Bokelskere.no

De eldres humor er en fossilisering av håpet.

• ... Å krysse identitet vil bli dagligdags, dr. Mengele skulle levd for å se drømmen - og marerittet - hans bli levende. For etter kvinnen kommer folk til å bli svarte, det er jo i vinden å være transracial. Og så har du de transnative. - Som er? - Det ligger i ordet, naive, søte cis-kvinne. I vår tid vil man være urfolk. Jeg mener, når teknikken er der, baby, kan vi gå biologiens vei. Vi blir uansett nødt til å tilpasse oss

Hun beundret selvalvoret hans, burde adoptere det, da ville skrivingen gå lettere

A seventeen-year-old boy (I'd be eighteen in March) tooling across Mulholland in a convertible Mercedes dressed in a private-school uniform and wearing Wayfares is an image from a certain moment of empire that I was, at times, self-conscious about—did I look like an asshole? I'd briefly wonder—before thinking: I look so cool I don't care.

And the prince-of-darkness literary persona readers thought I had always embodied was now vanishing, being replaced by something sunnier—the man who wrote American Psycho was actually, some people were surprised to find out, just an amiable mess, maybe even likable, and not nearly the careless nihilist so many people mistook me for, an image that I perhaps played along with anyway.

og eg tenkjer at det er få av dei som trur seg vera innanfor som er det, men mange av dei som er utanfor, dei er innanfor

Husserl I fell in love with. He was a mathematician, so I trusted him. He was professor at Freiburg and he took in a young student named Martin Heidegger and was his teacher and his mentor and then the Nazis came and they said that Husserl would have to be dismissed because he was a Jew and Heidegger said why yes, that was only right. And so Husserl cleared his desk and went home and sat and wept and then he died and Heidegger took over his chair. So the question that we’re left with I suppose is that if human decency does not represent something like the foundation of philosophical inquiry then what is its purpose?

One day the doctor came in. He didn't know who Gödel was—just some nutty professor from the university—and Oppenheimer told him to take good care of Gödel because he was the greatest logician since Aristotle. And the doctor nodded and began to edge toward the door and Oppenheimer realized that he was thinking: Good God, now there's two of them.

But anyone who doesnt understand that the Manhattan Project is one of the most significant events in human history hasnt been paying attention. It's up there with fire and language.

Når Kai Våler våkner, noe som viser at han sovnet likevel, har han ikke bare glemt Gud, han har glemt seg selv også. Ingenting er herligere enn det. Et øyeblikk er han fullstendig fri mellom mørket og nulte time. Men så tenner han nattbordlampen og ser dødningsansiktet til Lyle Bettger på baksiden av Vill Vest, og med ett husker Kai hvem han er. Han er tyven. Det er som å få et slag i brystet. Han faller bakover i sengen igjen. Det gjør vondt i hele ham, i tankene hans også. Uansett hvor han vender seg, gjør det vondt. Det er snakk om sjelens mageknip. Han får lyst til å skrike, men lar være. I stedet blir han liggende helt stille. Han hører de vante lydene, skrittene, vannet som renner, komfyren, kjøleskapet, og ikke minst knitringen fra matpapiret. Vanligvis fyller disse lydene ham med ro, men nå gjør de bare vondt verre. Han er fredløs. Det er forutsigbarheten Kai Våler har ødelagt en gang for alle.

Det jeg ennå ikke visste, var at hånsordene og frykten skulle redde meg fra deg, fra landsbyen, fra å kopiere livet ditt. Jeg visste ennå ikke at ydmykelsene skulle tvinge meg til å bli fri.

Det jeg imidlertid la mest merke til, var øynene, eller rettere sagt blikket, det var nemlig blikket hans jeg festet meg ved, det samlete inntrykk av Kai Våler, så å si, og det lovet ikke godt. Blikket hans var fylt til randen av en uro som kunne skremme fanden på flatmark, i det minste resepsjonisten på Hotell Løv, og samtidig var det akkurat som om det stod stille. La meg beskrive Kai Vålers blikk, eller la oss si hans personlighet, slik: et hjul som spant og spant på stedet hvil.

I de mørkeste tider skinner lyset alltid igjennom fordi det finnes mennesker som velger gjøre tapre,hederlige ting.

Men det var svårt att hitta jobb här.
Särskilt för en amerikan.
Det är ingen som tar en amerikan seriöst.
De tycker att vi är en massa idioter.

Jeg la meg tidlig, og om morgenene tvang jeg meg til å sove så lenge jeg klarte, i ren protest mot all travelheten utenfor vinduet mitt. Jeg gjorde de små dagligdagse gjøremålene til omfattende prosjekter, for slik å motvirke trangen til å dra ut i byen og gjøre all verdens sightseeing. En enkel dusj tok for eksempel godt over en time, jeg delte kroppen inn i små felt og vasket meg omhyggelig, nei rengjorde er vel mer riktig, jeg rengjorde hvert felt med arkeologens øye for detaljer og nøyaktighet, før jeg møysommelig flyttet meg videre til neste felt, helt til jeg hadde unnagjort hele kroppen og gikk inn på soverommet og la meg på sengen for å tørke forsiktig. Tannpussen var likedan, tann for tann med børste og vann, og om kveldene satt jeg pal og så på det lille fjernsynet som hang på veggen, uavhengig av hva de sendte. Så lenge bildene beveget seg, var jeg fornøyd.

If somebody calls somebody just a plain fuck it just means they left off the adjective?
Plain is an adjective.
Is Long John a son of a bitch?
No. He's too pathetic.
Is he a sick fuck?
Let me put it this way. If you look up sick fuck in the dictionary you'll find his picture.

Those who survived would often remember these horrors with a certain aesthetic to them. In the mycoidal phantom blooming in the dawn like an evil lotus and in the melting of solids not heretofore known to do so stood a truth that would silence poetry a thousand years. Like an immense bladder, they would say. Like some sea thing. Wobbling slightly on the near horizon. Then the unspeakable noise. They saw birds in the dawn sky ignite and explode soundlessly and fall in long arcs earthward like burning party favors.

What else? God. The man's a seducer of prelates and a suborner of the judiciary. He's an habitual mailcandler and a practicing gelignitionary, a mathematical platonist and a molester of domestic yardfowl. Principally of the dominecker persuasion. A chickenfucker, not to put too fine a point on it.