i gang med Brødrene fra Iron House av John Hart og jeg har også startet på Jeg kan se i mørket av Karin Fossum. Begge er spenningsbøker og jeg leste en bok tidligere i år av John Hart (Ved Elven) og likte den godt. Så det er godt å lese noe av ham også. Leste også en god del av Karin Fossum tidligere, og måtte ha en pause, men det er spennende å lese noe av henne igjen, selv om dette dessverre ingen Konrad Sejer bok. Men jeg liker måten hun beskriver mennesker på så godt.
Ellers har det vært godt vær ute, for første gang denne uka så jeg har lest ute i hele dag. Og snart er to av fire ferieuker snart over. Det har gått bra, men savner fremdeles den gråhverdag. Vurderer nesten å møte opp på jobb neste uke, og avslutte ferien litt tidligere, men da har vel sjefen sendt meg hjem eller til en psykolog hihi:)
God helg!:)
Å være barn før i tiden var ingen dans på roser ...
Året er 1701 og handlingen i boka foregår i Bergen. Der møter vi ungjenta Lucie. Hun kommer fra fattige kår og mistet kontakten med faren. Hun husker så vidt at faren ble hentet av noen menn, men hun vet ikke hvorfor. Hun vokser så senere opp i noe som kalles for Tugt - og manufakturhuset, der hvor foredreløse barn får jobbe til de fyller 18 år og må deretter finne en annen jobb selv. En natt sniker Lucie og en venninne seg ut for å finne en gave til en god venn av Lucie. Lucie føler et slags ansvar for Tilly, ei av de svakeste jentene i huset. Hun føler en slags omsorg for den jenta og hun ser mye av seg selv i henne. Derfor er hun overbeskyttende når det gjelder Tilly og vil gjerne finne en gave til henne siden hun fyller år neste dag. Men det skulle ikke hun og den andre venninnen ha gjort. De kommer over noe de sent vil glemme.
Denne serien har jeg lenge vært nysgjerrig på - helt siden i fjor faktisk. Grunnen til at serien for min del ble litt utsatt var at jeg har en tendens til å lese mange serier på en gang og da kan det bli litt mye. Derfor måtte Nattmannens datter vente litt av den grunn, men bedre sent enn aldri!
Dette er den andre serien jeg prøver meg på fra Norske Serier. Den første var Fossefall av Jorunn Johansen. Mangler å lese de fem siste bøkene i den serien. Akkurat som Fossefall, ble jeg meget nysgjerrig på å lese Nattmannens datter etter å ha sett boktraileren. Da var jeg solgt! Og det er spennende å lese litt historie. Hvordan levevilkårene var før i tiden forhold til nå. Syns det er interessant og i Bergen har jeg aldri vært, så det er spennende å få en smak på den byen selv om det ikke er snakk om den moderne varianten av byen. Syns også at selve nattmannen er en fengslende karakter. Nattmannen har en veldig lav status og blir sett ned på av de andre. Grunnen er at de tar på seg uverdige jobber som også må gjøres; som å feie gater, tømme utedo og hjelpe bøddelen med henrettelser. Bøddelen blir faktisk mer respektert enn nattmannen.
Frostrosen ga meg ingen spesiell leseopplevelse, men likevel gir den mersmak til fortsettelsen. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Bergen, og selve persongalleriet.
Nok en bok i Skumrings-serien. Hurra! Er så fornøyd med å ha fått lettlest spenning med voksent nok tema til tenåringene som IKKE VIL, men må lese bok. Sitter som ei kule. Bokstavelig talt. :-)
[...] Interneringen var basert på frykt. frykt for et menneskes opphav.
Jeg la blomstene foran gravsteinen til Joe og hvisket: husker du disse? jeg hadde noen slik i bilen da vi møttes. Centaurea cyanus. Jeg tok dem ut på kjøkkenet ditt og du fylte en vase med vann. Husker du? Jeg knelte ned og ble sittende på hælene mens jeg ventet på å merke ham. Hvor han enn var, var det ikke her. Sannheten er at jeg fortsatt ikke kan tro det, sa jeg. En del av meg tror ennå at du kommer til å dukke opp et sted. Er ikke det sprøtt?
Hvor mye visste jeg på et eller annet nivå, under overflaten, som jeg ikke ville bringe opp ved å stille et enkelt spørsmål? fordi jeg hadde min egen frykt.
Det er grenser for hva et menneske kan tåle i livet sitt. Grenser for hva en familie kan tåle.
Det har begynt å gå opp for meg ... å være perfekt er en vekt ingen av oss kan bære, levende eller dø.
Få mennesker er i stand til å elske et barn slik foreldrene gjør.
Der i den skogen forsto jeg hvorfor man kunne kalle en skog fortryllet. Omgitt av store, eldgamle og levende trær kan man få en følelse av noe mystisk, noe av en annen verden.
[...]Stans litt og se på dette øyeblikket.
[...] Og pappa har sagt at jeg alltid skal fortelle sannheten,uansett.
Endring kan være av det gode.
Gleden var håndgripelig og ofte høylytt. Andre ganger stilnet den til Zachs melkeduftende pust mot halsen eller Annies hår om fingrene når jeg flettet det, eller Joe som nynnet på en gammel låt fra Crowded House i dusjen mens jeg pusset tennene.