De politiske forholde hjemme forekommer mig højst sørgelige. Men jeg håber på et omslag ved næste valg.
Jeg kjøpte kun en bok, og det ble "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Har lest den før, men likte den så godt at jeg måtte ha et eksemplar selv. Ellers syntes jeg mammutsalget var superdårlig.... Prisene er fortsatt høye selv om det er salg... Nei, nyttårssalget var derimot fenomenalt! Da fikk jeg masse innbundne bøker til 29,39,49,59 kr osv. Var ikke snakk om at det ble over 99 kr da.
Dette var mitt første møte med Tom Kristensen som forfatter, og spørsmålet er jo hvorfor i all verden jeg har ventet så lenge med å åpne hans bøker. Men det er jo ingen annen grunn enn at det er så mange bøker, og ENDELIG ble det hans tur!
Denne boken var utrolig spennende hele veien, Vi havner rett inn i en scene i Khartoum hvor den lokale militsen voldtar og dreper landsbybeboere. Der er handlingen satt, og vi skjønner at dette handler om mye mer enn en norsk mann på flukt fra uvenner i Norge.
Her er offentlige tjenestemenn og kanskje til og med det offentlige Norge involvert i hemmeligheter de for all del ikke ønsker skal ut i offentligheten, og da tas alle midler i bruk for å hindre dette.
Jeg kommer definitivt til å lese meg gjennom bøkene til Tom Kristensen, for dette ga virkelig mersmak!
"Catch me if You can" har jeg sett før så den vet jeg er bra, jeg har også lest boken uten at jeg føler behov for å anbefale den videre. Om jeg ser bort ifra Titanic så blir jeg sjelden skuffet av filmene til Dicaprio, han er en av favoritt-skuespillerne mine. "Frihetens regn" hørte jeg om i en diskusjon her inne og jeg tror nok du var med i den :-) Ser veldig fram til endelig å få sett den.
"Into the darkest corner" har jeg lest og jeg likte den veldig godt, en spenningsbok med et viktig budskap.
Det har vært lite lesing her denne uken, i stedet har det vært noe så sjeldent som film-uke. Denne uken har jeg hatt Leonardo Dicaprio-maraton med to av hans beste filmer, What's eating Gilbert Grape og Netter i New York. Gamle, men gode. I helgen blir det også Dicaprio med Catch me if You can, i tillegg skal jeg se Frihetens regn med Morgan Freeman, en film jeg har hørt mye bra om.
Det blir selvfølgelig både sport og lesing også, en veldig rolig helg som vanlig.
Første bok er Deadly little secrets Marla Miller, de handler om AIDS-pandemien på 80-tallet. Denne er litt annerledes enn noen av de andre bøkene som er ute nå, den handler om de menneskelige relasjonene, men den fokuserer også på politikken, benektelsen og motstanden man møtte under informasjonsarbeidet. Neste bok ut er Broren min om stoffmisbruk, skuffelser og søskenkjærlighet av Eline Johnsen Helledal. Dette tror jeg er en sterk bok om hvordan rusmisbruk er en sykdom som påvirker hele familien.
God helg, bokelskere! Kos dere med fastelavnsboller på søndag :-)
Som mange andre lesarar var eg ei stund litt splitta: På den eine sida kunne det i lange periodar vere lite driv over handlinga. På den måten kan Dickens (på sitt beste) og Austen (også ho på sitt beste) engasjere meg meir enn tilfellet er i mitt fyrste møte med George Eliot. Men på den andre sida, når Eliot er på sitt beste, finn eg same typen gode observasjonar og karakteristikkar som hos hos Austen, ja eg trur nesten Eliot er den beste av dei to her, og ikkje minst dei vittige kommentarane til eit menneske i eit klassedelt samfunn. Handlinga flyt godt, og dei mange personane gir oss eit nyansert bilde av livet i ein småby. Litt russisk, ja, som Lillevi er inne på.
Eg ser ein interessant parallell mellom ekteparet Casaubon i Roma hos Eliot og ekteparet Tesman og Gabel hos Ibsen (i Hedda Ganler), som òg er på bryllaupsreise der faglege aktivitetar dominerer.
His classification of human employments was rather crude, and, like the categories of more celebrated men, would not be acceptable in these advanced times. He divided them into “business, politics, preaching, learning, and amusement.” He had nothing to say against the last four; but he regarded them as a reverential pagan regarded other gods than his own.
Mrs. Garth, with her sleeves turned above her elbows, deftly handling her pastry — applying her rolling-pin and giving ornamental pinches, while she expounded with grammatical fervor what were the right views about the concord of verbs and pronouns with "nouns of multitude or signifying many," was a sight agreeably amusing. She was of the same curly-haired, square-faced type as Mary, but handsomer, with more delicacy of feature, a pale skin, a solid matronly figure, and a remarkable firmness of glance. In her snowy-frilled cap she reminded one of that delightful Frenchwoman whom we have all seen marketing, basket on arm. Looking at the mother, you might hope that the daughter would become like her, which is a prospective advantage equal to a dowry — the mother too often standing behind the daughter like a malignant prophecy — "Such as I am, she will shortly be."
"Now let us go through that once more," said Mrs. Garth, pinching an apple-puff which seemed to distract Ben, an energetic young male with a heavy brow, from due attention to the lesson. "'Not without regard to the import of the word as conveying unity or plurality of idea' — tell me again what that means, Ben."
(Mrs. Garth, like more celebrated educators, had her favorite ancient paths, and in a general wreck of society would have tried to hold her "Lindley Murray" above the waves.)
"Oh — it means — you must think what you mean," said Ben, rather peevishly. "I hate grammar. What's the use of it?"
"To teach you to speak and write correctly, so that you can be understood," said Mrs. Garth, with severe precision. "Should you like to speak as old Job does?"
"Yes," said Ben, stoutly; "it's funnier. He says, 'Yo goo' — that's just as good as 'You go.'"
"But he says, 'A ship's in the garden,' instead of 'a sheep,'" said Letty, with an air of superiority. "You might think he meant a ship off the sea."
"No, you mightn't, if you weren't silly," said Ben. "How could a ship off the sea come there?"
"These things belong only to pronunciation, which is the least part of grammar," said Mrs. Garth. "That apple-peel is to be eaten by the pigs, Ben; if you eat it, I must give them your piece of pasty. Job has only to speak about very plain things. How do you think you would write or speak about anything more difficult, if you knew no more of grammar than he does? You would use wrong words, and put words in the wrong places, and instead of making people understand you, they would turn away from you as a tiresome person. What would you do then?"
"I shouldn't care, I should leave off," said Ben, with a sense that this was an agreeable issue where grammar was concerned.
"I see you are getting tired and stupid, Ben," said Mrs. Garth, accustomed to these obstructive arguments from her male offspring. Having finished her pies, she moved towards the clothes-horse, and said, "Come here and tell me the story I told you on Wednesday, about Cincinnatus."
[...] just as when a youthful nobleman steals jewellery we call the act kleptomania, speak of it with a philosophical smile, and never think of his being sent to the house of correction as if he were a ragged boy who had stolen turnips.
'But I am more than a lad,' said Bradley, with his clutching hand, 'and I WILL be heard, sir.'
'As a schoolmaster,' said Eugene, 'you are always being heard. That ought to content you.'
Will vented those adjuring interjections which imply that admiration is too strong for syntax; [...].
Boken er lastet ned som e-bok så for meg går det helt greit, men jeg tenker at det kanskje blir litt kort frist for de som skal få den i posten. Takk igjen for innsatsen du legger i dette prosjektet.
But the door-sill of marriage once crossed, expectation is concentrated on the present. Having once embarked on your marital voyage, it is impossible not to be aware that you make no way and that the sea is not within sight--that, in fact, you are exploring an enclosed basin.
Jeg har lagt ut to signerte bøker til i NY konkurranse på ritaleser.com - det var så mange som ønsket å vinne signert utgave av Marit Reiersgårds Jenta uten hjerte, at jeg fikk legger ut enda flere premier. Du kan delta i konkurransen på bloggen min.
Her tenker jeg at det kan være en fordel om vi starter innlegget vårt med hvilket kapittel vi er kommet til, på den måten kan vi ganske enkelt selv bestemme om vi tar sjansen på avsløringer. I utgangspunktet er jeg enig med kjell k om at det holder med en tråd om boken ikke er på mer enn 250 sider.
Desværre ligger det ikke indenfor min evne at kunne på ligefrem måde virke for arbejderstandens vel.
Men jeg beder Dem udtale for [arbejder]samfundets medlemmer at af alle stænder i vort land er det arbejderstanden, som står mit hjerte nærmest, og jeg beder Dem tilføje at i den fremtid, som jeg tror på og håber på, vil der være forbeholdt arbejderen livsvilkår og en samfundstilstand, som jeg med levende glæde ønsker velkommen.
2.oktober trykte Social-Demokraten i København ’Et besøg hos Henrik Ibsen’, basert på en samtale med Ibsen om hans tale i Stockholm om ’det tredje riget’ [...]. Artikkelforfatteren hadde spurt Ibsen om hans stilling til ’det sociale Spørgsmaal’. Først var Ibsen vag; ’Digteren udtalte kun, at han troede, Socialismen havde en uhyre stor Fremtid for sig, men at han ikke ret var inde i vort Partis Former og Fordringer her i Danmark, og hentydede til Forskelligheder i de tyske og franske Socialisters Opfattelse.’ Intervjueren viste til at Bjørnson klart og utvetydig hadde sagt at han var sosialist: ’Hvorledes stiller De Dem, Dr. Ibsen?’ ’Ja det turde jeg ogsaa være,’ lød Digterens klare Svar, og jeg forstod, hvor ’det tredje Riget’ laa.’