Ja, eg har lese dei fleste, men vi har arva "Samlede verker", der ganske mange titlar står att. Gleder meg!
En må (ymse eller forskjellig) kunne,
Tenkte jeg skulle prøve den,om den var vanskelig. Det var den ikke.Skrev inn "the play takes place in Plaquetown USA" Vips, så står løsningen der.
Og II.69 handlar, og det held eg nesten med Cervantes i, «[d]el más raro», den aller merkelegaste hendinga av alle i forteljinga vår. Hendinga har med Altisidora å gjere, og da kan ein sjølv tenkje seg at her kan alt skje.
I borga er ein katafalk og digre lys, og ei vakker jomfru ligg på katafalken. Det er Altisidora. Våre venner dQ og SP kjem inn som fangar. Presten, står det, tek av SP «la caperuza», som her nok er ei spisslue, men som òg kan vere ei vanleg hette av det slaget Raudhette hadde, og den flittige kommentatoren vår seier at dette er fyrste gongen at denne lua blir nemnd. Ikkje akkurat eit gjennombrot for forskinga, men interessant.
Ein mann vestido a lo romano, «kledd på romersk vis», syng ein song. Her nemner han el cantor de Tracia, altså Orfeus, og Rhadamanthys og Minos, som LAM seier var jueces mitológicos de los infernos, mytolgiske dommarar i helveta. Eg visste ikkje at det var fleire helvete, men det var – eller tenk: er! – det nok, for Lite (i staden for den rette forma Dite (hos W: Pluton) var konge i helveta, eller skal vi héller seie underverdene, kanskje. I alle høve kan desse linjene sikte til “Écloga III” av Garcilaso, som LAM seier vil bli nemnd i neste kapittel. Mannen krev at SP skal bli straffa.
Vi høyrer, hos W, om den hovmodige Nimrod, som hos Cervantes heiter Nembrot. LAM viser til 1 Mos 10, 8–9, der Nimrod ganske riktig er nemnd.
SP blir sint når det kjem oldfruer, det får da vere grenser. Han får ein ørefik av alle. Så skjer det at Altisidora flyttar på seg, og folk ser at ho er i live. SP får skjorter av henne, og så er dei merkelege hendingane over. Nå har vi att eitt kapittel i den nest siste bolken.
Takk for rådet! Eg har lese boka fleire gonger i papirformat, så kanskje eg kunne prøve lydbok denne gongen, ja - ikkje akkurat nå, men når eg kjem dit at David Copperfield står for tur etter KjellGs rekkjefølgje.
Tok det som en selvfølge at jeg så for meg Sylvester mens jeg leste boken. Filmen Har festet seg godt i minnet.
Vi får ta kaffekoppen en annen gang. Hadde vært artig det. Bestandig spennende å se etter om du også har boken.
Peer Gynt går i Radioteatret for tida (f.o.m. 4.3.2012 med reprise påfølgjande måndag!)!
Stilen til examen artium var en lidelse de måtte igjennom, på linje med BCG-sprøyten og marsjmerket i militæret.
BRENDEL
A la bonheur, herr pædagog.
BRENDEL
... Kan De sige mig, herr præceptor, - findes der en afholdsforening i byen? En total-afholdsforening? Det gør der naturligvis.
KROLL
Ja, til tjeneste. Jeg er selv formand.
BRENDEL
Kunde jeg ikke se det på Dem! Nå, da er det ikke umuligt, at jeg kommer hjem til Dem og skriver mig ind for en uges tid.
Ikkje det at eg synest at alle desse uttrykka er så godt sagde, men eg vil registrere det som er opphavet til uttrykk som vi i dag slår om oss med.
Eg skal gjera ætta di tlrik som stjernene på himmelen.
(1 Mos 26,4)
[...] Fordi du gjorde dette og ikkje sparte din einaste son, vil eg velsigna deg rikt og gjera ætta di talrik som stjernene på himmelen og som sanden på havsens strand.
(1 Mos 22,16f.
Så førte han Abram ut og sa til han: 'Sjå opp mot himmelen og tel stjernene, om du kan telje dei!' Og han sa: 'Så takrik skal ætta di bli!'
(1 Mos 15,5)
Eg lèt ætta di bli som støvet på jorda. Kan nokon telje støvet på jorda, skal di ætt òg kunne teljast.
(1 Mos 13,16)
God bok fra 1973. Leste den for mange år siden. Har også sett filmen noen ganger. Tok den fram igjen nå og plutselig hadde jeg lest 60 sider. Er i Egersund på powerpoint kurs denne helgen.
Slik var fyrsteinntrykket mitt òg, men så begynte eg å sjå parallellane mellom samfunnet der og garden og heile Mexico og revolusjonen for hundre år sidan - og så vart boka mange, mange hakk betre: Ein stor roman om undertrykking og motstand! Her er kommentaren min.
Takk for uttrykket "KjellGs rekkefølge" - men eg har ikkje gjort anna enn å følgje Dickens' eiga rekkjefølgje (bortsett frå at eg før jul i 2011 la inn A Christmas Carol slik at vi kunne nyte denne forteljinga på den tida av året der ho best høyrer heime; forteljinga om Scrooge er forresten på plass der ho kronologisk bør stå nå).
Det gleder meg at medlesarane går sine eigne vegar og ligg føre initiativtakaren i løypa!