Bokelskere.no

Fint! Eg var òg gjennom dei samla verka, og ønskjer meg ei eittbindsutgåva til å ta med til ei aude øy, om ein slik tur skulle bli aktuell. Tilfeldigvis er eg akkurat ferdig med å lytte til Idioten som lydbok og er i gang med Forbrytelse og straff, lydbok det òg. det går an med lydbok når ein kjenner bøkene frå før. Eg har likevel litt vondt for å få heilt tak på Idioten; eg skjønner jo problemet med å vere god i ei vond verd, men dei fleste andre romanfigurane blir utydelege for meg. Mange sterke parti, uansett!

Eg ser nå at nettstaden som Jostein viste oss, ikkje inneheld heile romanen; det ville vel ha vore for mykje forlangt. Eg har skumma gjennom starten, og eg ser at fyrste gongen "borger" blir brukt, er (i mi utgåve) på s. 21;

De skulle vel aldri ha vært, borger, på en anstalt for sinnslidende?

Dersom Jostein, i motsetning til Odin og meg, har rett om bruken av "borger", passar jo dette godt, med tanke på måten Stalin behandla motstandarar på. Men uansett gir samtalen i det fyrste kapitlet eit godt bilde av korleis Bulgakov framstiller landet som djevelens paradis ...

Men eg skal nok få tak i ei utgåve på russisk ...

Ja, eg var klar over dette, men poenget mitt her er at namnet Lenin, i motsetning til Stalin og Gorkij, ikkje betyr noko konkret (elvenamnet Lena skal visst bety "den lange elva"). Takk for inspirasjon til å leite!

Fantastisk andre bok, gleder meg til fortsettelsen!

Ja, dette er borgar som i det franske bourgeois, "medlem i borgarskapet", dei som eig produksjonsmidla. Ordet har sjølvsagt språkleg og økonomiske samanheng med borgar, og Marx bruker borgar om medlemmene av borgarskapet. Kva Bulgakov bruker, har eg ikkje bfått undersøkt.

Fint med denne typen diskusjonar, for her er alltid ein eller ei som opnar nye vindauge til verda og litteraturen! Eg har oppfatta borgar som innbyggar av ein by (som jo har samanheng medborg). I SNL ser eg at ordet vart brukt i Tyskland om dei som ikkje høyrde til arbeidarklassa. Men kanskje ikkje berre der? Eg har sett ordet brukt i tiltale hos Victor Hugo (citoyen) (jf. «Aux armes, citoyens!» i den franske nasjonalsongen) (eg har ikkje sett filmen Citizen Kane, men her ser vi vel ordet brukt som ein innbyggar).
Eg meiner vidare å ha lese i Nordahl Griegs Nederlaget at rollefigurane (innbyggarar i Paris) tiltalar einannan med «borger» før etternamnet. Det som står hos Bulgakov, er sikkert noko liknande гражданский. Her kjenner vi att ordet for by, город, som ikkje er nok anna enn den russiske utgåva av det vi kallar gard (bynamnet «Novgorod» betyr jo «Nygard»). Ja, nå skriv eg meg bort! At forbrytarar i Sovjetunionen vart omtala som «borgarar», visste eg ikkje, men eg tur at dette kan ha vore i samsvar med internasjonal rettspraksis; "innbyggar" heiter vel гражданин (dvs. som citizen i Citizen Kane. Eg veit ikkje om ordet er brukt nedsettande hos Bulgakov; helst er det vel den gamle tiltaleordet som framleis er i bruk, ikkje slik at lovbrytarar (bortsett frå dei politiske) vart assosierte med det gamle styret Vi får sjå. Eg tek eitt kapittel i døgnet.

Takk for nettadressa! Men tida, da? Følgjer det med tid slik at ein får kost seg over kommentarane og kikka på originalutgåva parallelt?

Prøysen og Bjørnson

Nå er vinteren virkelig over, jeg har kjøpt solstoler, solkrem og ekstra mørke solbriller for sensitive øyne, til og med lydboka er valgt ut. Alt er klart for en flott helg på verandaen, dette var selvfølgelig før jeg sjekket værmeldingen. Det ser ut som det blir innehelg med But I Trusted You and other true cases av Ann Rule. True Crime er en av mine favoritter så jeg gleder meg til å prøve ut denne forfatteren.
Jeg venter fortsatt på The Master and Margarita, i mellomtiden har jeg sniklest i den norske utgaven på NB.no, det fortsetter jeg nok med denne helgen. Er kommet et godt stykke på vei uten at jeg egentlig skjønner så mye.
Fagerskinna er selvfølgelig også med, den har gått fra stuebok til utebok. Siden jeg kun leser noen sider av gangen så tar det sin tid, men det er en veldig interessant bok. Ikke tørr i det hele tatt.

God helg bokelskere!

Sladkij (Сладкий) er vel "søt", men dei andre to tek eg ikkje her og nå. Og ordbøkene er pakka ned for tida, så eg lyt visst finne dei fram att.

Interesssant, ja. I kap. 2 fekk eg assosiasjonar til ei novelle av Anatole France om Pontius Pilatus; ho står i Frankrike forteller, og leverer sterkare og litterært langt meir vellykka skyts mot religionen enn Stalins ateistforkjemparar. Men det blir interessant å repetere korleis desse to historiene i romanen utviklar seg.

Interessant spørsmål, men den fyrste reaksjonen min er at dette er å trekke namnebruken litt i lengste laget. Du har på den andre sida rett ibat russisk historie har ein del eksempel på denne typen namn, mest som pseudonym (Lenin, Gorkij, Stalin), og ikkje alle betyr noko (Lenin trur eg ikkje betyr noko, men Stalin har jo med stål å gjere og Gorkij er den bitre). Eg har ikkje romanen i original, så eg får ikkje sett kva ord forfattaren har brukt, men omsettaren har heilt sikkert sitt på det tørre). Vi får sjå kva som utviklar seg.

Da vil jeg svare med Eva Joly sine ord:Fanstasi fra virkelighetenJeg har lenge hatt lyst til å ta steget inn i den skjønnlitterære verden, mye fordi du kan bruke fantasien til å komplimentere virkeligheten. Samtidig hadde jeg lyst til å beskrive de heltene jeg har jobbet sammen med, de som er anonyme, og som ikke får noen æresdekorasjoner, sier Joly

Sjå her

Artig å lese boka (i Bokklubbens "Århundrets bibliotek") att; det er ein del år sidan sist, og i mellomtida har eg sett filmatiseringa i fjernsynet. Her er det i kap.1 satire over forfattarforeininga og sensuren, og ikkje minst over den antireligiøse politikken til Stalin, som ikkje vil gå over i historia som den luraste forma for ideologisk kamp. Og vi møter alt her katta, i folketrua tradisjonelt - og uforståeleg nok - oppfatta som djevelens dyr. Dette skal bli spennande!

Mars har vært en ganske treg måned for min del, med bare 5 ferdigleste bøker og to av de ble fullført den 1. I realiteten har jeg da lest 3 bøker. Den beste boken må bli Kane and Abel av Jeffrey Archer, til tross for en litt svak avslutning. Jeg ser at folk nevner dårlig språk, dette la ikke jeg merke til. Mulig det gikk litt fort i svinga? Det er uansett en spennende og lærerik historie som strekker seg fra før 1. Verdenskrig, gjennom Den store depresjonen og godt forbi 2. Verdenskrig.

Da er det ikke rart dagene blir lange! Her er det normalt 10 timers søvn, ikke alltid på natten da jeg også har søvnproblemer. Det er heller ikke uvanlig med 12 timer :-)

Når jeg når side 100 har Elsa ennå ikke begynt å gå rundt med de brevene. Jeg er allerede lei av å lese om Landet-Nesten-Våken og kongeriket Miamas, og jeg er lei av de sære naboene i blokken, så jeg tar et grepa tak og blar om 200 sider og faller rett tilbake i handlingen igjen, som om ingenting har hendt. Vel, det var da jeg fant ut at dette ikke var noe å bruke mer tid på. (mer på bloggen....)

Så utrolig kjekt å høre. Gled deg, du kommer ikke til å angre :)

Boken fikk meg til å bestille meg Londontur og billetter til to forestillinger på Shakespeares The Globe :)