Jeg hører på Storeulvsyndromet av Thomas Hylland Eriksen for tiden. Elsker denne boken og planlegger å lese/høre den flere ganger. Dette må vel være unntaket som bekrefter regelen, har som regel aldri lest en bok om igjen. Storeulvsyndromet setter ord på mange ting som jeg har følt, men ikke selv klart å sette ord på så elegant som Hylland Eriksen.
Til tross for en heller irriterende tittel (som sjangermessig høres ut som poesi møter selvhjelpsbok), er utvalget i denne britiske samlingen ganske lesbart. Ingen originalitet når det gjelder utvalg (Yeats, Shakespeare, Dylan Thomas og T.S. Eliot, bl.a). Vekten er på klassiske poeter fremfor moderne lyrikk.
Det slår meg at det å lage en diktantologi må være den enkleste måten å lage en bok på.
Jeg forstår ikke de til tider panegyriske omtalene denne romanen har fått i amerikansk presse. Cunningham skildrer en kjølig, polert hovedperson. Klisjèfylt nok en velstående mann midt i livet som er kunsthandler, bor på Manhattan, bruker merkeklær og drikker martinier med kona når de begge møtes hjemme i sin kule leilighet etter endt arbeidsdag (som selvfølgelig har vært veldig slitsom, med alle de drøssevis av e-postene han må besvare fra innbilske, egosentriske kunstnere). På overflaten er alt perfekt, ja, men på den mørke undersiden..... og så videre. Som leser hadde jeg nok forstått metaforene uten at Cunningham hadde behøvd å kline dem utover med fet pensel. Forfatteren innleder cirka midtveis i fortellingen et moment som man tror skal få en utslagsgivende og viktig betydning, men han velger annerledes. Ikke et særlig smart valg, herr Cunningham! Akk, for en kjedelig og intetsigende historie. Den andre prikken på terningen får du forresten fordi du i det minste klarer å skape èn interessant bi-person som går utenpå klisjèen om kunstelskere.
Lanzarote er morsom. En uvesentlig bok, men den framkaller gjentatte ganger den plutselige latteren, den som man selv overrumples av og øyeblikkelig føler man bør dempe fordi den egentlig ikke er godt nok begrunnet. Mange urkomiske scener i den boka. Les den og le!
Jeg kan ikke annet enn å være enig i refleksjonene dine Marius. Det er noen år siden jeg leste «Ute av verden» og «En tid for alt» nå, og det var gode, men som du også sier, ubehagelige bøker. Deler av de sitter fortsatt igjen i meg. (Og spesielt sitatet over var uforskammet godt etter min mening.)
At det var bøker Knausgård måtte skrive for en dag å kunne starte arbeidet med «Min Kamp» synes åpenbar – i alle fall nå i ettertid når vi vet hva som kom.
En underlig bok; Paglia presenterer et syn på kjønn og seksualitet som er freudiansk, men samtidig mystisk. Hun hyller seksualiteten inn i et mørkt slør av tidløs skjebne, undergang, død - the uncanny! Hun hevder en avgrunn skiller menn og kvinner, men også homser og lesber. Hun er politisk ukorrekt og rabiat. Men det er forfriskende lesning, virkelig, som byr på mange uventede innfalsvinkler til det Paglia kaller "vår blodrøde og pornografiske medievirkelighet".
Jan, har du lest James Sallis? Nydelig språk og intelligente plot.
Jernvognen av Stein Riverton holder seg godt da, skrevet (antakelig på pergament) i 1909.
Liker Ruth Rendell, både Wexford-serien og de mer psykologiske thrillerne, feks "Adam and Eve and Pinch me". Hennes krim noveller er supre, anbefales!
Enig med deg, Brit, "I den skogen" er skikkelig god. Holder på med "Just one look" av samme mann, også den en page turner, dog er sistnevnte bok mer thriller enn krim.
Avansert Doctor Who uten selve doktoren. Jeg elsket den, til og med alle detaljene som kan kjede noen.
Dette gjelder dessverre for forfatteren sin andre bok også: Alle klisjeene som finnes, samt alle drømmene du selv hadde som 13 åring når du prøvde å finne ut hvem du var blir oppfylt i denne romanen. Lettlest, til tider veldig veldig søt, men det er lett å bli mer irritert på forfatteren.
Alle klisjeene som finnes, samt alle drømmene du selv hadde som 13 åring når du prøvde å finne ut hvem du var blir oppfylt i denne romanen. Lettlest, til tider veldig veldig søt, men det er lett å bli mer irritert på forfatteren.
Periods of slight gloom and dizziness were now overtaking Johnnie, as they always did on a long steady drunk without eats.
So, (...), he resigned himself to the joys of alcohol, wisely telling himself that if there was to be a hateful and repentant morning after the night before, he would at least see that the pleasure of the night before was not marred by the hatefulnesss of repentance - so that the night before and the morning after, the one in its pleasure, and the other in its pain, might from the true perspective of a long-distance veiw in time seem to cancel each other out
Platekompaniet har sett at cdsalget stuper. Da er det godt å tjene penger på bok. Les mer om dette på huvenes
Sammen med min sønn på snart tre år skal jeg lese Elias - Fiskekonkurransen av Filmkameratene og Olav Asland.
I tillegg er ventetiden over. Lydboken med Monstrene i Dunderly har kommet til Kristiansand. Av fem cder begynner vi cd 1 denne helgen.Sammen med min sønn på snart tre år skal jeg lese Elias - Fiskekonkurransen av Filmkameratene og Olav Asland.
I tillegg er ventetiden over. Lydboken med Monstrene i Dunderly har kommet til Kristiansand. Av fem cder begynner vi cd 1 denne helgen.
Hva leser du denne helgen?
Savnet etter å sende ut bokgaver som jeg gjorde rett før jul ifjor har gjort at jeg gjør det av og til fra en bok- og portohylle. Har en gående nå om å skrive ned sitt favorittdikt av Tomas Tranströmer. Gjør det gjerne her eller på huvenes
Kanskje jeg skulle lage en litteratukviss også?
Les min omtale av Talent for lykke på huvenes
Værtavle av Tomas Tranströmer passer bra til høsten. Sjekk det ut hos huvenes
vel fortjent! del ditt favorittdikt hos huvenes også!
Mitt favorittdikt i disse høstdagene er: Værtavle