for det som er fått i vondskap, i vondskap tapes.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

[...], men et vakkert minne fra barndommen er kanskje den aller beste oppdragelse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg er den gode gjetaren.

[Joh 10,11]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[...], eg er ikkje av denne verda.

[Joh 8,23]

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... men de skal døy i synda dykkar.

[Joh 8,21]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Cuando [Guillermo Valencia (1873–1943)] ingresa al seminario de Popayán, aprende latín, griego y otros contenidos del pensamiento griego que, según él, le facilitaron el dominio de claridad, la síntesis y la mesura en su oficio de poeta.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg er lyset i verda.

[Joh 8,12]

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den av dykk som er utan synd, kan kaste den første steinen på henne.

[Joh 8,7]

Godt sagt! (3) Varsle Svar

La burguesía exige una poesía más y más aislada de la realidad.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Epilog II For et øyeblikk ble løgnen sannhet

Aljosja dreg til Mitja på sjukehuset. Etter ei stund kjem Katja, og etterpå Grusjenka. «Men det er ikke du som trenger min tilgivelse, men jeg som trenger din», seier Katja til Mitja. Grusjenka vil ikkje tilgi Katja. Nykelreplikken er vel noko Aljosja seier til bror sin tidleg i kapittelet:

Gjennom lidelse ønsket du å bli gjenfødt til et nytt menneske. Men
hvis du tar på deg dette tunge martyrkorset, vil du bare føle skyld i
ditt indre. Og denne skyldbevisstheten vil kanskje være en større
hjelp til å bli et nytt menneske enn dine kvaler der borte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det gikk en liten flokk av kamerater
i tog engang i kalde mai-gater,
mens vinden smalt i strie, røde flagg.
Fra messingblanke horn og dype trommer
steg sangen første gang til værs: Vi kommer
mot fremtiden i slitte søndagsplagg!

Til hverdags bodde de i slitte gråbeingårder.
Men etter vintrer kommer alltid vårer,
da ikke bare trærne skifter ham.
Og menn og kvinner, barn og gamle koner
sang med på hvert sitt språk til samme toner.
- For første mai steg menneskene fram.

Og han som ellers lempet kull på bryggen,
og hun som vasket trapper året rundt,
fikk denne dag i året rettet ryggen.
Og håpet våknet, krevende og sunt.
Velsignet denne lyse dag, da blodet
slo ut mot slavekår og nederlag
i livet, og da alle løftet hodet.
For første mai er menneskenes dag.

Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde
på alles rett til levelige kår.
Og de som stod på fortauet og glodde,
ble ofte med i toget neste år.
Slik ynglet drømmene, mens våren grodde.
Og første mai ble menneskenes vår.

Så kom den trygge lykkelige tiden
da dagen var en bølgende appell
av røde faner. Det var dengang striden
var så selvfølgelig som livet selv.
Hva hendte siden? - Meget hendte siden.
Men mennesket består allikevel.

Europa ligger mørklagt, kamerater.
Vår fremtid er en dyster tunnelgang,
der blinde skapninger går rundt og hater
og rovdyr ligger lurende på sprang.
Men det er lys og fest i andre gater,
der mennesket står fram for første gang.

Og vi vil være med og bygge broen
fra oss til dem. Så lenge det er noen
som bærer i sitt hjerte livets frø
av kjærligheten, tilliten og troen,
kan menneskene aldri, aldri dø!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Så fint at de Beauvoir har valt eit sitat frå Karamasovbrørne som motto for Le sang des autres, denne store romanen om ansvar: Når starets Sosima får den siste oljen og talar til dei som er samla i cella, seier han nemleg dette: «Dere skal elske hverandre, […]. Dere skal elske Guds folk. […] hver enkelt av oss er skyldig for alle og for alt på jorden, […] hvert enkelt menneske er skyldig for alle mennesker og for hvert enkelt menneske på jorden. […] Vær ikke redd for synden om dere bare erkjenner den og føler oppriktig anger.»

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Chacun est responsable de tout devant tous.

Dostoïevski

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For han hadde sjølv vitna om at ein profet ikkje blir æra på sin eigen heimstad.

[Joh 4,44]

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Epilog I Planer om å redde Mitja
Så kan vi jo spørje: Korfor blir han dømd skyldig? Har det samanheng med noko vi har lese tidlegare? Da starets Sosima fekk den siste oljen og tala til dei som var samla i cella? Da sa han:

«Dere skal elske hverandre, […]. Dere skal elske Guds folk. […] hver
enkelt av oss er skyldig for alle og for alt på jorden, […] hvert
enkelt menneske er skyldig for alle mennesker og for hvert enkelt
menneske på jorden. […] Vær ikke redd for synden om dere bare
erkjenner den og føler oppriktig anger.»

For, meiner i alle fall Dostojevskij, vi er alle skyldige. Her, i det fyrste kapitlet i epilogen, møter vi Aljosja, som går til Katerina Ivanovna, som på si side er klar: Mitja må få hjelp til å flykte. «Han som sitter i fengsel», seier ho, med tanke på Mitja, «er ikke i stand til å lide, er vel han i stand til å lide? Nei, slike som han lider aldri!»

Og så er det lidinga som er heile poenget med livet hos Dostojevskij …

Godt sagt! (2) Varsle Svar

De rumbo en rumbo, en estas andanzas de desterrado, llegué a un país que no conocía entonces y que aprendí a amar intensamente: Italia. En ese país todo me pareció fabuloso. Especialmente la simplicidad italiana: el aceite, el pan y el vino de la naturalidad. Hasta aquella policía... Aquella policía que nunca me maltrató, pero que me persiguió inansablemente. Era una policía que encontré en todas partes, hasta en el sueño y en la sopa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

VI.12.XIV Bøndene holdt stand
Dette er siste kapitlet før epilogen. Forsvararen har gjort inntrykk på forsamlinga, og statsadvokaten lyt ta til motmæle for å forsvare tradisjonelle verdiar:

Men hvis et fadermord bare skal være en fordom, og hvis hvert barn
skal spørre sin far: 'Far, hvorfor er det min plikt å elske deg?' –
hvordan skal det da gå med oss, hvordan skal det da gå med samfunnets
grunnvoller, hvor skal da familien da ta veien? […].'

Det er som å høyre pastor Manders i Ibsens Gengangere. Så dømmer da òg juryen Dmitrij skyldig – men forteljaren hugsar ikkje klart kva som vart sagt. Den dømde hulkar; «Det var nesten som om han hadde fått en ny, fremmed stemme, – Gud vet hvor han hadde fått en fra.» Ja, kanskje nettopp Gud ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Reidun SvensliBertyTor Arne DahlBjørn SturødHilde H HelsethStine AskeAnniken RøilIna Elisabeth Bøgh VigreLinda RastenRoger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenAlice NordliElisabeth SveeStig TEivind  VaksvikTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikLars MæhlumMarit AamdalTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H HoelBjørg L.Bente