Kanskje noen av disse kan passe.

Jeg har sett på The Silent wife, men ikke lest den ennå.
Her er noen utdrag fra noen anmeldelser:

"Sharp, witty, dark as hell and totally engrossing... A worthy rival to Gone Girl in its psychological complexity and accomplishment" DAILY MAIL

Beautifully written and superbly paced, not to mention full of ingenious twists. Fans of Gone Girl will love it" SUNDAY MIRROR

Min bestefar sa alltid at det finnes to typer mennesker: De som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen. Konkurransen er mye mindre der.
Indira Gandhi

Verden er full av villige mennesker. Noen er villige til å arbeide, de andre til ikke å hindre dem.
Robert Frost

När fjärde ljuset brinner
vi hämtar julegran
och alla människor räknar:
dan före dan före dopparedan

Det er siste adventshelg og julekvelden nærmer seg stadig. Jeg lader fortsatt opp til jul, her blir det derfor sport, julemusikk, film og selvfølgelig bøker. Vanligvis er jeg ikke stor fan av klissete, romantiske komedier, men innerst inne så er det muligens en ørliten jente som av og til håper og tror at verden er sukkersøt og at alt går bra. En gang i året slipper jeg henne løs, denne gangen ved å se på julefilmene "The gift of the Magi" og "Mirakelet på Manhatten". Nicholas Nickleby skal jeg også prøve å få sett.

Boken jeg holder på med denne helgen er Tusenfryd av Kristina Ohlsson. Dette er en krim etter mitt hjerte, spennende og samfunnsbevisst.
Det blir selvfølgelig noen julete bøker også, både Julens stemninger dikt, sanger og fortellinger og Julegleder ligger ved siden av. Begge har små noveller og sanger som passer bra som oppladning til jul. Jeg gleder meg spesielt til "Piken med svovelstikkene", Fra "Pickwick-klubbens etterlatte papirer", fra "Det vesle huset på prærien" og "En julefortelling" av Dostojevskij.

God helg, god advent og en litt for tidlig god jul :-)

En god forenkling viser dyp forståelse.
Erik Lerdahl

Man må slite for at ting skal skje av seg selv

Erik Lerdahl

Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.

Den gamle nissen

Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Hvor ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid.
Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå er det forbi.

Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.

Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn,
Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.

De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le.
Han lo og tørket tåren av – til slutt han danset med.

Margrethe Munthe

Giftighet

Nå er heller ikke
regnet rent? Noen sier
at regnet er giftig.
Hva skal vi vaske
regnet med?
Kanskje med vaskepulver,
et imøtekommende
vaskepulver, men noen sier
at vaskepulver er giftig.

Ernst Orvil

Livet dytter oss rett fram, og det er ingen rasteplasser å ta en pause på underveis, ingen rundkjøringer der vi kan snu og dra tilbake.

Marie-Sabine Roger

I diktet Døde foreldre opplever jeg foreldre som lever gjennom sine barn og kanskje uselvstendige personer. Eller er dominante/krevende som krever full oppmerksomhet fra sine barn. Slik leser jeg diktet akkurat nå.

Iflg Foreldres Kjærlighet er basert på normal foreldre/barn. Hvor minnene bevares lenge etter foreldrenes bortgang og blir brakt videre til neste generasjon.

Kanskje er jeg på villspor.

Penger er bedre enn fattigdom - om ikke annet, så av økonomiske grunner.

Woody Allen

Pelle Erobreren
Dette storverket av Nexø er ein roman i fire deler som først kom ut på starten av 1900-talet.(1906-1910)

I 1877 kjem eit skip til Bornholm, Danmark. Mellom passasjerane er 8 år gamle Pelle og faren, Lasse. Dei har reist frå Sverige, frå naud og fattigdom, og ber med seg draumen om eit betre liv.
Men - å få arbeid er lettare sagt enn gjort. Lasse må seie ja til det minst attraktive, og får arbeid på Stengården. Det viser seg raskt at dette ikkje er svaret på draumane deira. Arbeids-og levevilkåra på Stengården er nesten føydale, arbeidstakarane lever som dyr med elendige butilhøve, dårleg mat, og lange, harde arbeidsdagar. Men, sidan nauda er stor, må dei takke til.
Alle tilløp til opprør vert slått hardt tilbake.
Pelle innser meir og meir at far Lasse ikkje er den sterke faren som han skulle ynskje. I staden er det Pelle som ofte må ta støyten for han.

Dei to første delane av romanen følgjer vi ungguten Pelle og faren i deira harde kvardag, og Pelle sitt strev for å få noko betre.
I dei to siste delane er Pelle vaksen, han forlet landsbygda og faren, og prøver lukka i byen. Nauda er stor også der, og han må tole mange skuffelsar og mykje motgang, svolt og naud.
Likevel gir ikkje Pelle opp, han drøymer om at verda skal bli betre for dei som lever nedst nede på rangstigen, han vel å kjempe for det han trur på.

Boka gjer inntrykk, levekåra som var småfolket sin kvardag her nord for meir enn 100 år sidan er nesten utenkjeleg for oss som lever i den rike delen av verda.
Nexø skriv godt, og han viser sterk sympati for miljøet han skildra, som skal vere delvis sjølvbiografisk.
Personleg fekk eg ikkje like mykje ut av fjerde delen, utan at den er mindre god av den grunn.
Av meg fekk boka terningkast 5

Den Oscarpremierte filmen om Pelle Erobreren av Bille August frå 1987 gav også mykje!

Må elles nemne at eg las "Ditte menneskebarn" av same forfattar for mange år sidan, den gjorde også sterkt inntrykk.

Juledraum

Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.

Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad

Da er jeg ferdig med 1984 og jeg må si at jeg har vært begeistret gjennom det meste av boka, men på slutten så falt jeg litt av. Etter å ha lest den ferdig sitter jeg faktisk igjen og er litt forvirret. Jeg er usikker på om det er meg eller boken, men jeg synes desverre ikke siste delen holdt samme nivå som de andre.

Første delen synes jeg var en fin og informativ innledning, andre del synes jeg inneholdt de menneskelige aspektene og følelsene som en bok bør ha, men når jeg kom til tredje del så mistet jeg litt fokuset. Historien i seg selv var grei, men jeg er usikker på hva Orwell ville med dette. Nå sitter jeg her som et spørsmålstegn og lurer på hva som skjedde. Gikk jeg glipp av noe eller var det noe jeg ikke forsto?

Dette er helt klart en bok som må fordøyes så forhåpentligvis skjønner jeg litt mer etterhvert.

"My one regret in life is that I am not someone else."

Woody Allen

Politisjefen i en sydstatsby ga meg en gang et fullstendig signalement av en fyr, like til en føflekk på halsen, men glemte å nevne at mannen hadde bare én arm.

Dashiell Hammett

Ja her finner du perler på en snor. Det rare ved det er at vi leser og oppfatter sitatene, ordtakene forskjellig hver dag.

Å forstå sin alder er å forstå dens gleder.
Winston Churchill

Vise menn snakker fordi de har noe å si, tåper fordi de må si noe.
Platon