Selv på de gråeste dager kunne man som regel se hvor solen var, men ikke her. Og det var noe annet som var merkelig, noe hun ikke helt kunne sette ord på. Dette føltes ikke som noe virkelig sted. Hun visste ikke hvorfor hun følte det, men et eller annet var galt med horisonten. Den virket så nær at hun kunne berøre den, og det var sprøtt […] Det var som å befinne seg i et maleri der kunstneren ikke hadde brydd seg så mye om detaljene i bakgrunnen, men raskt streket opp litt virkelighet når man flyttet blikket rundt på det.
Caleb Carr lived with cats ever since he was a young boy. He grew up in a turbulent household – where famous Beat poets, artists and addicts came and went – and his steadiest companions were pets. Since then he had many feline companions, with relationships that have outlasted most of his human ones. But only after building a three-story home in rural, upstate New York did he encounter someone extraordinary: Masha, a Siberian Forest cat who had been abandoned as a kitten and was languishing in a shelter. She had hissed and fought off all previous carers and potential adopters, but somehow, she chose him.
For the seventeen years that followed, Caleb and Masha were inseparable. Masha ruled the house and the dangerous wilderness surrounding it. When she was hurt, only Caleb could help her. When he suffered long-standing physical ailments, Masha knew what to do. Caleb learned to decode much of Masha’s inner life but their bond went far beyond owner and pet. Inspiring, heart-breaking and life-affirming, this is a love story like no other.
Minutter, kanskje timer
Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens
som du har glemt,
men som jeg
husker. Du lever
et hemmelig liv
i en annens minne.
Tor Ulven (1953-1995)
Etterlatte dikt
Hm, dette er noe tegnsett-krøll der noen har brukt et annet tegnsett enn utf-8 til særtegn. Må finne ut om dette er feil her eller et annet sted!
Håper å ha fått fikset de to første feilene!
Ser ikke feil med private meldinger (Hvis to brukere følger hverandre kan de utveksle private meldinger)
Takk for feilrapportering, har nå rullet ut nye feilfikser.
Dette skal ha fått fikset "stjernetelleren" øverst på sida
Jeg håper også å ha fått fikset "Svar til deg"-knappen slik at den ikke er blå når du har kikket på svar til deg.
Jeg krysser fingrene!
Lettlest og fornøyeleg roman om Lilly som vil bli forfattar, men som aldri har tid, og kanskje heller ikkje lyst nok? I romanen legg forfattaren Helen Daae Frøyseth inn fleire dikt, dikta til Lilly. Fleire av dikta treff meg godt, og eg kjenner eg ønskjer at Lilly skal klare å bli den forfattaren ho ønskjer. Gjennom romanen lar forfatteren oss bli kjend med Gunnar Gunnar som gjennom dikta sine til Anna gir oss ei fin kjærleikshistorie. Eg likar både innhald og form i boka, og håper forfattaren har litt meir struktur på skrivekvardagen enn det romanens Lilly har.
Sakset fra Aftenposten Innsikt:
24.februar
«Boklansering: Katrin Glatz Brubakk - Dagbok fra Gaza
I august 2024 ledet barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk et team av lokalt ansatte ved Nasser-sykehuset på Gazastripen. Opplevelsene fra krigssonen er samlet i Dagbok fra Gaza. Lanseringen finner sted på Litteraturhuset i Trondheim, der Brubakk samtaler med skuespiller og tekstforfatter Marianne Meløy.»
Natt i Gaza av Mads Gilbert ble lansert i 2014.
Gjennom tekst og bilder skildrer Gilbert 15 dagers krigshelvete - da Israel gikk til angrep på Gaza sommeren 2014.
Er det rom for bøkene på lista di?
Månen gjemte seg bak skyene. Vinden spyttet isnåler på skrå.
I den høye, svarte palisadeveggen, gjennom en sprekk som så for smal ut for et menneske, krøp jenta ut i den veldige og grusomme villmarken.
Men uansett hvor ømme og skranglete de to menneskene ble, ville de gi hva som helst for å få oppleve den ferden enda en gang, å få se Narnias lysninger og skråninger som gnistret i snøen som hadde falt sist natt, å bli møtt av kaniner og ekorn og fugler som ønsket dem en god morgen, å få puste inn Narnias luft igjen og høre stemmer fra Narnias trær.
"Kjenner du en frøken Marple?" spurte Sir Henry.
Fru Bantry så forbauset på ham. Frøken Marple var den siste hun hadde ventet han skulle foreslå.
"Hvem gjør ikke det? Typisk, gammel jomfru, av den sorten de skriver om romaner. Riktig søt, forresten, men håpløst gammeldags. Vil du virkelig at jeg skal be henne til middag?"
Han så seg fornøyd rundt. Værelset var gammelt med store, sorte takbjelker og solide, gamle møbler som passet der. Derav hans bifallende blikk. Han var forfatter av yrke og likte at atmosfæren var uten lyte. Han hadde alltid synes at hans tante Janes hus var den riktige rammen for hennes personlighet. Han så bort på henne der hun satt rank som et lys i den store bestefarstolen. Frøken Marple hadde på seg en sort brokadekjole, holdt stramt inn i livet. En kaskade av fine kniplinger dekket brystet. På hendene hadde hun sorte kniplingsvanter, og på toppen av det snøhvite håret tronet en sort kniplingshette. Hun strikket – noe hvitt og bløtt og luftig. De milde, vennlige, blå øyne betraktet nevøen og nevøens gjester med stille glede.
Letta gikk vi ut i sola, den skinte ikke, men det føltes sånn.
Uglenatten
Her finnes en nåtid som ikke berøres av gårsdagen………
Da vi kom
til enden av trærne, innså vi at vi
Ikke lenger kunne merke noe. Og da
vi vendte oss mot lastebilene, så vi fraværet
stue sammen sine utvalgte ting og slå opp
sitt evige telt omkring oss.
Her finnes en nåtid
som ikke berøres av gårsdagen.
Fra morbærtreet snor en silketråd
seg som bokstaver i nattens skrivebok. Bare
sommerfugler kaster lys over vårt overmot
når vi dukker ned i de fremmede ordenes hule:
Var denne stakkaren min far?
Kanskje får jeg skikk på livet mitt her.
Kanskje føder jeg nå meg selv på nytt,
og velger søylebokstaver til navnet mitt……..
Her finnes en nåtid
som sitter i tidens tomrom og stirrer
på sporene etter de som krysset på elvesivet
mens den pusser fløytene deres med luft……
Kanskje er ordene gjennomsiktige,
så vi får øye på de åpne vinduene.
Kanskje skynder tiden seg sammen med oss,
med vår morgendag i sine kofferter……
Her finnes en nåtid
som er tidløs.
Her finner ingen noen som husker
hvordan vi gikk ut gjennom døren, som en vind.
Eller på hvilket tidspunkt vi snublet over gårsdagen
så den gikk i knas mot flisene. Skårene setter de andre
sammen til speil for sine bilder etter oss…….
Her finnes en nåtid
som er hjemløs.
Kanskje får jeg skikk på livet mitt, og skriker ut
i uglenatten: Var denne stakkaren min far,
hvis historie er mitt åk?
Kanskje endrer dette navnet meg, og jeg velger
mors ord og vaner slik de bør være:
Slik som hun kan kjæle med meg
hver gang salt berører blodet mitt.
Som om hun kan behandle meg
hver gang en nattergal biter meg i munnen!
Her finnes en nåtid
som er forbi.
Her har de fremmede hengt sine geværer
på olivengrener, raskt tilberedt
et måltid av hermetikkboksene,
og hastet til lastebilene……..
Mahmoud Darwish
Hvorfor lot du hesten bli igjen alene
Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken
Solum Forlag - 2002
Jeg liker godt å se på enkelte realityshow - men leser en masse bøker likevel! :))
When thing goes wrong, you`ll find they usually go on getting worse and worse for some time; but when things once start going right they often go on getting better and better.
Twenty-one-year-old Brat Farrar is an orphan, alone in the world without friends or family. So when he is offered the unexpected chance to impersonate Patrick Ashby, the long-lost heir to a vast fortune on a country estate, he agrees. Brat is the spitting image of Patrick, who disappeared years ago. At first it seems Brat can pull off this incredible deception, until he starts to realise that he is in far greater peril than he ever imagined.
Harvest
The American doctors come to see
what we are living through when we pick
olives.
They stands as witnesses, in circles in the grove.
They help hold the ladders.
The doctors say they are shocked to see.
We don’t know what it would feel like,
not having guns pointed at us. Guns
have been pointed at us all our lives.
America, don’t act surprised, you bought them!
Just tell us how to be a farmer, with guns.
Or celebrate a birthday, with guns.
No guns invited!
The doctors say they will go home and tell
what they experienced. Their kindness is
a balm. Don’t people know already?
Where is that news?
Some say Israel would be happiest
if we just disappeared. Like in a magic show?
Our magic is that we are
still here and were always here.
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist
- Poems
American Poets Continuum Series, No 170
Jeg har ikke lest noen av diktsamlingene du nevner, men jeg lot meg friste til å kjøpe Hvorfor lot du hesten bli igjen alene - på antikvarnet.:)
The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.
Skrekkelig hverdag
Den handler om Mark og Steph som er rystet etter et alvorlig innbrudd. Det føles ut som om ting ikke blir normalt igjen. De har også datteren Hayden å tenke på. En venn av dem snakker om å bytte hus og gjøre det om til en ferie. Steph går på Internett og finner en leilighet i Paris. Foreldrene hennes tar seg av Hayden mens Steph og Mark reiser fra Cape Town til Paris. Leiligheten ser ikke ut som beskrivelsene eller på bildene. Den er rotete og det er skittent. De finner merkelige ting. De finner også ut at eierne av leiligheten ikke har kommet frem i Cape Town for å bo i huset deres. De er også vanskelig å nå.
Etter en hendelse drar Steph og Mark tilbake til Cape Town. Hjemme legger de merke til at ting er blitt flyttet på, og det føles ikke ut som "hjemme" lenger. Hva har de tatt med hjem fra Paris? Et spøkelse? Hekseri? Eller noe enda skumlere? Mark og Steph virker å være enda mer irriterte på hverandre nå enn tidligere.
Mye sutring
Kapitlene er både fra Mark og Stephs perspektiv. Begge to er veldig sutrete, særlig Steph. Å være inne i hodene ders var utfordrende. Noen partier i boka var spennende, men det tok tid før det skjedde noe som helst. Det er egentlig ikke et hjemsøkt hus historie, men heller om folk som føler at de er hjemsøkt eller at noe roter med dem.
Ikke en ny favoritt, fordi The Apartment var surrealistisk og det føltes mer ut som en feberdrøm, enn horror. Litt skuffet på grunn av det.
Fra min blogg: I Bokhylla