Bokelskere.no

Ja, de er troverdige, og "snille" - passe spennende. Fin slutt på denne, og gode temaer - men jeg synes Jakthundene er en god del bedre.
Har omtalt Vinterstengt i bloggen.

Bloggen var på japansk og det kan jeg ikke lese.

Det er jo noe som heter kosekrim, så hvorfor ikke kosefantasy, også?

Det er sommerferie og 16 år gamle Minja husker ikke noe fra de siste ukene. Hun befinner seg alene i leiligheten i en blokk på Stovner med stygge blåmerker. Noe har hendt, men hun husker ikke hva. Og hennes bestekamerat gjennom hele livet er forsvunnet. Det er opp til henne å finne ut hva som har hendt med henne selv og finne bestekompisen, forhåpentligvis i live. Men hvor skal hun begynne? Et tilfeldig hint forteller henne at hun må spore opp hennes ukjente bestemor som bor bare noen timer unna Oslo, og det er rene bondestedet. Helt annerledes enn Oslo, og Minja er usikker på hvordan hun vil bli tatt i mot av bestemoren. Hun har dratt dit uten å fortelle det til moren hennes som også er bortreist. Hvordan kan dette bondestedet bidra med å finne bestekompisen Josef, og hvorfor er innbyggerne så mystiske og hemmelighetsfulle? Og hvorfor snakker de så mye om gamle sagn?

Fantasybøker har kommet for å bli, virker det som, spesielt for ungdom. Ungdommer er og blir umettelige når det gjelder fantasy. Jeg liker den sjangeren jeg også, men kanskje ikke like mye som mange andre. Det går an en gang i blant og jeg liker å lese litt variert. Greit å holde seg litt oppdatert på hva andre leser, også. Er jo en nysgjerrig leser.

Boka bygger på varmt vennskap mellom Minja og Josef, og hva de er villige til å gjøre for hverandre ettter å ha kjent hverandre et helt liv. Og vi får også reptetert god, norsk gammeldags folketro. Gamle sagn og myter som folk ikke tror på nå til dags. Det er spennende og jeg syns alltid at folketro, myter og sagn er interessant. Og det norske skog er en perfekt arena for nettopp det! Vi møter også mange rare og overtroiske karakterer i boka, som påstår at det er mer mellom himmel og jord, men vil vår Minja tro på det? Eller blir det for mye for henne? Å snakke om overtroiske ting er ikke akkurat hverdagskost...

Selv om fantasydelen ikke er spesielt originalt, som ikke stikker seg ut, likte jeg humoren i boka. Minja er svært så sarkastisk (sarkasme er vel den eneste humoren generelt jeg liker) og hun er kjapp i replikkene. Hun er heller ikke redd for å bli avvist når noe går henne i mot. Dette er en bok om stor pågangsmot og viljestyrke om å finne sin venn og løse andre gåter.

Som sagt, Kaoshjerte er ingen original fantasybok, men heller en koselig fantasybok om vennskap, mysterier, folketro og det om å ta vare på det man har. Sette pris på det. Selv savnet jeg enda mer spenning og det var lite intensitet. Ville ha noe mørkere. Fin og koselig bok med spesielle karakterer, men det ble ingen minnverdig lesing.

Stoler du på dine medarbeidere eller på noen i det hele tatt?

Jahn; yrkessoldat og sjåfør av viktige hjelpemidler opplever noe traumatisk som tvinger ham til å reise fra Afghanistan og tilbake til Norge for å komme til seg selv. Han tar en pause fra jobben og går i terapi i mellomtiden. Men noe gnager ham. Han har nettopp mistet sin barndoms og bestevenn som også var yrkessoldat og Jahn ble vitne til at han ble drept i ulykken. Etter hvert går det rykter og Jahn får se bilder av det som var i transporten deres ikke var det de forestilte seg, og Jahn sverger hevn over sin venns død, koste hva det koste vil.

Jeg har lest en bok av Tom Kristensen før og det var hans første ungdomsbok; World of spycraft: mientologene. Den likte jeg ikke noe særllig, for å være helt ærlig. Da jeg mottok Dødspakten som er beregnet for voksent publikum og selv om Kristensen har skuffet meg før, valgte jeg å gi ham en sjanse til og det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg husker ikke sist gang jeg ga en bok en femmer. Det er i hvert fall flere måneder siden (med årene har jeg blitt en meget kresen leser), Det er ikke for å være slem, altså. Men en mening er en mening, og dette er en av de beste krimbøkene jeg har lest på lenge. Jeg påstår ikke at det er den beste, men i hvert fall en av de bedre. Det jeg likte best med boka er at ofte opplever jeg i en krimbok at handlingen står litt stille de 150 sidene midt i boka, men det opplevde jeg ikke i denne. Her skjer det noe hele tiden, og jeg ble bare mer og mer fascinert over hovedpersonen Jahn som trosser alt og alle for sin egen vilje. Dette er hardbarket krim med spennende karakterer og troverdig plot. Man er oppslukt fra første side og det er ekstremt sjeldent jeg blir i en bok. Så det ble mange våkenetter på meg for å si det sånn siden jeg hadde denne som nattlektyre. Men det er ikke så farlig siden jeg lider av søvnmangel fra før av.

Som sagt ble jeg lite imponert over Kristensens ungdomsbok og håper han holder seg vekk fra å skrive for ungdom fra nå av og heller holder seg til å skrive krim for voksent publikum, som han kan best. For jeg fikk mersmak av hans krimbøker, så jeg tviler på at Dødspakten blir den siste boka jeg leser av ham. Jeg liker det troverdige språket hans, og det er lett å se for seg karakterene. Og hvem liker vel ikke å lese om hevn? Det er saker det!

Dødspakten kan godt anbefales som god påskekrim for dere som er på utkikk etter det (aldri for tidlig til det) eller er ute etter en god krimbok generelt. Har du ikke lest noen bøker av Kristensen tidligere, gjør det heller ikke noe for denne boka er enkeltstående. En hevngjerrig bok med mange spenningskurver og interessant plot. Jeg likte den mye bedre enn forventet. Årets første femmer! Og den første femmeren på flere måneder. Det var jaggu på tide og boka har virkelig fortjent den.

Takk for det - utrolig vakker bok ja, den glemmer man ikke.

Kanskje den vakreste romanen jeg har lest - ingen bloggomtale kan egentlig yte den rettferdighet, men jeg måtte lufte noen følelser rundt den:
Reading Randi

Hei og tusen takk for raskt boktips. Skal sjekke ut boka. Tusen takk igjen:)

Sterkt familiedrama - jeg tror det gjør seg enda bedre på scenen enn på film. Jeg så nylig filmen. Her var det et stort galleri av eminente skuespillere.
Har omtalt den i Reading Randi

En bok som er vanskelig å sette ord på ...

Tirpitz ble sjøsatt 1. april 1939 og var Hitlers store stolthet. Krigsskipet var 256 meter lang og 36 meter bred. Og mannskapet besto av 2608 menn. 12. november 1944 ble krigsskipet heftig angrepet og senket av opptil flere bombefly ved Håkøya.

Forfatter Ingrid Storholmen har forsøkt å skape et bilde av mannskapet om bord. Karakterene er ikke basert på virkelige personer, men det blir heller forestilt hvordan det ville ha vært å være om bord gjennom fiktive karakterer. Hun skriver fra forskjellige perspektiver, både de som befinner seg i krigsskipet og deres kjære som venter på dem hjemme, som håper å få se sine kjære i live igjen. Og både tankene og følelsene virker realistiske og det er ikke vanskelig å sette seg selv i situasjonene vi leser om.

Det jeg både satte pris på i boka, og som irriterte meg samtidig (merkelig nok) var oppsettet på teksten. Den var på mange måter både nyskapende og veldig annerledes. Det var nesten satt opp som et filmmanus, men samtidig ikke. Det sto navnet på den personen i begynnelsen av hvert avsnitt som en tolkning på hvem det gjaldt, istedet for å bruke mange replikker og dialoger. Det var en litt artig måte å oppleve en bok på, men samtidig så fortrekker jeg nok "hele" tekster best. Fylte sider. Jeg er vel litt gammeldags og sær av meg. Jeg kan ikke noe for det. Og skulle ønske at forfatteren konsentrerte seg om noen få personer istedet for veldig mange slik at man kunne få et tettere forhold til de man leste om istedet for at det ble veldig mange forskjellige å lese om. Skjønner hensikten med dette, men for meg ble det litt rotete med alle navnene. Det gikk greit, det er ikke det, men skulle ønske at persongalleriet besto av mindre roller som man kunne få et nærmere forhold til. Det var et stort savn. Føltes ut som om jeg leste alt på avstand på en måte. Vanskelig å forklare ...

Her lå Tirpitz er en fin og innholdsrik bok om tanker og følelser som mannskapet om bord Tirpitz kunne ha hatt og det er lett å forestille seg mørkheten og dysterheten de måtte leve i. Både tema og tiden Storholmen skrev om er interessant og jeg vil gjerne vite mer om skipet og selve 2.verdenskrig, men dessverre falt jeg ikke helt for skrivestilen hennes. Den er nyskapende og annerledes, men jeg liker nok å lese "hele" tekster best. Det blir for "opphakket" for meg. Ingen tvil om at hun kan å skrive, men dessverre falt jeg ikke helt for forfatterens skrivekreativitet.

Dette ble en kort og en noe smårotete anmeldelse fra min side, men dette er en bok som er vanskelig å forklare og samtidig vil jeg jo ikke røpe noe. Dette er en bok som man heller må oppleve og dømme selv for å forstå hvordan den er. Jeg likte boka og tankegangen, men hadde nok forventet meg noe mer, men vet ikke hva. Men jeg ble interessert i å lese mer om Tirpitz og 2.verdenskrig generelt, så om noen har noen gode boktips innenfor disse områdene, så gjerne kom med dem. Gjerne virkelighetsnært/faktabok lesetips. Det hadde vært interessant å lese. Jeg var ikke så interessert i 2.verdenskrig da jeg selv gikk på skolen, men har blitt mer interessert med årene. Utrolig hvordan ting forandrer seg ... Så gjerne kom med noen boktips.

Det hender jeg ser litt på barnelitteratur en gang i blant - og denne var faktisk god. Her er det mye fornuftig å snakke med barn om - flotte illustrasjoner har den også. Mer om denne i Reading Randi

Takk for tips. Skal sjekke det ut og se om det er noe for meg:)

Liker miljøet og personene, det blir en vri på krimintrigene. Men synes intrigen var slappere her enn i første bok. Hørte lydboka, og må si jeg sliter med Nin Woxholtt sin opplesning. Hun legger så mye følelser i det at at samtlige personer framstår som lettere hysteriske. Mulig jeg lar det sette et negativt preg på helhetsinntrykket...

Hei og beklager for sent svar. Jeg kan jo ikke nevne bøker jeg ikke har lest og har heller ikke sett filmene du har nevnt (bare hørt om dem ... ikke helt min sjanger, foretrekker grøss:) og man kan ikke få med alt i en bokanmeldelse. Av og til kan man glemme å nevne noe mens man skriver og det er fort gjort. Jeg vet av erfaring. Man må luke ut hva som er viktig å ha med og ikke osv ... Men takk for ditt perspektiv. Det er lov å være kritisk,men nevnte jo blant annet The Walking Dead og Night of the living dead i anmeldelsen og da tenkte jeg at man trengte ikke å nevne flere eksempler for at folk skulle skjønne hvilken kategori/gate dette gjaldt.

Ser du likte boka bedre enn det jeg gjorde og det er bra. Men for min del ble den uansett for forutisgbar:/