Monica Carlsen siterer Preparation for the Next Life av Atticus Lish
09:12, 17. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Maybe we're ordinary people, but the feeling between us is real.
Monica Carlsen om The O. Henry Prize Stories 2013 av Laura Furman:
11:14, 16. november 2015 Kommentarer: 8
En etter min mening jevnt over usedvanlig bra og høyst leseverdig antologi, dette, som inneholder mange gode og sterke noveller. Så er da også utvalget på tjue plukket ut fra noveller publisert i tallrike litterære magasiner fra 2013. Enkelte av forfatterne og novellene har jeg lest før, og to av dem som absolutt tålte et gjensyn, er Alice Munros «Leaving Maverley», og Donald Antrims «He Knew», som begge forøvrig kan som kan leses i nettutgaven av The New Yorker).
Av de for meg tidligere ukjente forfatterne i denne samlingen, kunne jeg egentlig tenke meg å stifte nærmere bekjentskap med nesten samtlige. Vil likevel spesielt trekk fram Asako Serizawa, Deborah Eisenberg, Kerry Link, Ruth Prawer Jhabvala, Joan Silber og Melinda Moustakis. Ser dessverre ikke ut til at alle har fått utgitt noe mer, men det kan jo komme.
Blir nok også flere The O. Henry Prize Stories på meg etter hvert. Har allerede lastet ned lydbokversjonen av Selected Stories From the O. Henry Prize Stories 2002 (som altså representerer et utvalg, med forfattere som Larry Dark, Dave Eggers, Joyce Carol Oates, Richard Ford og David Foster Wallace). På ønskelista på Amazon har jeg foreløpig satt opp den siste novellesamlingen til Kerry Link Get in Trouble, som kom ut i februar i år.
Gir denne en solid femmer på terningen.
Monica Carlsen siterer The O. Henry Prize Stories 2013 av Laura Furman
11:04, 16. november 2015* Ingen har det som favoritt.
Growing old is a tragedy and so is dying young.
Fra novellen «The History of Girls» av Ayşe Papatya Bucak
Monica Carlsen siterer The O. Henry Prize Stories 2013 av Laura Furman
11:03, 16. november 2015* Ingen har det som favoritt.
We had been taught the history of girls. In Hiroshima, hundreds of schoolgirls were clearing homes and roads to make the widest of fire lanes when the bomb came. In China, in India, some girls weren’t allowed to live a day. In Russia, in Uzbekistan, in Georgia, in Ukraine, girls were sold once, then shipped abroad to be sold again and again. It was how we learned our geography. The history of innocents.
Fra novellen «The History of Girls» av Ayşe Papatya Bucak
Monica Carlsen siterer The O. Henry Prize Stories 2013 av Laura Furman
11:03, 16. november 2015* Ingen har det som favoritt.
Babies weren’t frightened of her face. They didn’t yet know sickness.
Fra novellen «Lay My Head» av L. Annette Binder
Monica Carlsen siterer The O. Henry Prize Stories 2013 av Laura Furman
10:54, 16. november 2015 Ingen har det som favoritt.
WE DIDN’T HAVE MOTHERS anymore, nor were we mothers ourselves, so we got together on Mother’s Day at a down-and-out pub frequented by gay men and regular drunks.
Fra novellen «White Carnations» av Polly Rosenwaike
Joy Williams (USA) er en forfatter jeg har vært nysgjerrig på en stund. Hun skriver romaner, noveller og essays. Lastet derfor ned denne Kindle-novellen som en smakebit. Den er på bare 25 sider, og er en morsom og velskrevet historie om det blakke paret Francine and Freddie, som bor i utkanten av en ørken. Novellen gjorde meg såpass nysgjerrig at jeg nok kommer til å lese mer av Williams.
Monica Carlsen siterer The Other Week (A Vintage Short) av Joy Williams
09:47, 16. november 2015 Ingen har det som favoritt.
«I think it’s a little late for us to be discussing Kant with such earnestness,» Freddie said.
«You mean a little this night late or a little life late?»
He nodded, meaning both.
Monica Carlsen som svar til Jostein Røyset :
10:31, 13. november 2015 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 2: Kallocain av Karin Boye
Husker at Aftenposten hadde en slik for mange herrens år siden. Og tross navnet, var den ikke så skummel som den høres ut :-)
Monica Carlsen siterer Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte av Joyce Carol Oates
10:03, 12. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Iris Coutney er det sparsommeligste av mennesker, skryter Iris Courtney av seg selv i dagboken.
Som de fleste skrytende påstander er det en erkjennelse av nederlag.
Monica Carlsen siterer Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte av Joyce Carol Oates
10:03, 12. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Når Minnie blir sint, flytter dialekten hennes sørover, ned forbi Pittsburg og hele veien ned til nordøstre Georgia, der slekten hennes kommer fra.
Monica Carlsen siterer Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte av Joyce Carol Oates
10:02, 12. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Den eneste jorden som «de saktmodige» noen gang har arvet, var jord som ingen andre ville ha
Monica Carlsen om Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte av Joyce Carol Oates:
09:40, 12. november 2015 Kommentarer: 2
Denne ble utgitt på engelsk i 1990, men har først kommer i norsk språkdrakt nå, i 2015.
Det er en vond, sterk og viktig roman, men som de fleste bøkene fra Carol Oates’ særdeles omfattende forfatterskap er den både sylskarp og særdeles velskrevet.
Romanen utspiller seg i all hovedsak i småbyen Hammond i delstaten New York, der vi treffer den hvite jenta Iris Courtney og den svarte gutten Jinx Fairchild. De kjenner hverandre egentlig ikke særlig godt, men det oppstår likevel et helt spesielt bånd mellom dem etter at det inntreffer en tragisk hendelse. Jeg skal ikke røpe mer om den her, men når vi følger de to, først og fremst Iris, gjennom oppveksten og inn i voksenlivet, ligger denne hendelsen hele tiden under og påvirker livene deres på alle måter.
Handlingen er lagt til USA på 1950–60-tallet, og forfatterens spenner opp et bredt lerret der hun gir et utrolig levende bildet av det amerikanske samfunnet den gangen generelt, og klasse- og raseproblematikken spesielt.
Bokas originaltittel, Because It Is Bitter and Because It Is My Heart, er de siste to strofene i Stephen Cranes heller makabre dikt «In the Desert» (Det ligger en animasjon der poeten leser diktet på YouTube).
Virkelig vel verdt å vente på, og en bok jeg tror kommer til å sitte i meg lenge – jeg har fått en ny favoritt. En soleklar sekser på terningen!
Det finns få saker som säger mer om en människa än hennes bild av livet: om hon ser det som en väg, ett fältslag, ett växande träd eller ett rullande hav. För min del såg jag det med en snäll skolgosses ögon som en trappa, där man skyndade från avsats til avsats få fort man kunde, med flämtande andetag och medtävlaren i hälerna.
Monica Carlsen som svar til Ajiniakra :
09:32, 12. november 2015 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 2: Kallocain av Karin Boye
Jeg har nå lest det første kapittelet, og tror absolutt at dette er en bok for meg.
Det som umiddelbart slår meg, er at den samfunnsomveltningen vi aner, nylig må ha funnet sted, i og med at jeg-fortelleren, som jo er småbarnsforelder, gjør seg følgende tanker:
Klart och tydligt gikk det upp för meg, att det var Ossu og Laila, som var den nye tidens barn. Deres inställning var den sakliga och riktiga, medan min var ett utslag av föråldrad romantik.
Monica Carlsen siterer Fates and Furies av Lauren Groff
09:55, 10. november 2015 Ingen har det som favoritt.
The world was precarious, Lotto had learned. People could be subtracted from it with swift bad math. If one might die at any moment, one must live!
Monica Carlsen siterer Fates and Furies av Lauren Groff
09:54, 10. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Grief is for the strong, who use it as fuel for burning.
Monica Carlsen siterer Fates and Furies av Lauren Groff
09:53, 10. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Storytelling is a landscape, and tragedy is comedy is drama. It simply depends on how you frame what you’re seeing.
Velskrevet roman om et langt ekteskap. Forfatteren har gjort den interessante vrien å fortelle mannens (Laurence «Lotto» Satterwhite) versjon i romanens første del – Fates – mens andre del – Furies – tar for seg konas (Mathilde), historie. Ikke overraskende skiller de to versjonene seg sterkt fra hverandre, så sterkt at det er vanskelig å forstå at det er snakk om det samme samlivet. Handlingen spenner over mange viktige og eksistensielle temaer innenfor rammen av dette ekteskapet.
Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen slet med å holde interessen for boka oppe, og etter min mening er Mathildes del den langt mest interessante. Dels fordi mye av det som virker uklart i første del her får sin forklaring, men også fordi hennes historie etter mitt syn er mye mer brokete og interessant.
Til tross for at forfatteren skriver særdeles godt, lot meg dessverre ikke rive helt med av historien om Laurence og Mathilde. Groff har tidligere fått utgitt to romaner (The Monsters of Templeton, 2008 og Arcadia, 2011, samt en novellesamling (Delicate Edible Birds, 2009), og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese mer av henne etter hvert.
Fates and Furies er blant de fem finalistene til National Book Award 2015, og vinneren blir offentliggjort 18. november, altså om en drøy uke.
Lander på en firer på terningen for denne.
Som tittelen indikerer, handler novellene i denne antologien om ekteskapets mange gleder, sorger og viderverdighet. Antologien finnes bare som lydbok, og samtlige noveller er hentet fra det amerikanske radioprogrammet «Selected Shorts».
Den inneholder sju noveller: «Do You Know Where I Am?» av Sherman Alexie, «The Wife's Story» av Ursula K. LeGuin, «Eternal Love» av Karen E. Bender, «Mrs. Farrokhlaqa Sadraldivan Golchehreh» av Shahrnush Parsipur, «Bid Farewell to Her Many Horses» av Luis Alberto Urrea og «We Are Nighttime Travelers» av Ethan Canin.
Novellene er naturlig nok svært ulike, og noen falt mer i smak enn andre. Av forfatterne har jeg tidligere bare lest Sherman Alexie og Ursula K. LeGuin. De av forfatterne jeg først og fremst kan tenke meg å lese mer av er, i prioritert rekkefølge: Ethan Canin, Shahrnush Parsipur og Sherman Alexie.
Triller en firer for antologien som helhet.
Sist sett
